Anelin Strømholm er en av mange norsklektorer som vil sidemålskarakteren til livs.
Tiden er moden for å finne en ny måte å vurdere ferdighetene i sidemålet på, mener norsklektor Anelin Strømholm, som er fornøyd med prøveordningen uten sidemålskarakter. «Vi regner med at Utdanningsdirektoratet lytter til norsklærerne og ikke Noregs Mållag,» skriver hun i dette innlegget.
Mange ungdomsskoler og videregående skoler i Norge har vært med på et forsøk med én eller to karakterer i norsk på henholdsvis åttende og niende trinn og VG1 og VG2, og nå er forsøksordningen over.
Skolene fornøyd med prøveordning uten sidemålskarakter
Før den reviderte utgaven av læreplanen i norsk kom høsten 2013, ble det sendt ut høringsforslag til skolene om hva vi syntes læreplanen burde romme og også om vi så det som hensiktsmessig å redusere antall karakterer. Vi på vår skole brukte mye tid på å gi tilbakemelding, men allerede før høringsfristen var ute, gikk det rykter om at Utdanningsdirektoratet (Udir) hadde bestemt seg for å beholde tre karakterer i faget, og disse ryktene skulle vise seg å stemme. Da den reviderte læreplanen forelå i august, var det en del som var forbedret, men vi skulle fortsette med å sette tre karakterer; én i hovedmålet, én i sidemålet og én i muntlig. De skolene som ønsket det, kunne imidlertid søke om å delta i en prøveordning med færre karakterer. Det var flere videregående skoler, blant annet Kongsbakken vgs i Tromsø og Fana gymnas i Bergen, som allerede hadde prøvd ut vurdering med færre karakterer, og de var svært fornøyde med den nye ordningen.
Karakteren 5 i nynorsk sier mer om elevens refleksjonsevne og sjangerkunnskap enn om faktiske nynorskferdigheter.
I tillegg ble denne saken ofte belyst i den offentlige debatten, der både politikere og dyktige språkfolk (blant annet Sylfest Lomheim) argumenterte godt for en ny vurderingsordning i norskfaget. Hvorfor skulle denne forsøksordningen da ikke utvides og vare enda lenger? Dette tolker jeg som feighet fra Utdanningsdirektoratet side. Jeg mistenker noen for å ha drevet lobbyvirksomhet på nynorskens vegne, slik at departementet ikke har turt å ta den endelige avgjørelsen som innebar færre karakterer. I stedet har de prøvd å gjøre begge parter til lags ved å innføre en utvidet prøveordning for dem som ønsket det.
Så kommer spørsmålet om hvorfor sidemålstilhengerne ikke ønsker færre karakterer i norskfaget. Det mest iøynefallende svaret er nok at de er redde for at sidemålet (les nynorsken) skal bli stemoderlig behandlet. Forsøket fra Tromsø og Bergen viser derimot at dette ikke er tilfellet. Sidemålet blir behandlet slik som læreplanen tilsier. Selv om det blir flere og flere norsklærere som ser på sidemålsopplæringen som meningsløs, så er de fleste norsklærere samvittighetsfulle sjeler som jobber hardt for å oppfylle alle kompetansemålene i læreplanen. Det er altså ikke slik at vi sløyfer kompetansemål vi ikke liker.
Færre karakterer frigjør tid
Stadig vekk ser jeg begrepet «nynorskfaget» i media, og det indikerer at nynorsk er et eget fag, men det er det jo ikke. Lederen for «Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa», Torgeir Dimmen, presiserer nettopp dette: «Nynorsk er ikkje noko eige fag i skulen. Ikkje på ungdomstrinnet, ikkje i vidaregåande opplæring. Både nynorsk og bokmål er emne elevane skal lære om i norskfaget, heilt frå småskulen» (Aftenposten 6/11-2014). Så lenge sidemålsopplæringen foregår i norsktimene, så kan det ikke kalles et eget fag, men er det ikke da unaturlig at sidemålet skal ha en egen karakter? Nettopp fordi både nynorsk og bokmål er norsk, mener jeg det bør holde med én skriftlig karakter. Forsøket fra Tromsø og Bergen viser at færre karakterer i norskfaget, gav lærerne mer tid til underveisvurdering og at det ikke svekker sidemålsopplæringen, og det er den samme erfaringen vi har gjort på vår skole dette skoleåret. Når skal myndighetene begynne å høre på oss som faktisk er eksperter på området? De var i ferd med å ta oss på alvor våren 2013, men så kom nynorsktilhengerne og stakk kjepper i hjulene.
Karakter på feil grunnlag
Norskfaget er uten tvil skolens viktigste fag, men det blir likevel litt i overkant at enkelte elever kan gå ut av videregående skole med seks norskkarakterer på vitnemålet sitt (tre standpunkt- og tre eksamenskarakterer). I tillegg går de fleste ut med en karakter i nynorsk (ja, jeg skriver nynorsk og ikke sidemål, for dette gjelder nok mest dem som har nynorsk som sidemål) som ikke avspeiler ferdighetene fordi innholdet teller mest. Karakteren 5 i nynorsk betyr ikke nødvendigvis at eleven har over middels ferdigheter i nynorsk. Den sier oftest mer om elevens refleksjonsevne og sjangerkunnskap. Hva skal da en egen karakter i sidemålet være godt for?! Tiden er moden for å finne en ny måte å vurdere ferdighetene i sidemålet på. Da sidemålsstilen ble innført i 1907, var det ikke meningen at den skulle være like omfattende som hovedmålsstilen. Det ble diskutert om det kun skulle være en diktat eller gjenfortelling som skulle skrives på sidemålet. Dagens læreplan ber elevene «skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster» (VG3). Er det riktig å stille de samme kravene til side- og hovedmålet?
Utdanningsdirektoratet har sendt ut høringsdokumenter og iverksatt forsøksordninger, og da forventer vi en oppfølging av saken ganske snart. Vi forventer også at de lytter mer til norsklærerne enn til Noregs Mållag.
Anelin Strømholm er lektor ved Ringerike videregående skole
Les også: Skriftlig sidemål: Hellig ku for fall?
Denne artikkelen sto på trykk i Ordet 2/2015.
Vil du lese siste utgave av Ordet som pdf eller bli papir-abonnent? Klikk her!