• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Ordliste med nyheter

Ordliste med nyheter

07/09/2015 AV Tor Guttu

I den nye Riksmålsordlisten er shampo blitt sjampo, mens lunch og brunch også kan være lunsj og brunsj. Får hunden din hvalper, kan det være både med h og v i begynnelsen.

Riksmålaordlisten

I den nye Riksmålsordlisten kan hvalp skrives uten h, men hverken er fremdeles eneform.

Ordlisten er kommet i ny utgave – den åttende siden 1952 og forholdsvis få år etter den syvende (2007). Omstendighetene ville det slik; det hadde nok vært heldigere om den hadde kommet etter 2017 en gang, da erfaringene fra det store ordboksarbeidet med Akademiets store ordbok kunne ha gjort oss tryggere på en del punkter hvor det har vært flere hensyn å ta: til tradisjonen, til frekvensen i dag og til offisiell rettskrivning slik den ble i 2005, og som altså nå har fått «virke» i ti år.

De fleste av vedtakene om ord- og bøyningsformer ble fattet på møter i Det Norske Akademi mellom 2008 og 2010. De bygget på observasjoner som det den gang var mulig å gjøre. Allerede i dag er mulighetene langt bedre til å få beskjed om ordformers frekvens både i nåtid og fortid (og dermed om utviklingen). Vi har brukt Atekst (basen med norske avistekster); det er en svært pålitelig kilde for normerte tekster fra ca. 1970 av, for VGs vedkommende også fra tidligere årtier. Så har vi Nasjonalbibliotekets tjenester bokhylla.no og Ngram, som gir sikre opplysninger om norskspråklige tekster totalt – originale og oversatte, skjønnlitterære og «sakprosaiske» – fra tidlig på 1800-tallet (for dem som trenger det) til «dagen i går». Endelig har vi gode, gamle Google, som stadig gir et interessant bilde av det som har rørt og rører seg blant gud og hvermann.

Tallordene

Et vedtak fra 2008–2010 som ikke har kunnet basere seg på frekvensundersøkelser i tekster, gjelder tallordene. Den såkalte nye tellemåten er nå i ordlisten likestilt med den tradisjonelle. Det spiller liten rolle for skriftspråket, hvor man jo nesten alltid skriver tallene fra og med 13 og oppover med sifre. I grammatikken (2013 og 2014) omtales forholdet slik (side 84): «Inntil nylig hadde riksmål bare «gammel», og offisielt bokmål bare «ny tellemåte». Riksmålet hadde holdt fast den fordi den har litterær tradisjon og er i aktiv bruk i standardtalespråk og dialekter over hele landet. Imidlertid er nå begge «tellemåtene» i bruk, og ingen av dem kan sies å dominere. Det har riksmålsnormen tatt konsekvensen av, og godkjenner derfor begge. Derimot godkjennes i offisielt bokmål fremdeles bare «den nye tellemåten»».
Da Akademiets ordbokskomité drøftet spørsmålet første gang, omkring årtusenskiftet, hadde den en grundig hovedfagsavavhandling fra 1995 å bygge på (Vibeke Lauritsen: Femognitti eller nittifem? Ei gransking av gjennomføringa av den nye tellemåten), foruten en inngående drøftelse (1997) av den rent grammatiske siden av saken (John Ole Askedal: Norske tallord og den «gamle» og den «nye» tellemåten, i tidsskriftet «Maal og Minne»).
Observasjoner i de følgende år har bekreftet at de to tallordssystemene lever side om side og er omtrent jevnbyrdige, noe avhengig av bl.a. språkbrukssituasjonen. En normering som skal samsvare med virkeligheten, må omfatte begge.

Enkelte andre nyheter

Det er foretatt en del forsiktige norvagiseringer: avokado, desavuere, drasjé, gutere, påver o.fl. mot tidligere avocado, desavouere, dragé, goutere, pauver. En del valgfrie former (f.eks. charme, foyer, imbecil, shampo(o) o.fl.) er strøket og sjarm, foajé, imbesil, sjampo blitt eneformer. På den annen side er noen få norvagiseringer tatt inn som valgfrie former, f.eks. brunsj og lunsj (med uuttalt beklagelse over at slike strengt tatt uheldige, ikke lydrette norvagiseringer har fått gjennomslag; de stemmer jo ikke godt med slikt som røff og pønk, hvor vokalen er slik den skal være, hvis det først skal norvagiseres).
Videre behandlet Akademiet i 2008–10 ca. 40 ord som lenge har hatt valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form eller hatt bare en tradisjonell form. Det gjelder slikt som almen, billede, broget, efter, gyde, høk, røbe, sprog, venninde, vidne. Slike ordformer skal merkes «tradisjonelt» i Akademiets store ordbok og er å forstå som «gangbare tradisjonelle former (former med lang tradisjon og betryggende brukshyppighet skriftlig og/eller muntlig pr. i dag), selv om bruken etter alt å dømme er sterkt avtagende». I ordlisten er de satt i parentes med henvisning til den nyere formen.

Hverken er eneform

Det er innført enkelte grafiske (ikke lydlige) variantformer. Eksempelvis har hvalp, hverv (hår-, sol-, tidehverv), hvirvel og hvisle fått valgfrie former med v-. Men hverken er fortsatt eneform.
Endelig kan det nevnes at verbalsubstantivene på -ing, -ning og -else er regulert, og at resultatet er blitt en noe strammere norm enn tidligere, etter frekvensundersøkelse av flere hundre tilfeller. Det gis nøyaktigere beskjed enn
tidligere om hvordan oppføringen av disse endelsene skal forstås. Og den beskjeden gis i veiledningen.

Veiledningen

Ja, veiledningen. Hvor mange leser den? Og hvor mange leser den grundig? Det er blitt vanligere enn før å gi flere bøyningsopplysninger ved hvert enkelt ord, og å skrive bøyningsformene fullt ut, iallfall i elektroniske versjoner av ordlistene, hvor man ikke behøver å ta plasshensyn. Dermed gjør man store deler av den tradisjonelle ordlisteveiledningen overflødig. Riksmålsordlisten er konservativ på det punktet, og med få unntak viser den
bøyning bare med endelser. Når den oppgir f.eks. bil -en og snekker -en, -e betyr det at bil har normale flertallsformer: flere biler, alle bilene, men at snekker i flertall heter flere snekkere, alle snekkerne.
Slikt og en god del mer får man beskjed om i veiledningen.
Man kan si at Riksmålsordlisten krever mer av brukerne enn moderne offisielle ordlister gjør, men vi er nokså sikre på at vi ikke krever for mye.

Kjøp den nye Riksmålsordlisten her

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]