Helene Uri lanserer ukens vinner
Nyord: Nå er Akademiets Store Ordbok på Nitimen. Hver torsdag kårer Helene Uri en ukesvinner som har funnet det beste nyordet.
Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) feirer jubileumsåret 2014 med kampanjen 2014 nyord i 2014. Det nye nettstedet naob.no gir en forsmak på den digitale ordboken som vil komme i 2017 ved å gi et innblikk i redaksjonens arbeid med å samle inn språkets nyord. Arbeidet profileres gjennom NRKs Nitimen med Helene Uri som hver torsdag omtrent kl. 09.30 kårer ukens vinner.
Gevinsten for ukens vinner er at vinnerens nyord kommer med i Akademiets Store Ordbok og at vinneren får navnet sitt sammen med de andre vinnerne i ordbokens utdypende tekst.
Før sommeren var vi kommet opp i 915 nyord på nettstedet, så dugnaden ligger godt an til å nå sitt mål på 2014 nyord i løpet av året.
En typisk ukevinner:
trolle = opptre i et sosialt medium på nettet (Facebook, Twitter, Wikipedia e.l.) bare for å provosere, lage kvalm. Ordet henger sammen med substantivet troll = en som troller, også kalt netttroll. Dette er nye betydninger av gamle ord. Som for mange IT- og Internett-termer er dette nye lånt inn fra engelsk. Morsomt da at det engelske ordet troll opprinnelig er lånt fra de nordiske språkene, ikke usannsynlig norsk. Så her har vi hatt lånepingpong. Foreslått uavhengig av hverandre av Margrete Østerud og Irene Mæland.
Utforsk nyordene
Nettstedet til Akademiets Store Ordbok, naob.no, byr på knappen «Utforsk nyordene» som gir tilgang til nyordmaterialet etter en rekke akser:
• Fagområde (domene) som nyordet stammer fra, f.eks. idrett, musikk og IT, men også felter innen dagliglivet som klær, mat og adferd. Blant nyordene innenfor emnet adferd finner man f.eks.: ammepoliti, alfahunn, avstikk, blodfan, curlingforeldre, dobbeltkommunisere, feige (ny betydning).
• Gammelt innhold, ny innpakning − om nyordet erstatter eller brukes for å unngå en eksisterende betegnelse (vitenskaper istedenfor vitenskapsmann, spisse (organisasjonen) istedenfor nedbemanne), om nyordet betegner et helt nytt fenomen (nettbrett, fedrekvote, fracking), eller om det betegner et fenomen som også har eksistert tidligere, men uten betegnelse (bakrom, døgne, snørring).
• Helt nytt? – om hele ordet er nytt (som pinjata), eller kun en betydning av et eksisterende ord (som eie = ‘være suveren’), eller kun et uttrykk med et eksisterende ord (som boks brukt i tenke utenfor boksen).
• Kreativt? – om nyordet er dannet på en språklig kreativ måte, f.eks. fleksitarianer dannet av fleksibel og vegetarianer, metroseksuell dannet parallelt til heteroseksuell.
• Orddanningsmåte − f.eks. sammensetning (som monobryn), initialord (som AUV), avledning (som dødse), eller bare rotord (som bling).
• Ordklasse − f.eks. substantiv (gjelder de fleste nyord), verb, adjektiv, interjeksjon.
• Språk som nyordet stammer fra, for de fleste nyord engelsk, men også språk som svensk (tankesmie), tysk (weissbier) og urdu (tert).
• Spøk eller alvor? – om nyordet har et humoristisk tilsnitt (som bunadspoliti).
• Stil (språklig bruksområde) som nyordet er hentet fra, f.eks. slang, banning, barnespråk (sexe).
Skarpe nyordjegere
I den senere tid har det vokst frem en flott liten gruppe med ivrige nyordjegere, som har forstått hva slags ord Akademiets Store Ordbok er ute etter, og de leverer ofte og godt. Redaksjonen for Akademiets Store Ordbok har fått en forlenget arm! Ved årets slutt vil vi trekke frem «årets skarpeste nyordjegere» – de fem som har fått flest ord inn i Akademiets Store Ordbok.
Hva er «nyord»?
Lesere av Ordet er mer ordinteresserte enn de fleste. Kanskje noen kunne tenke seg å bidra? Bidrag leveres på nettstedet naob.no. Her kommer en kort innføring i hva vi er ute etter:
• Hva menes med «nyord»? Sagt enkelt vil nyord si ord som er kommet inn i språket i den senere tid.
• Hva menes med «ord»? Nyord trenger ikke være enkeltord. Vi regner også med nye uttrykk (flerordsfraser) der eksisterende ord inngår, f.eks. ikke den skarpeste kniven i skuffen, og nye betydninger av eksisterende ord, f.eks. «utstikkende fløy på lufthavnbygning» som en ny betydning av ordet pir.
• Hva menes med «kommet inn i språket i den senere tid»? Et typisk nyord i NAOB vil være et ord som har hatt et markant oppsving i bruk etter år 2000. Det kan godt ha forekommet i norsk også før 2000, men da ikke som en del av allmennspråket, av norsk slik folk flest uttrykker seg. Ordet multiresistent har nok eksistert i medisinsk faglitteratur et stykke tilbake i tid; avgjørende i vår sammenheng er at det har krysset grensen til allmennspråket i løpet av de siste årene og blitt vanlig nok til å forsvare en plass i en allmennordbok som Akademiets Store Ordbok. Mange hete moteord er gode nyordskandidater selv om de kan ha levd et stille liv i norsk i en del år: kunnskapsbasert, prokrastinere, sinnemestring. Typisk for våre nyord er at de gjør sin «ordbokdebut» i Akademiets Store Ordbok.
Ukevinnerne
Uke 1 bonusbarn
Uke 2 medmor
Uke 3 læringsliv
Uke 4 komfortsone
Uke 5 hjernefrys
Uke 6 sexe
Uke 7 forholdisme
Uke 8 palle (verb)
Uke 9 skrell (ny betydning)
Uke 10 konge (adjektiv)
Uke 11 klein (ny betydning)
Uke 12 chille
Uke 13 trolle
Uke 14 i-landsproblem
Uke 15 prokrastinere
Uke 17 i vater (ny betydning)
Uke 19 onepiece
Uke 20 slash (ny betydning: eller)
Uke 21 gruse
Uke 23 bryterrygg
Uke 24 gaffe
Uke 25 utsmarte
Av Petter Henriksen
Prosjektleder for Akademiets Store Ordbok
Denne artikkelen er hentet fra Ordet 3/2014.