• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / FAQs / «På en måte»: Om overdreven bruk av fyllord

«På en måte»: Om overdreven bruk av fyllord

14/02/2018 AV

Fyllord kan ha en naturlig funksjon, men de stikker seg uheldig ut hvis man overdriver bruken.

Spørsmål: Jeg har en venn som sier «på en måte» veldig ofte. Han kan for eksempel si: «Jeg kan på en måte tenke meg at det på en måte er vanskelig å på en måte få dem til å forstå det, det blir på en måte litt rart.»  Jeg har konfrontert ham om dette. Han tok det med fatning, men virket overrasket. Han er nok ikke klar over hvor ofte han sier det.
På hvilken måte skal han på en måte klare å slutte med det, på en måte? Finnes det noen gode avvenningsteknikker?

Svar: Det er prisverdig at du benytter anledningen til å forbedre medmennesker som har den uvanen. De er mange, så jeg tror ikke at selv en hel misjonsbevegelse ville nytte, men hvis hver og én virker i sin lille krets, må det vel ha virkning. Det er muligens skrevet noe om emnet av talespråksforskere; jeg kan bare si hva jeg tror og mener.

Som terapi vet jeg altså ikke mer å anbefale enn den du driver. Har du mulighet til å gjøre lydopptak av ham/henne, vil det formodentlig
virke ekstra godt. En av mine lærere på studentfaglinjen ved Oslo Handelsgymnasium i 1955 hadde for vane å snakke hele timen. Ingen ble hørt i leksen, og karakterer ble gitt ut fra skriftlige prøver. I sine enetaler la han inn mengder med «altså», uttalt «esså» med knapt hørbar e. Det var så påfallende at vi av og til – stygge som vi var – talte opp hvor mange ganger det skjedde i løpet av en skoletime. Vi brukte den vanlige metoden, satte fire loddrette streker og én tversover og fikk altså enheter på fem, som lett kunne summeres ved timens slutt. Det dreide seg oftest om mellom 50 og 100.

Snakker fortere enn de tenker

Det er åpenbart at folk snakker betydelig fortere i dag enn for et par generasjoner siden. Mest merkbart er det når de snakker offentlig, altså sier noe i en debatt eller et intervju i et etermedium. Det er dessuten åpenbart at mange snakker fortere enn de tenker, og de trenger pauser (som de tar seg ganske fritt og ikke alltid ved setningsskille eller ellers hvor det bør være en liten stans). Så synes de vel at pausen bør fylles med et eller annet.

Les også: Trenger vi småord som da, altså, vel, visst og jo?  

For å ta dette først: troen på at pauser alltid må fylles, at alltid et eller annet må lyde. Mest typisk viser det seg i radio og fjernsyn. Når et program er slutt, går det ikke et sekund før man smeller i med noe uvedkommende musikk eller annen lyd, eller helst annonserer neste program. Vi må ikke få et øyeblikks ro. At et program i radio og fjernsyn kan være av en karakter som krever noen sekunders stillhet etterpå, faller ikke noen inn, hverken på Marienlyst eller andre steder. Av samme type er bakgrunnslydene når f.eks.  et program annonseres eller når de viktigste dagsrevyinnslagene nevnes innledningsvis. I noen tilfeller er forstyrrelsene så sterke at det er vanskelig å oppfatte hva som sies. Kanskje er det ikke meningen at vi skal oppfatte det – bare bli nysgjerrige på det. Jeg vet det ikke, men jeg tror det er påvirkning fra utlandet, fra radio og fjernsyn hvor kanalene i hektisk konkurranse sender døgnet rundt, hvor påtrengende reklameannonsering preger hverdagen, avbryter programmene og hvor opplesere selv i ordinære nyhetssendinger synes de må snakke som om de refererer en spennende fotballkamp e.l. Altså: Det må stadig høres noe. Ikke et sekunds stillhet. Videre! Videre!

Frykten for pauser

Pausefyllet er av en annen karakter, for så vidt som den talende produserer det selv, men det springer ut av samme behov for å la seg høre – at det alltid må være noe lyd. Ikke et sekunds stillhet. Det vanligste fyllet er en æ-lyd. Den kan være lang og sterk og automatisk og lyde som om den var bestemt og betydningsfull; man setter altså i med en kraftig ææææ når man er kommet til punktum eller en tilsvarende pause. Eller æ-en kan være kortere og lydsvak og opptre både mellom og inne i ord, f.eks. når en nyhetsreporter sier «strids æ vognene» og regjernings æ styrkene». Enkelte har gjort dette til en vane, og det skjer selv om ikke talen er spesielt rask. Noen intervjuobjekter kan tydeligvis ikke begynne en setning uten en kort æ-lyd. Så vidt jeg har observert, knyttes æ-lyden særlig lett til konjunksjoner (setningsinnledende ord), hvor jo en forberedende pause ofte er nødvendig. Altså f.eks. «men-ææææ», «at-ææææ», og-æææ». En med bedre rede på saken kan sikkert si om noen av disse æ-typene er en påvirkning fra angloamerikansk taleskikk. Det skulle ikke forundre meg om så var tilfellet.

Opprinnelig funksjon blir borte

Til slutt «ditt tilfelle». Den opprinnelige forklaringen» er nok at tempoet er høyere enn det som tankevirksomheten klarer å følge med på; de som har vanen, sier jo ikke «på en måte», men «pmåte», men noen tar seg riktignok tid til å si «pmåteeeee» eller «pmåtæææææ» Noen bruker som nevnt «altså», uttalt «esså». Noen engelsktalende (især når de ikke kan språket godt nok eller er usikre på hva de skal si eller mene) bruker «I mean». Opprinnelig kan alle disse uttrykkene ha vært brukt til å modifisere utsagnet, altså til å vise at man ikke uttaler seg bestemt eller autoritativt eller at man i farten ikke har funnet det rette ord for tanken, men brukt slik som mange nå bruker det av vane, betyr det ingenting.

Familie og nære venner kan man godt gjøre oppmerksom på uvanen, slik du har gjort, og oppfordre til å snakke roligere. Man får ta det pent, kanskje be vedkommende lytte oppmerksomt på andre som har samme uvane? «Pmåte» er visstnok mest utbredt blant unge og yngre; de bør tåle å få råd om slikt, også av en skolelærer.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

(Illustrasjon: Fotolia.com/Stig Michaelsen)

Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]