• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / FAQs / «På en måte»: Om overdreven bruk av fyllord

«På en måte»: Om overdreven bruk av fyllord

14/02/2018 AV

Fyllord kan ha en naturlig funksjon, men de stikker seg uheldig ut hvis man overdriver bruken.

Spørsmål: Jeg har en venn som sier «på en måte» veldig ofte. Han kan for eksempel si: «Jeg kan på en måte tenke meg at det på en måte er vanskelig å på en måte få dem til å forstå det, det blir på en måte litt rart.»  Jeg har konfrontert ham om dette. Han tok det med fatning, men virket overrasket. Han er nok ikke klar over hvor ofte han sier det.
På hvilken måte skal han på en måte klare å slutte med det, på en måte? Finnes det noen gode avvenningsteknikker?

Svar: Det er prisverdig at du benytter anledningen til å forbedre medmennesker som har den uvanen. De er mange, så jeg tror ikke at selv en hel misjonsbevegelse ville nytte, men hvis hver og én virker i sin lille krets, må det vel ha virkning. Det er muligens skrevet noe om emnet av talespråksforskere; jeg kan bare si hva jeg tror og mener.

Som terapi vet jeg altså ikke mer å anbefale enn den du driver. Har du mulighet til å gjøre lydopptak av ham/henne, vil det formodentlig
virke ekstra godt. En av mine lærere på studentfaglinjen ved Oslo Handelsgymnasium i 1955 hadde for vane å snakke hele timen. Ingen ble hørt i leksen, og karakterer ble gitt ut fra skriftlige prøver. I sine enetaler la han inn mengder med «altså», uttalt «esså» med knapt hørbar e. Det var så påfallende at vi av og til – stygge som vi var – talte opp hvor mange ganger det skjedde i løpet av en skoletime. Vi brukte den vanlige metoden, satte fire loddrette streker og én tversover og fikk altså enheter på fem, som lett kunne summeres ved timens slutt. Det dreide seg oftest om mellom 50 og 100.

Snakker fortere enn de tenker

Det er åpenbart at folk snakker betydelig fortere i dag enn for et par generasjoner siden. Mest merkbart er det når de snakker offentlig, altså sier noe i en debatt eller et intervju i et etermedium. Det er dessuten åpenbart at mange snakker fortere enn de tenker, og de trenger pauser (som de tar seg ganske fritt og ikke alltid ved setningsskille eller ellers hvor det bør være en liten stans). Så synes de vel at pausen bør fylles med et eller annet.

Les også: Trenger vi småord som da, altså, vel, visst og jo?  

For å ta dette først: troen på at pauser alltid må fylles, at alltid et eller annet må lyde. Mest typisk viser det seg i radio og fjernsyn. Når et program er slutt, går det ikke et sekund før man smeller i med noe uvedkommende musikk eller annen lyd, eller helst annonserer neste program. Vi må ikke få et øyeblikks ro. At et program i radio og fjernsyn kan være av en karakter som krever noen sekunders stillhet etterpå, faller ikke noen inn, hverken på Marienlyst eller andre steder. Av samme type er bakgrunnslydene når f.eks.  et program annonseres eller når de viktigste dagsrevyinnslagene nevnes innledningsvis. I noen tilfeller er forstyrrelsene så sterke at det er vanskelig å oppfatte hva som sies. Kanskje er det ikke meningen at vi skal oppfatte det – bare bli nysgjerrige på det. Jeg vet det ikke, men jeg tror det er påvirkning fra utlandet, fra radio og fjernsyn hvor kanalene i hektisk konkurranse sender døgnet rundt, hvor påtrengende reklameannonsering preger hverdagen, avbryter programmene og hvor opplesere selv i ordinære nyhetssendinger synes de må snakke som om de refererer en spennende fotballkamp e.l. Altså: Det må stadig høres noe. Ikke et sekunds stillhet. Videre! Videre!

Frykten for pauser

Pausefyllet er av en annen karakter, for så vidt som den talende produserer det selv, men det springer ut av samme behov for å la seg høre – at det alltid må være noe lyd. Ikke et sekunds stillhet. Det vanligste fyllet er en æ-lyd. Den kan være lang og sterk og automatisk og lyde som om den var bestemt og betydningsfull; man setter altså i med en kraftig ææææ når man er kommet til punktum eller en tilsvarende pause. Eller æ-en kan være kortere og lydsvak og opptre både mellom og inne i ord, f.eks. når en nyhetsreporter sier «strids æ vognene» og regjernings æ styrkene». Enkelte har gjort dette til en vane, og det skjer selv om ikke talen er spesielt rask. Noen intervjuobjekter kan tydeligvis ikke begynne en setning uten en kort æ-lyd. Så vidt jeg har observert, knyttes æ-lyden særlig lett til konjunksjoner (setningsinnledende ord), hvor jo en forberedende pause ofte er nødvendig. Altså f.eks. «men-ææææ», «at-ææææ», og-æææ». En med bedre rede på saken kan sikkert si om noen av disse æ-typene er en påvirkning fra angloamerikansk taleskikk. Det skulle ikke forundre meg om så var tilfellet.

Opprinnelig funksjon blir borte

Til slutt «ditt tilfelle». Den opprinnelige forklaringen» er nok at tempoet er høyere enn det som tankevirksomheten klarer å følge med på; de som har vanen, sier jo ikke «på en måte», men «pmåte», men noen tar seg riktignok tid til å si «pmåteeeee» eller «pmåtæææææ» Noen bruker som nevnt «altså», uttalt «esså». Noen engelsktalende (især når de ikke kan språket godt nok eller er usikre på hva de skal si eller mene) bruker «I mean». Opprinnelig kan alle disse uttrykkene ha vært brukt til å modifisere utsagnet, altså til å vise at man ikke uttaler seg bestemt eller autoritativt eller at man i farten ikke har funnet det rette ord for tanken, men brukt slik som mange nå bruker det av vane, betyr det ingenting.

Familie og nære venner kan man godt gjøre oppmerksom på uvanen, slik du har gjort, og oppfordre til å snakke roligere. Man får ta det pent, kanskje be vedkommende lytte oppmerksomt på andre som har samme uvane? «Pmåte» er visstnok mest utbredt blant unge og yngre; de bør tåle å få råd om slikt, også av en skolelærer.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

(Illustrasjon: Fotolia.com/Stig Michaelsen)

ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT