• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Opp med oversetternes status

Opp med oversetternes status

02/05/2017 AV Merete Alfsen

Oversettere er ikke diktere, men vi er kreative språkbrukere. Vi pløyer og hypper og spar og vender i språket. Og vi driver nybrottsarbeid, sa Merete Alfsen da Det Norske Akademi nylig ga henne Thorleif Dahls minnepris.

2016_11_21_0427-2

Oversetter Merete Alfsen fortalte under prisoverrekkelsen om sitt lykkelige liv som bokorm. Her med Nils Heyerdahl, preses i Det Norske Akademi.

Vi bringer her hele talen hennes fra prisoverrekkelsen:

Jeg vokste opp i Bergen, i en stor familie, som eldst av seks barn. I det huset var det liv og røre, alltid en ny baby og alltid småunger som skulle passes. Jeg tenker tilbake på barndommen min som en eneste lang kamp for en stille krok og fred til å lese. En stille krok og fred til å lese. Nå i ettertid kan jeg jo se at jeg muligens allerede da var på strak kurs mot et mål i livet: En stille krok og fred til å lese.

Forestillingen om at det skulle være en motsetning mellom det å leve og det å lese, er grunnfalsk.

Det er en ganske treffende beskrivelse av en skjønnlitterær oversetters livsmiljø. Men det visste jeg ikke da. Jeg har egentlig aldri hørt om noen som bestemmer seg i ung alder for å bli oversetter. Det kommer senere, det er noe man oppdager at man har talent for, hvis man er heldig. Da jeg var tolv år og begynte å lure på hva jeg skulle bli, så var det: enten bibliotekar eller skuespiller. Hvis en tolvåring hadde sagt til meg i dag: Når jeg blir stor, skal jeg bli bibliotekar eller skuespiller, så hadde jeg svart: Du skal nok kanskje bli oversetter du, vennen min. Man skal elske bøker. Og, man skal ha en viss sans for fremføring.

Lykkelig som bokorm

Som dere skjønner handler dette om mitt lykkelige liv som bokorm. Forestillingen om at det skulle være en motsetning mellom det å leve og det å lese, er grunnfalsk. Å lese, å lese stor litteratur – og mindre stor litteratur – kan være å leve intenst. Å oversette er antakelig den mest intense form for lesning som finnes. Å oversette er en helt spesiell form for lesning. En amerikansk forfatter som heter Francine Prose – i serien gode navn – har skrevet en bok med en talende tittel: «Reading Like a Writer». Ikke så lett å oversette til norsk som man kanskje skulle tro, noe som er interessant i seg selv. Men er en oversetter en «writer», da?

Ikke i betydningen «forfatter», det kan vi vel være enige om. Men hva slags skriving er det en oversetter bedriver? Er det skrivekunst? Eller er det å regne som avskrift, slik forfatteren Geir Pollen antyder i siste nummer av Vinduet? Etter tredve år i gamet er jeg nesten fristet til å si: Kall det hva du vil, jeg bare jobber her, jeg.

Men nei. Det er ikke uten betydning hvordan vi snakker om det å oversette. Selv om det aller viktigste er at vi snakker om det! Bevisstheten om at oversettelsesesarbeid pågår, er nokså lav i befolkningen. Det er ikke så veldig lenge siden en lege sa til meg: «Jaså, oversetter. Hvor mange bøker gjør du i uken, da?» Og det er klart, man forventer at avskrift går kjapt i våre dager. Bevisstheten om at oversettelsesarbeid pågår er faktisk forholdsvis lav også i den lille delen av befolkningen som vurderer og anmelder litterære utgivelser. Hvor ofte ser vi ikke en utenlandsk forfatter lovprises for sitt vakre og poetiske språk, uten tegn til refleksjon over at det språket som lovprises, faktisk er norsk? Det rår en følelse av at verdenslitteraturen skyller inn over norskekysten helt av seg selv.

Det rår en følelse av at verdenslitteraturen skyller inn over norskekysten helt av seg selv.

Oversettere er ikke diktere. Men uten å ta munnen for full, må det i hvert fall være lov å si at vi er kreative språkbrukere. Vi driver en form for tiltrengt språkrøkt – vi pløyer og hypper og spar og vender i det norske språktilfanget, og vi driver nybrottsarbeid i utkantene, der språk møter språk. Og noen ganger blir vi takket for det. Det er bra. Det er bra at arbeidet vårt blir sett og vurdert, og da snakker jeg på standens vegne, men også på litteraturens vegne.

Oversetterne er ikke bare ydmyke tjenere

Opp med oversetterens status, sier jeg. Opp med oversetterens selvtillit og selvbevissthet. Oversetteren skriver utenlandske bøker på norsk. Det kreves at hun har et like lekent, fantasifullt, skapende forhold til sitt språk, som forfatteren har til sitt. Ellers går det jo ikke. Tradisjonelt ser oversettere gjerne på seg selv som ydmyke tjenere for den store dikterånd. Nei, sier jeg, det slipper du ikke unna med. Du må faktisk sette sporene i deg selv og melde deg på i samme divisjon som forfatteren. Virginia Woolf ville revolusjonere romanen. Hun er en av de tøffeste og dristigste språkkunstnere i vår kulturkrets. Skulle hennes tekster være tjent med en timid og underdanig annenrangs skribent som godtar premisset om at en oversettelse per definisjon er sekunda vare? Nei, jeg tror ikke det, jeg tror man værsågod har å sele på. Få lyset frem under skjeppen og skriv boken på norsk slik den fortjener, sier jeg, til meg selv, og til kolleger.

Forfattere er avhengige av oversettere for å nå ut i verden. Ikke alle forfattere tenker så mye på det.

Hvordan ruste seg til det? Det må talent til, det er klart, men ut over det så vil jeg si at det gjelder å utsette seg for språk. Å lese og å lytte. Å utsette seg for Hamsun og Sandel og Prøysen og Petterson, for Bibel og salmer og vitser og viser. Å ha øre for hvordan språket vårt brukes, av språkkunstnere og av folk ellers, skriftlig som muntlig. For når man praktiserer skjønnlitterær oversettelse, når man driver med dette å skrive av utenlandske dikterverk på norsk, så gjelder det å være åpen og lydhør og kunne ta imot når språket åpner seg og drysser norske idiomer ned i fanget på en som milde gaver, ofte på uventede steder. Når norsken «byr seg til», for å parafrasere en dansk kollega, Karsten Sand Iversen.

Forfattere er avhengige av oversettere for å nå ut i verden. Ikke alle forfattere tenker så mye på det, men noen er seg heldigvis bevisst at det er sånn. En torsdag i desember befant jeg meg på Det Kongelige Slott i Amsterdam. Der fikk den engelske forfatteren A.S. Byatt Erasmus-prisen av den nederlandske majesteten. Og når Antonia Byatt får en stor europeisk pris, ville hun at hennes europeiske oversettere skulle være til stede. På standens vegne: Det er som det skal være.

—-

Opptatt av god språkbruk? Meld deg inn i Riksmålsforbundet!

 

 

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]