Nye tall for målformen i den videregående skolen viser samme tendens for skoleåret 2016/17 som for årene før: Halvparten av elevene som har nynorsk som hovedmål i grunnskolen, velger bort nynorsken når de får velge målform selv.
Jo eldre de blir, jo flere av dem er det som velger bokmål. (Foto: Fotolia.com)
Ser man landet under ett, har 12,27 prosent av elevene i grunnskolen nynorsk som hovedmål, i videregående er prosenten nynorskbrukere redusert til 6,20 prosent. Går man videre til høyskoler og universiteter, reduseres nynorskandelen ytterligere, til bare et par prosent.
De nye tallene fra videregående skole dokumenterer at Norge er et språkdelt land. Forskjellen mellom landsdelene er voldsom. Ser man bort fra de fire vestlandsfylkene, er nynorsk-
andelen i den videregående skolen bare 0,79 prosent. Bak dette tallet skjuler det seg 289 nynorskelever, mens det i skoleåret 2016/17 er hele 36283 elever som har valgt bokmål som hovedmål.
Ser man på situasjonen fra Trondheim og Sør-Trøndelag til Finnmark helt nord i Norge, kan alle nynorskelever i Midt-Norge og våre nordligste fylker samles i to skoleklasser med til sammen 33 elever. I Sør-Trøndelag er det 19 elever som velger nynorsk som hovedmål, i Nord-Trøndelag fire. I Nordland er det tre nynorskelever, i Troms seks og i Finnmark en.
I resten av landet er det i østlandsfylkene Østfold, Akershus og Oslo til sammen 15092 elever i den videregående skolen, bare 32 av dem har valgt nynorsk som hovedmål. I Østfold, hjemfylket til lederen i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn, er det én nynorskelev, mens 2834 har valgt bokmål.
I Vestfold er det to nynorskelever, mens 2440 har valgt bokmål. I Telemark, der nynorsken lenge sto sterkt, er det i dag bare 63 elever i den videregående skolen som har valgt nynorsk som hovedmål, mens 1575 har valgt bokmål. Situasjonen er den samme i Oppland, også det et fylke der nynorsken tidligere har hatt mange støttespillere. Idag er det bare 96 nynorskelever i fylket, mens 1506 velger bokmål.
Sogn og Fjordane er det eneste fylket der nynorsken har en dominerende posisjon, med hele 84,40 prosent av elevmassen. Tallene viser at det er 812 nynorskelever i fylket, bare 150 bokmålselever. I de tre andre vestlandsfylkene er situasjonen den at det i Hordaland er 19,41 prosent nynorskelever, i Møre og Romsdal er det 29,28 prosent som velger nynorsk, i Rogaland 5,55 prosent. I Rogaland er frafallet fra nynorsken i overgangen fra grunnskole til videregående dramatisk. Fire av fem elever som hadde nynorsk som hovedmål i grunnskolen velger i stedet bokmål når de begynner i videregående.
(Denne artikkelen er også publisert i vårt tidsskrift Ordet.)
