Det er trolig det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018: En svær, ny norsk ordbok er ferdig, gratis tilgjengelig for alle på naob.no, skriver Knut Olav Åmås.
Preses Nils Heyerdahl i Det Norske Akademi og kulturminister Trine Skei Grande under lanseringen av NAOB.
Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er nå gratis på nett. Det innebærer at et prosjekt som begynte i det små i år 2000 er fullført. De siste tre år har ca 20 leksikografer arbeidet for fullt i Nydalen i Oslo for å ferdigstille utgivelsen. Ordboken er publisert som et fritt tilgjengelig nettsted på naob.no, med 225 000 artikler og 300 000 eksempler på språkbruk i sitats form. Innholdet ville ha fylt 12 bind hvis det kom ut i bokform.
Med dette får norsk bokmål sitt nasjonale ordbokverk i storformat, på linje med Oxford English Dictionary for engelsk, Svenska Akademiens ordbok for svensk og Norsk Ordbok for nynorsk og norske dialekter. Språk er historie, språk er dokumentasjon av vår samtid – og språk bærer også i seg så mye av verdier og identitet: Hvem vi har vært, hvem vi er, hvem vi vil være.
Mye nytt materiale
Her er noen interessante smakebiter på ordboksinnholdet, som kan være nyttig både for dem som er fortrolig med norsk og dem som ikke har norsk som førstespråk:
- Oppslagsord. Ordboken inneholder store mengder materiale som ikke tidligere har stått i noen ordbok. Eksempler på nye ord: disruptiv, grot, vip(p)se, tattis, rumlefelt, ruslebiff, avstikk, alvisk, whatever, bertete.
- Normal stavemåte. At «tunnel» foretrekkes fremfor «tunell», «eufemisme» fremfor «evfemisme». At «svepe» brukes om det konkrete «pisk», men at det helst staves «svøpe» når det brukes i den overførte betydningen «(refsende) plage». At det heller heter «veltrent» enn «veltrenet».
- Bøyning. At «redskap» normalt er intetkjønn, men kan være hankjønn i den kollektive betydningen «verktøy, arbeidsmidler, utstyr». At «sveve» heller bøyes «svevet» enn «svevde». At «arabisk» bøyes i hankjønn i bestemt form («arabisken hennes er hårreisende»), men står helst i intetkjønn i ubestemt form («hun snakket et brukbart arabisk»).
- Uttale. At «syklist» uttales med kort y og trykk på siste stavelse, mens «syklisk» uttales med lang y og trykk på første stavelse. At substantivet «antenne» uttales med trykk med tostavelsestonelag på annen stavelse, mens verbet «antenne» uttales med trykk med enstavelsestonelag på første stavelse.
- Etymologi/ordhistorie: At nyordet «wolla» kommer fra arabisk hvor det betyr «jeg lover (ved Allah)». At vi har ordet «curlingforeldre» etter tittelen på en bok av den danske psykologen Bent Hougaard: «Curlingforældre og servicebørn» (2000), som henspiller på kostingen i idretten curling.
- Definisjoner: At «sykeloff» (brukt om eldre forhold) betyr «loff av fint mel (hvetemel) for syke (under rasjonering solgt mot spesielle kort)». At adjektivet «badass» betyr «(aggressivt) barsk, tøff» .
- Nye betydninger: At «døv» også kan bety «kjedelig, teit, intetsigende». At «nedpå» også kan bety «avslappet, rolig, jordnær». At
«reise» ofte brukes i den nye betydningen «opplevelse». - Nye uttrykk med deres betydninger og etymologier, f.eks. «elefanten i rommet», «ikke akkurat noe fruktfat», «høy og mørk», «bratt læringskurve».
Styrker folkestyret og språket
Ordbøker som NAOB har samfunnsmessig betydning på så mange vis, ikke minst ved å:
- Hjelpe befolkningen med å forstå og å gjøre seg forstått. Dette er forutsetninger for at et kritisk og selvkritisk demokrati skal kunne fungere.
- Dokumentere nasjonens eget språk og styrke det i konkurransen med andre språk, for eksempel engelsk.
- Vise frem viktig litteratur gjennom sitatmaterialet – være en kulturbærer.
- Legge til rette for språkteknologi (maskinoversettelse, språkkontroll, syntetisk tale o.l.), og å forebygge domenetap til engelsk.
Det Norske Akademis ordbok gir et vindu mot norsk skjønnlitteratur og sakprosa fra Henrik Wergelands tid og frem til i dag. Et ordboksverk som dette viser ikke bare frem litteraturen, men også de emner som landets forfattere har vært opptatt av, og gir dermed et sosialt bilde av landet.
Alle skal med
Med demokratiseringen av det skrevne ord blir det mer om å gjøre at hele befolkningen behersker språket som uttrykksmiddel. De som kan formulere seg, når frem på bekostning av dem som ikke kan det: til eksamener, i jobbsøknader, i presentasjoner og ved henvendelser til det offentlige, som i stadig økende grad skal skje skriftlig på offentlige nettsteder. Gode, tilgjengelige ordbøker bidrar til at færre opplever at ukjente, formelle språkkrav fungerer som portvokter for å delta i nye deler av samfunnet.
Særlig er det vitalt for den delen av befolkningen som ikke har norsk som førstespråk. Et par eksempler:
- Heter det å «være redd – av noe» (som på engelsk «afraid of») eller «redd for noe» eller bare «redd noe» (en nokså særnorsk konstruksjon)?
- Opprop betyr «det å rope opp (navn, nummer), især som kontroll av fremmøte (i klasse, på møte e.l.)», men også for eksempel «kunngjøring, erklæring som oppfordrer til samlet opptreden, felles handling»
Prosjektets videre skjebne
NAOB-prosjektet er blitt finansiert med ca. 80 millioner kroner av Staten ved Kulturdepartementet og ca. 20 millioner kroner fra en rekke allmennyttige stiftelser. Stiftelsen Fritt Ord har hatt gleden av å være en betydelig privat bidragsyter. Kulturdepartementet og stiftelsene vil at norskbrukere skal ha det hjelpemiddelet som et stort ordbokverk er. Inntil nå har brukerne av bokmål manglet dette.
Knut Olav Åmås
Kulturdepartementet har gjort en stor investering for å gi NAOB til brukerne av norsk. Foreløpig ligger ingen midler inne i statsbudsjettet for å drive, vedlikeholde og oppdatere nettstedet. NAOB er fritt tilgjengelig for alle, uten reklame, uten brukerregistrering med avgivelse av personlige opplysninger. Samtidig er det alt annet enn kostnadsfritt å sørge for at nettstedet lever etter publiseringen.
På samme vis som for andre samfunnskritiske, demokratiserende institusjoner må det nå gjøres en innsats for å sikre finansieringen av videre eksistens og utvikling for Det Norske Akademis ordbok – trolig med en kombinasjon av offentlige og private midler. Det har vi de siste årene lykkes med for Store norske leksikon, der jeg er styreleder på vegne av Stiftelsen Fritt Ord: Leksikonet med to millioner brukere månedlig og 300 000 leste artikler daglig, blir finansiert av et stort spleiselag bestående av offentlige og private institusjoner. Å sikre den nye, store ordboken for årene fremover er nå en særdeles viktig oppgave for alle oss som er opptatt av norsk språk, kultur og samfunn.
Dr. philos. Knut Olav Åmås er samfunnsdebattant, direktør i Stiftelsen Fritt Ord og bokaktuell med artikkelsamlingen «Dette er Norge». Denne artikkelen er hentet fra vårt tidsskrift Ordet (nr. 1, 2018).