• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Rapport fra hverdagen med NRKs språksjefer

Rapport fra hverdagen med NRKs språksjefer

27/07/2022 AV Terje Sølsnes

NRK-veteran Terje Sølsnes savner den språklige standarden Finn-Erik Vinje ivaretok som kringkastingens språkkonsulent i over 20 år. Siden har det sklidd ut.

Finn-Erik Vinje stod for en språklig standard i NRK. Der slapp man ikke unna! forteller Terje Sølsnes. Normert bokmål og nynorsk gjaldt i riksdekkende nyheter og i programpresentasjoner. Nå kan alle medarbeidere snakke «slik det er naturlig for den enkelte.» (Hovedbilde: Anne Liv Ekroll)

I 25 år arbeidet jeg i NRK. Jeg snakket riksmål hele tiden – så sant det var mulig og «lovlig» (uten noen form for ros eller blomster fra riksmålets høvdinger, men det kan jeg leve med. Odd Nerdrum var den eneste som positivt bemerket det.).

Bortsett fra utlån til Barne- og ungdomsavdelingen for å lage barne-TV og noen sesonger i Underholdningsavdelingen for å lage «God morgen, Norge!» med Toppen Bech, satt jeg ellers i Fjernsynsdirektørens stab. Jeg var plassert i Presentasjonen, og jeg var i flere år språkkontakt der.

Finn-Erik Vinje var hele NRKs språkkonsulent (for bokmål), og en meget god mann for institusjonen, slik jeg ser det. Jeg var ikke enig i alt han sa og gjorde, men han var helt vesentlig for å opprettholde en språklig standard i NRK. Der slapp man ikke unna! Alle som skulle snakke i radio eller TV, fikk tilsendt de månedlige depesjer, skrevet på grønt eller gult papir for at de ikke skulle forsvinne i all annen inngående (fysisk) post.

En fast hånd

Det var generelle språkråd, og det var direkte pekefinger hvis noen ikke klarte å holde orden på det gode, norske språk. Vi som arbeidet innen presentasjon, informasjon og/eller riksdekk-
ende nyhetssendinger, skulle holde oss til et normert bokmål eller nynorsk. Så enkelt – og så vanskelig. Det skulle være slik at hvis en seer eller lytter lurte på hvordan et ord skulle uttales korrekt på norsk, så kunne vedkommende bare høre på oss, så fikk han eller hun svaret.

Finn-Erik Vinje var språkkonsulent for bokmål i NRK i over 20 år, fra 1971 til 1993. Etter det forsvant tydeligvis interessen for å opprettholde samme standard.

Ny språkkonsulent med én kjepphest

La meg fortelle: Det kom inn en ny språkkonsulent, jeg skal ikke nevne navn, men jeg husker svært godt vårt første møte. Vedkommende hadde et hovedmål, en viktig meddelelse. Da EF (Det europeiske fellesskap) ble omdannet til EU (Den europeiske union), skjedde dette i en by i Nederland. Byen heter Maastricht, og uttalen av denne byen var det som opptok den nye språkkonsulenten mest av alt. Han hadde flere ganger hørt den uttalt som Maa-schtricht, og det ville han ikke ha noe av.

Han fortalte av byens navn var sammensatt av to ord, elven ‘Maas’ og ordet ‘tricht’, så uttalen skulle være Maas-tricht, uten sch-lyd. Disse to ordene hadde ikke noe med hverandre å gjøre og skulle altså uttales deretter. Ja vel, fin informasjon, alt forstått og oppfattet, en helt kurant meddelelse! Tusen takk! So far, so good, som det så fint heter. Samtidig som jeg forsikret ham om at alle ville gjøre sitt ytterste for at det heretter skulle bli korrekt, takket jeg igjen for den opplysningen han ga om sammensatte stedsnavn, nemlig at han så tydelig mente at stedsnavn sammensatt av to eller flere ord, lydmessig ikke skulle gå over i hverandre.

Os-lo og Oschlo

Ingen er jo overhodet i tvil om at vår egen hovedstad er sammensatt av to ord, ‘Os’ og ‘lo’ (jeg går ikke inn på betydningen av ordene her), og jeg konkluderte som en konsekvens av hans hovedmeddelelse at uttalen Os-lo er den eneste rette og korrekte, og at Oschlo er feil. Det kom ingen bekreftelse fra ham, møtet falt bare sammen.

For meg – og mange med meg – var dette uansett en viktig avklaring, og jeg var svært glad for at dette ble understreket så sterkt av hans opprinnelige innlegg.

Ny beskjed: Snakk slik det er naturlig for deg

På skjermen i 25 år: Terje Sølsnes med Bent Stiansen i programmet Kokkekamp. (Foto: NRK/Bengt Wilson)

For moro skyld la meg allikevel tillegge, som en kuriositet, litt mer om språkkonsulentene i NRK etter Finn Erik Vinje. Kun én annen gang var jeg i kontakt med Maastricht-konsulenten, og det fordi noen gjerne ville ha klarhet i uttalen av Kinas hovedstad. Den er for øvrig også sammensatt av to ord, Beijing betyr «nord-hovedstad» på mandarin-kinesisk. Vi hadde gjennom årene kalt byen Pe-KING, så PE-king, deretter Bei-DSJING og BEI-dsjing. Hva ville han anbefale? Han sa vi burde si BEI-jing (med ren j-lyd).

Senere fikk vi enda en ny språkkonsulent. Hun sa kun at alle bør snakke slik det er naturlig for den enkelte, uten tanke på normering.

Min oppsummering er: Det er ikke vanskelig å savne fastheten hos Finn-Erik Vinje.

Denne artikkelen er også publisert i tidsskriftet Ordet nr. 1, 2022.

Arkivert Under: Ordet Tagged With: dialektbruk i NRK, Finn-Erik Vinje, NRK, NRKs språksjef, Terje Sølsnes

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]