• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Nettordboken NAOB: Et kjempeløft

Nettordboken NAOB: Et kjempeløft

25/04/2018 AV Knut Olav Åmås

Det er trolig det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018: En svær, ny norsk ordbok er ferdig, gratis tilgjengelig for alle på naob.no, skriver Knut Olav Åmås.

Preses Nils Heyerdahl i Det Norske Akademi og kulturminister Trine Skei Grande under lanseringen av NAOB.

Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er nå gratis på nett. Det innebærer at et prosjekt som begynte i det små i år 2000 er fullført. De siste tre år har ca 20 leksikografer arbeidet for fullt i Nydalen i Oslo for å ferdigstille utgivelsen. Ordboken er publisert som et fritt tilgjengelig nettsted på naob.no, med 225 000 artikler og 300 000 eksempler på språkbruk i sitats form. Innholdet ville ha fylt 12 bind hvis det kom ut i bokform.

Med dette får norsk bokmål sitt nasjonale ordbokverk i storformat, på linje med Oxford English Dictionary for engelsk, Svenska Akademiens ordbok for svensk og Norsk Ordbok for nynorsk og norske dialekter. Språk er historie, språk er dokumentasjon av vår samtid – og språk bærer også i seg så mye av verdier og identitet: Hvem vi har vært, hvem vi er, hvem vi vil være.

Mye nytt materiale

Her er noen interessante smakebiter på ordboksinnholdet, som kan være nyttig både for dem som er fortrolig med norsk og dem som ikke har norsk som førstespråk:

  • Oppslagsord. Ordboken inneholder store mengder materiale som ikke tidligere har stått i noen ordbok. Eksempler på nye ord: disruptiv, grot, vip(p)se, tattis, rumlefelt, ruslebiff, avstikk, alvisk, whatever, bertete.
  • Normal stavemåte. At «tunnel» foretrekkes fremfor «tunell», «eufemisme» fremfor «evfemisme». At «svepe» brukes om det konkrete «pisk», men at det helst staves «svøpe» når det brukes i den overførte betydningen «(refsende) plage». At det heller heter «veltrent» enn «veltrenet».
  • Bøyning. At «redskap» normalt er intetkjønn, men kan være hankjønn i den kollektive betydningen «verktøy, arbeidsmidler, utstyr». At «sveve» heller bøyes «svevet» enn «svevde». At «arabisk» bøyes i hankjønn i bestemt form («arabisken hennes er hårreisende»), men står helst i intetkjønn i ubestemt form («hun snakket et brukbart arabisk»).
  • Uttale. At «syklist» uttales med kort y og trykk på siste stavelse, mens «syklisk» uttales med lang y og trykk på første stavelse. At substantivet «antenne» uttales med trykk med tostavelsestonelag på annen stavelse, mens verbet «antenne» uttales med trykk med enstavelsestonelag på første stavelse.
  • Etymologi/ordhistorie: At nyordet «wolla» kommer fra arabisk hvor det betyr «jeg lover (ved Allah)». At vi har ordet «curlingforeldre» etter tittelen på en bok av den danske psykologen Bent Hougaard: «Curlingforældre og servicebørn» (2000), som henspiller på kostingen i idretten curling.
  • Definisjoner: At «sykeloff» (brukt om eldre forhold) betyr «loff av fint mel (hvetemel) for syke (under rasjonering solgt mot spesielle kort)». At adjektivet «badass» betyr «(aggressivt) barsk, tøff» .
  • Nye betydninger: At «døv» også kan bety «kjedelig, teit, intetsigende». At «nedpå» også kan bety «avslappet, rolig, jordnær». At
    «reise» ofte brukes i den nye betydningen «opplevelse».
  • Nye uttrykk med deres betydninger og etymologier, f.eks. «elefanten i rommet», «ikke akkurat noe fruktfat», «høy og mørk», «bratt læringskurve».

 

Styrker folkestyret og språket

Ordbøker som NAOB har samfunnsmessig betydning på så mange vis, ikke minst ved å:

  • Hjelpe befolkningen med å forstå og å gjøre seg forstått. Dette er forutsetninger for at et kritisk og selvkritisk demokrati skal kunne fungere.
  • Dokumentere nasjonens eget språk og styrke det i konkurransen med andre språk, for eksempel engelsk.
  • Vise frem viktig litteratur gjennom sitatmaterialet – være en kulturbærer.
  • Legge til rette for språkteknologi (maskinoversettelse, språkkontroll, syntetisk tale o.l.), og å forebygge domenetap til engelsk.

Det Norske Akademis ordbok gir et vindu mot norsk skjønnlitteratur og sakprosa fra Henrik Wergelands tid og frem til i dag. Et ordboksverk som dette viser ikke bare frem litteraturen, men også de emner som landets forfattere har vært opptatt av, og gir dermed et sosialt bilde av landet.

Alle skal med

Med demokratiseringen av det skrevne ord blir det mer om å gjøre at hele befolkningen behersker språket som uttrykksmiddel. De som kan formulere seg, når frem på bekostning av dem som ikke kan det: til eksamener, i jobbsøknader, i presentasjoner og ved henvendelser til det offentlige, som i stadig økende grad skal skje skriftlig på offentlige nettsteder. Gode, tilgjengelige ordbøker bidrar til at færre opplever at ukjente, formelle språkkrav fungerer som portvokter for å delta i nye deler av samfunnet.

Særlig er det vitalt for den delen av befolkningen som ikke har norsk som førstespråk. Et par eksempler:

  • Heter det å «være redd – av noe» (som på engelsk «afraid of») eller «redd for noe» eller bare «redd noe» (en nokså særnorsk konstruksjon)?
  • Opprop betyr «det å rope opp (navn, nummer), især som kontroll av fremmøte (i klasse, på møte e.l.)», men også for eksempel «kunngjøring, erklæring som oppfordrer til samlet opptreden, felles handling»
Prosjektets videre skjebne

NAOB-prosjektet er blitt finansiert med ca. 80 millioner kroner av Staten ved Kulturdepartementet og ca. 20 millioner kroner fra en rekke allmennyttige stiftelser. Stiftelsen Fritt Ord har hatt gleden av å være en betydelig privat bidragsyter. Kulturdepartementet og stiftelsene vil at norskbrukere skal ha det hjelpemiddelet som et stort ordbokverk er. Inntil nå har brukerne av bokmål manglet dette.

Knut Olav Åmås

Kulturdepartementet har gjort en stor investering for å gi NAOB til brukerne av norsk. Foreløpig ligger ingen midler inne i statsbudsjettet for å drive, vedlikeholde og oppdatere nettstedet. NAOB er fritt tilgjengelig for alle, uten reklame, uten brukerregistrering med avgivelse av personlige opplysninger. Samtidig er det alt annet enn kostnadsfritt å sørge for at nettstedet lever etter publiseringen.

På samme vis som for andre samfunnskritiske, demokratiserende institusjoner må det nå gjøres en innsats for å sikre finansieringen av videre eksistens og utvikling for Det Norske Akademis ordbok – trolig med en kombinasjon av offentlige og private midler. Det har vi de siste årene lykkes med for Store norske leksikon, der jeg er styreleder på vegne av Stiftelsen Fritt Ord: Leksikonet med to millioner brukere månedlig og 300 000 leste artikler daglig, blir finansiert av et stort spleiselag bestående av offentlige og private institusjoner. Å sikre den nye, store ordboken for årene fremover er nå en særdeles viktig oppgave for alle oss som er opptatt av norsk språk, kultur og samfunn.

Dr. philos. Knut Olav Åmås er samfunnsdebattant, direktør i Stiftelsen Fritt Ord og bokaktuell med artikkelsamlingen «Dette er Norge».  Denne artikkelen er hentet fra vårt tidsskrift Ordet (nr. 1, 2018). 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]