• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Ny bok: Hvordan oppstår våre stedsnavn?

Ny bok: Hvordan oppstår våre stedsnavn?

27/08/2020 AV Ragnar Kvam jr.

Lorthølet, Hengekusa, St. Helena og Setersetersetra. Boken «Frå Mumletjønn til Gnuldrehei» forteller historiene bak stedsnavn i Norge. Under arbeidet med den holdt forfatteren Gøril Grov Sørdal på å le seg ihjel.

Dette stedet har forståelig nok fått navnet Trollpikken. Du finner plasseringen på Google Maps, men ikke på søk i norgeskart.no. Kartverket driver en viss sensur. (Foto: Saramagma)

Der bikkja beit mannen. Der bestefar fikk hesten over seg.

Visste jeg ikke bedre, ville jeg jo trodd at jeg stod overfor en dramatisk historie, der en mann på tur plutselig ble skambitt av en illsint hund, eller en bestefar som på jordet eller i tømmerskogen nær satte livet til da arbeidshesten uforvarende veltet over ham.

Men så er «Der bikkja beit mannen» og «Der bestefar fikk hesten over seg» ikke annet enn navn på steder i Risør, altså geografiske stedsnavn.   Skjønt – uten en forhistorie kan disse stedsnavnene neppe ha vært, for hvordan har slike navn ellers oppstått uten at en uheldig mann faktisk ble bitt av en hund der en gang, eller uten at en hest virkelig veltet over den intetanende bestefaren?

Ja, hvordan oppstår i det hele tatt stedsnavn?  Og mon ikke de fleste slike navn har et eller annet å fortelle om et steds historie?  Om stedets tilblivelse, som Ronketorpet på Finnskogen, eller utseendet, som Trollpikken ved Egersund eller Bestemorhølet, enn terrengdetalj ved Nøklevann i Oslo?  Eller når de som opprinnelig satte navn på steder lot assosiasjonene gå i retning av tiss, bæsj og promp, som i Pissaren, Lorthølet og Rompa? For ikke å snakke om utsøkte groviser som Svartfitta, Kattrasshølet og Hengekusa, alt sammen stedsnavn i Norge?

Hva man kan lære av stedsnavn om språk og land

Skulle tro jeg var på ville veier, som offer for frivol fantasi, men nei!  Alt dette står å lese i en underlig liten bok med tittel «Frå Mumletjønn til Gnuldrehei», eller om jeg får oversette, fra et tjern utenfor Kristiansand til et fjell i Bygland. Den er komponert av den nynorskskrivende Gøril Grov Sørdal som kommer fra Vik i Sogn. Mange vil sikkert huske henne som tidligere programleder i NRKs Språkteigen og som ansvarlig for Nomino, en munter serie NRK for et par år siden sendte om norske stedsnavn.

Og det var gjennom arbeidet med Nomino hun ble «totalt nerd», som hun skriver i et forord.  Og hun angrer ikke på sin besettelse, for som hun også skriver, gjennom å stille spørsmål om hvorfor steder heter det de heter, lærte hun utrolig mye om både språk og land, om byen hun bor i og bygda der hun vokste opp.  Og ikke minst var det morsomt, skriver hun, for under arbeidet med boken, mens skogen av navn vokste seg stadig tettere, holdt hun like frem på å le seg ihjel (sic).

Blomstrende fantasi

Og le, det gjorde saktens denne leser også, undrende seg over all den fantasi som blomstrer der ute i folkedypet. Så la oss ta noen flere navn når vi først er i gang.  Fra det kulinariske felt: Pannekaka, skjær i Tvedestrand, Wienerbrødskjæringa, gate i Drøbak, Flesket, gård i Sel, Sylteløken, gård på Fræna i Hustadvika, Suppefatet, fjellområde i Vefsn kommune, og Potettjuven, skjær i Kristiansand.  Og vandrer du gatelangs, havner du kanskje i Blindtarmen på Østre Toten, i Idiotvegen i Våler eller Pølsesvingen i Stavanger. Men her finnes også stedsnavn tatt fra kroppsdeler: Vomma, holme i sjø i Bodø og mange andre steder, Albuen på Ringerike og Presteeista utenfor Ålesund.

Presteeista? Her lærer jeg at eiste betyr testikkel, og at Presteeista er navnet på en stein i sjøen utenfor Molnes vest for Ålesund.  At ordet prest skulle knyttes til denne eiste, skyldes visstnok at steinen, unnskyld, balla, var så stor!

Og så en underlig, men likevel enkelt forklarlig observasjon.  Norske stedsnavn er spekket med navn hentet fra fremmede land.  I fleng: Malaga, gatenavn i Ålesund, Jerusalem i Meløy kommune på Helgeland, Betlehem, skog i Sør-Odal, Honolulu i Indre Fosen, Etiopia, et jorde på øya Løkta i Dønna kommune, Klondyke, en haug i Vardø, Mallorca, badeplass i Kvinesdal, Texas i Våler, Chicago i Flora, New York på Grong og Brooklyn Square i Vanse på Lista. For ikke å snakke om St. Helena, en øy i sjø utenfor Florø – og en rekke andre steder. St. Helena?  Øya i Syd-Atlanteren dit seierherrene sendte Napoleon etter det sviende nederlaget ved Waterloo.  Historien om den franske keisers skjebne må i sannhet ha gjort inntrykk på nordmenn den gangen.

Waterloo i Indre Fosen

Gøril Grov Sørdal sier at hun under arbeidet med boken ble «totalt nerd» når det gjelder stedsnavn. (Foto: Ruben Solér)

Men jammen finnes stedsnavnet Waterloo også et par steder, som på en kai i Skien, men mer spektakulært på en gård i lia ovenfor Leksvik i Indre Fosen.  Hvordan kunne det ha seg?

Slik Gøril Grov Sørdal forteller historien, begynte den i 1774.  Da ble lille Ole født på Hønaasplassen i Leksvik. Han var 15 år da den franske revolusjon brøt ut og 28 da Napoleonskrigene startet.  Som lydrike under Danmark kom Norge etter hvert med i krigen på Napoleons side. Sammen med noen tusen andre nordmenn endte Ole 41 år gammel som krigsfange i England. Der, mener Sørdal, fikk Ole valget mellom å la seg innskrive i den britiske hær eller råtne i prisonen.  Han valgte hærtjeneste, og 18. juni 1815 stod han sammen med 67 000 andre soldater oppstilt på en slette i Belgia, ventende på at Napoleon skulle angripe. Sletten het Waterloo, og i det voldsomme slaget som fulgte, ble rundt 40 000 soldater drept.  Men Ole klarte seg, og som takk for innsatsen fikk han omsider reise hjem til Norge og Leksvik.  Der ventet en ny belønning. Han fikk seg tildelt tolv mål jord, nok til å rydde seg en plass.  Og plassen? Den fikk navnet Waterloo.

Det er gjennom beretninger som denne vi finner noe av forklaringen på utenlandske navn som i mangt preger norsk geografi.  Nordmenn har gjennom tidene fartet viden om, som vikinger på plyndringstokt, som sjøfarende av alle slag og ikke minst som emigranter til Amerika og andre steder.  Når vikinger, sjøfolk og stundom utflyttede emigranter vendte tilbake til Norge, kalte de ofte hjemtraktene opp etter steder de hadde besøkt i sin utlendighet.

Setersetersetra?

Enkelte navn har også opphav i kriger og konflikter rundt om i verden, og kanskje skyldtes det en heftig krangel med naboene om hvor grensene for gårdene gikk?  Da kunne assosiasjonene lett gå til det oppsplittede Balkan eller kanskje krigen i Korea, begge stedsnavn i dagens Rakkestad.  Eller til konflikten om Golanhøydene, det finnes i alle fall en fjellside i Oppdal som heter Golan.

Krimkrigens lidelser og minnet om den oppofrende Florence Nightingale må også ha engasjert nordmennene. Krigen gav iallfall opphav til navn som Malakof i Moss, Balaklava i Fredrikstad og Sevastopol i Fauske. Og passende på en liten halvøy i Lillestrøm ligger selve Krim.

Som den interesserte vil forstå, er det mangt å glede seg over og ikke minst å lære av det mylder av navn Gøril Grov Sørdal presenterer oss for i sin bok Frå Mumletjønn til Gnuldrehei. Her finnes det mye det kunne være fristende å trykke til sitt bryst, og hva med noe snilt sånn på tampen? Som Snillfjord i Trøndelag, Bestermorenga, riktignok en skytebane i Bodø, men likevel, eller  kanskje Hundremeterskogen på Ringerike? Og da har vi ikke nevnt Jomfruland, Fagerborg og Solbakken, navn det kryr av rundt i Norges land.

Vi kan alle ha våre favoritter, men hva med forfatteren av boken, har hun et favorittnavn? Ja, så menn. Hør bare: Setersetersetera.

Hvafornoe?

Hun må selv forklare: «…Setersetersetra, eit namn som brukte lang tid på å bli såpass underleg. Det var ein gong ei seter i Hemne som blei til ein gard, og denne garden blei heitande Seter.  Den nye setra til garden Seter blei kalla Setersetra, og da Setersetra óg blei ein gard, blei setra til Setersetra kalle Setersetersetra.»

Et cetera.

For grovt for Kartverket

For ordens skyld, la meg føye til noe om navnet Ronketorpet på Finnskogen, nevnt ovenfor.  Man skulle kanskje tro det kom av at det bare bodde ungkarer der. Men forklaringen er nok mer subtil enn som så. Navnet stammer fra Henrik Ronkhainen, en finne som slo seg ned i egnen i 1717. Moral:  Det er ikke alltid et navn betyr det man tror det betyr.

Til slutt: Vil du drive din egen navnejakt, stikk innom www.norgeskart.no. Der kan du vandre videre langs de stier Gøril Grov Sørdal har vært så raus å tråkke opp for oss.  Men vær litt observant, kartverket driver en viss sensur, det er ikke alle navn som står i kartet.  Som Svartfitta, en bitteliten holme utenfor Torsnes i Fredrikstad, eller Kattrasshølet i Eidsvold.  Det er navn som bare lever videre på folkemunne.

Gøril Grov Sørdal:
«Frå Mumletjønn til Gnuldrehei. Våre villaste og raraste stadnamn»
Spartacus forlag

Denne bokomtalen er også trykt i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet, nr.2 2020.

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]