• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / «Den norske folkesjela»: Årets aller vittigste bok

«Den norske folkesjela»: Årets aller vittigste bok

19/12/2016 AV Finn-Erik Vinje

Ny språkbok om ordene som definerer oss nordmenn: «Per Egil Hegges kondisjon er formidabel, jeg ligger langflat av beundring», skriver Finn-Erik Vinje om det han kaller bokhøstens vittigste bok.

Hegge_den norske folkesjela_original.inddI året 1940, på den sjette dag i måneden mars – det var enda en onsdag -, kom guttungen til verden, og det skjedde i Skatval i Nord-Trøndelag. Lærersønnens meddelelsestrang ble tidlig utviklet, og i yrkesaktiv alder og siden har han sørget for å holde den ved like.

Han er ustoppelig aktiv, og når han ytrer seg, lar han gjerne og ofte sitt ironiske vidd spille. I den idretten er det ingen som gjør ham rangen stridig, han er norsk presses fremste ironiker. Det forbausende er at han selv er forsynt med en sjeldnere vare, nemlig  selvironi, som han ofte savner og etterlyser hos andre.

For øvrig har han aldri vært redd for å legge seg ut med folk, enten de befant seg i Kreml, i Språkrådet, i legeforeningen eller i revolusjonære kretser på Blindern. I hans bransje kan man ikke gjøre alle til lags. Han ble da også utvist fra Sovjetunionen i 1971.

Ord som røper hvem vi er

Per Egil Hegges kondisjon er formidabel, jeg ligger langflat av beundring: Tenk, hver eneste dag, år ut og år inn, drysser han kloke ord og sarkastiske kommentarer i Aftenpostens språkspalte. Blir han aldri sliten? I think not. Innimellom tar han seg nemlig tid til å utgi bøker som han skriver aldeles selv. De kan handle om språk, men også om nær sagt alt mulig annet. Ta årets utgivelse, «Den norske folkesjela». Her kåserer han muntert i kjent stil om et knippe ord som forteller om den norske levemåten og de tankefigurer som preger menneskenes egenart og framtoning her oppe under Nordpolen.

Blant de de ord som Hegge ved denne anledning legger under lupen og begrepsmessig analyserer, kan nevnes: Birken, Brunost, Dugnad, Grandiosa, Hytta, Matpakke, Utepils. De får hver sitt lille kapittel. Utvalget er nok noe tilfeldig, det får sies, men emnet og språket bøyer seg under hans dressur, og ordene får flukt og fart. Og poengtert innhold!

«Den norske folkesjela» er tidvis ustyrtelig morsom. Sånn sett en sjelden vekst. Norsk stilkunst er jo sant å si mer alvor og substans enn raffinement!

Uttrykksformen i «Den norske folkesjela» er akademisk. (Hegge forteller selv at han i sin tid var «en slags student» på Blindern.) Teksten krydres med små avstikkere hit og dit og med litterære allusjoner – åpne og skjulte. Hegge er ikke bare belest og proppfull av lærdom, han er også et oppkomme av anekdoter, spissformuleringer, språklige innfall og ordspill.

Også et orakel kan ta feil

Gjennom et langt journalistliv har vår mann lært å sjekke sine kilder, og han legger vekt på at navn og årstall skal staves korrekt. Og pass nå på – sett for all del ikke noen bindestrek mellom de to fornavnene hans. Spar den til en annen anledning.

Det er ikke lett å ta forfatteren i feil. Jeg har anstrengt meg i den retning, men kan ikke skryte av fangsten. Oppstillingen nedenfor er trolig heldekkende:

«Torsk» heter på fransk cabillaud», ikke «cableau», som han påstår. Og at det til grunn for det franske ordet ligger et norsk stedsnavn, nemlig «Kabelvåg», er en folkeetymologisk røverhistorie. I siste kapittel, rett før teppet går ned, lanserer han nyordet men (flertall mener). Men (!) her er den skriftkloke Per Egil for en gangs skyld ute og sykler. Noe slikt ord finnes nemlig ikke. Men (!) jeg vet hva han tenker på, nemlig mem (engelsk meme), et ord som ble oppfunnet av evolusjonsbiologen Richard Dawkins («The Selfish Gene» 1976), og som er kalkert over gene (norsk gen).

2016_04_12_0244

Per Egil Hegge er norsk presses fremste ironiker, men han er også selvironisk.

Med all sin viten kan Hegge passere for et orakel, og han gjør seg oftest flid med detaljene. Men Interdum bonus dormitat Homerus, og Hegge er rent ut slurvete i sin omgang med svensk språk. Hinsides Kjølen heter det faktisk tårta, hade (av att ha), alkoholen; Hegge mishandler dem alle. Han kvier seg for øvrig ikke for å servere svesismen skygge (skygge unna) hele fem ganger og målgang (svensk målgång) én gang. Dette får sies å være en synd det finnes tilgivelse for, men situasjonen er i dette tilfellet ekstraordinær: Det er jo Hegge som er i sving!

Til slutt dette: En slepen skribent som Per Egil Hegge burde ha valgt enkeltbestemmelsen «det norske kjøkken» i stedet for «det norske kjøkkenet» (s. 100). Betydningen er faktisk ikke akkurat den samme. Ubestemt form har han jo for øvrig vakkert innplassert i en konstruksjon med determinativt pronomen: «for de nordmenn som …» (s. 89).

Per Egil Hegges «Den norske folkesjela»(Kagge forlag) må uansett være bokhøstens vittigste bok. Ta og les!

Fredagstaco

Utdrag fra boken:

Det sier seg selv at ingen spiste foran fjernsynsapparatet før august 1960. Det var nemlig da NRK innledet sine faste TV-sendinger. Med Gullrekka ble det vanlig i svært mange norske hjem å samles til avslutningen av arbeidsuken med et sent kveldsmåltid i TV-kroken eller -sofaen foran det nokså sekulære og mer eller mindre marienlystige husalteret.

Kjøttkaker med brun saus – en rett som eldre landsmenn stort sett ennå husker – egner seg dårlig som hovedpunkt på hjemmemenyen i fjernsynsalderen. Følgelig har kveldssultne norskinger importert latin-amerikanske matvaner og krydrer Nytt på nytt og Skavlan med taco, et ord som neppe var kjent av mer en én prosent av den norske befolkning for to generasjoner siden.

Tacoens store fortrinn som sofarett er at den kan inntas uten hjelp av bestikk eller bordplate, hvis tallerkenen bare er tilstrekkelig stor og serviettene tilstrekkelig mange. Tacoen, som lages av maismel og kjøpes som ferdigvare, har gjerne form som en brevholder, og i den kan det lastes inn stekt kjøttfarse, gjerne med løk, tomatsaus (ikke altfor tyntflytende) og salat. Den som vil gjøre ære på tacoens mexicanske opprinnelse, kan hive på noen dråper illsint, rød tabaskosaus, også et bidrag fra den vestlige halvkule.

Etter at globaliseringen skjøt fart, blir det norske kjøkkenet aldri helt som det var. Og så slipper jo de yngste barna foreldrenes utidige mas om å spise fisk. For det kan man slett ikke ha i sofaen.

Er du glad i språket vårt? Bli med i Riksmålsforbundet – fyll ut vårt innmeldingsskjema!

 

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]