Riksmålsforbundet reagerer på Liedutvalgets forslag om å redusere antallet norsktimer i den videregående skolen. Dette står i sterk kontrast til den nye språkloven hvor målet nettopp er å styrke norsk språk og verne det mot domenetap til engelsk.
Å mestre morsmålet er en forutsetning for annen læring. Norskopplæringen må prioriteres, ikke svekkes, mener Riksmålsforbundet. (Foto: Dreamstime)
Liedutvalgets rapport har vært ute på høring, og Riksmålsforbundet er blant høringsinstansene. Utvalget ble nedsatt i 2017 og avleverte sin innstilling «Med rett til å mestre» i desember 2019. Utvalget hadde som oppgave å komme med «forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring».
Riksmålsforbundet mener det er galt å favorisere engelskfaget på bekostning av norskfaget, men skriver i sitt høringssvar at Liedutvalget også kommer med fornuftige anbefalinger for norskfaget.
Les hele høringsuttalelsen fra Riksmålsforbundet:
Riksmålsforbundet vil i denne høringsuttalelsen kommentere kun det som er relevant for norskfaget. Liedutvalget har gjort et grundig arbeid med å kartlegge svakhetene i dagens videregående opplæring og kommer med mange fornuftige råd. Riksmålsforbundet vil ikke gå nærmere inn på alle de pedagogikk-faglige konklusjonene, men vil som språkorganisasjon kommentere noen av dem.
På ett punkt vil vi protestere. Det gjelder forslaget om å redusere antallet norsktimer «noe» og øke antallet engelsktimer. Dette blir desto mer uforståelig nettopp nå som Stortinget skal vedta en ny språklov hvor det overordnede målet nettopp er å styrke norsk språk og verne det mot domenetap til engelsk. Liedutvalgets favorisering av engelsk står i direkte kontrast til regjeringens initiativ til å løfte frem norsk språk og de fem mindretallsspråkene.
Tverrpolitisk mål å styrke norsk
Riksmålsforbundet protesterer også mot selve premisset i Lied-rapporten for å redusere norskopplæringen, nemlig at elevene kan for lite engelsk når de går videre til høyere utdannelse. Lied-rapporten argumenterer med at engelsk har styrket sin stilling innen akademia de siste årene, og at engelskopplæringen i den videregående skolen dermed må intensiveres. Det er ikke galt å styrke engelskundervisningen, men det må ikke gå på bekostning av norskfaget, som uansett er hardt presset med et stort innhold.
Lied-utvalget tar det her for gitt at vi legger oss flate for engelskens inntog på norske universiteter og godtar det økende domenetapet for norsk språk. Det er tvert imot tverrpolitisk enighet om å motvirke dette og arbeide aktivt for å utvikle og styrke norsk fagspråk. Dette er også et hovedmål i regjeringens nye språklov.
Man kan heller vri på Liedutvalgets argument og påpeke at nye studenter trenger bedre ferdigheter nettopp i norsk. Universiteter og høyskoler klager på at studentenes norskkompetanse fra den videregående skolen er for dårlig. Å mestre morsmålet er en forutsetning for all annen læring, og opplæringen i vårt norske hovedspråk må prioriteres, ikke svekkes.
Fornuftig om sidemålsspørsmålet
Men utvalget kommer også med fornuftige anbefalinger for norskfaget. Et positivt forslag er å innføre programfag i norsk hvor interesserte elever kan fordype seg i fagets ulike disipliner. Det kan bli et kjærkomment tilbud til språkmektige elever og elever som er særlig interessert i norsk kultur og litteratur.
Etter Riksmålsforbundets mening burde den skriftlige delen av sidemålsopplæringen også kunne organiseres som et valgfritt programfag. Elever som har behov eller interesse for å lære å skrive på sidemål, ville da få anledning til dette. Den obligatoriske delen av sidemålsopplæringen kunne så konsentrere seg om å lese og forstå sidemålet. Det viktigste for de aller fleste elevene er å mestre hovedmålet, og det vil ikke minst hjelpe de svakeste elevene å kunne konsentrere seg om det.
Liedutvalget begrenser seg til å foreslå moderate endringer når det gjelder sidemålet, men også disse vil etter vår mening gå i riktig retning. En foreslått mulighet er å slå sammen karakteren i norsk til én skriftlig og én muntlig karakter. Da vil man slippe tidkrevende vurderingspress og vitnemål hvor eleven kan få opptil seks karakter i norsk. Et annet fornuftig forslag er å avslutte sidemålet tidligere, f. eks. i Vg2.
Bedre integrering med mer obligatorisk norskopplæring
Riksmålsforbundet ser også positivt på at utvalget tar opp svakheter ved språkopplæringen for elever som har vokst opp utenfor Norge. Utvalget beskriver det som «problematisk at elever med svake norskferdigheter kan velge vekk opplæring de trenger for å være kvalifisert», og foreslår derfor å innføre norsk språkopplæring som obligatorisk innføringsfag for elever som trenger det. Riksmålsforbundet mener at norskopplæringen for innvandrere er avgjørende for god integrering og støtter utvalgets argumentasjon på dette punktet.