Språket vi bruker avspeiler samfunnsutviklingen. I fjor publiserte redaksjonen i Det Norske Akademis ordbok (naob.no) 1529 nye ordartikler, 241 nye betydninger og 123 nye faste uttrykk. Men det var pandemien og kjønnsdebatten som satte dagsorden.
Ordet «kohort» var så ukjent at foreldre først ble skremt da de hørte at barna skulle plasseres i slike. Før koronaen visste få andre enn Asterix-lesere og forskere at kohort opprinnelig var en romersk hæravdeling. (Foto: Dreamstime)
Vi kan like gjerne gjøre unna avsnittet om korona med én gang, for viruset har satt spor også i språket. I januar 2021 kom den nye betydningen av kohort inn i NAOB. Frem til mars 2020 var kohort et sjeldent ord som betegnet forhold i Romerriket.
Nærmest over natten ble det et høyfrekvent ord som betegnet forhold på Romerike – og i resten av landet. At det tok nesten ett år før betydningen kom inn i ordboken er fordi ordbøkene skal unngå språklige døgnfluer, altså ord og betydninger som er spesifikt knyttet til enkelthendelser uten at de blir værende i ordforrådet. I mars 2020 så vi nok ikke for oss at dette ordet skulle bli så allment.
Gamle ord får nytt liv
Andre koronarelaterte ord som kom inn i naob.no i 2021, er smittetrykk, intensivseng, åpne opp, skjenkeforbud, skjenkestopp, vaksinemotstander, trafikklysmodell, fritidsreise, hasteinnkalle, fullvaksinere, albuekrok og smittebølge. Det er altså en blanding av helt nye ord og eldre ord som er blitt aktualisert av pandemien.
Men det aller meste av det som kommer inn i ordboken, er slett ikke nytt. Det kan illustreres (eller koloreres) ved å se på hvilke fargebetegnelser som kom inn i naob.no i 2021: Helhvit, pastellfarget, gullfarget, sjokoladebrunt, ripsrød, terrakottabrun, låverød, søtsuppefarget og søtsupperød. Arbeidet med å dokumentere språket slik det er brukt i litteraturen preges av å tette større og mindre hull i beskrivelsen.
De fleste av ordene knytter seg til 2021 bare ved at det var da en bruker savnet det og etterlyste det, eller ved at det ble fanget opp i det redaksjonelle arbeidet. Som ordet duepostei, som ble fanget opp da naob.nos avgåtte hovedredaktør Tor Guttu leste Jørgen Moes brev til Asbjørnsen og andre.
Eget prosjekt for sensitive ord
For redaksjonens del ble 2021 også preget av et delprosjekt kalt «Sensitive ord i ordboken». Her jobbet vi særlig med definisjonene og de redaksjonelle eksemplene og målet var en gjennomgang av ord knyttet til etnisitet, kjønn og seksuell legning for å kontrollere at formidlingen er objektiv og i takt med tiden. Og det kom inn en del nye ord: antisiganisme, bi, cis, ciskvinne, cismann, dragking, flerkultur, hbt, heteronorm, hijabi, interseksjonell, kjønnskarakteristika, medforelder, mikroaggresjon, panfil, transfobi og transfobisk. Ordene er forholdsvis nye, og valg av tema er utvilsomt knyttet til tidsånden.
Nye ord gjenspeiler tidsånden. Mange av dem er knyttet til etnisitet, kjønn og seksuell legning, som for eksempel flerkultur, medforelder og transfobisk, skriver Carina Nilstun, daglig leder for Det Norske Akademis ordbok (naob.no).
Hvert år kårer Språkrådet Årets ord. Og det er nok ikke tilfeldig at de kaller det Årets ord heller enn årets nyord, for det man oppfatter som et nytt ord er som oftest eldre enn man tror. Ordets alder er jo heller ikke det viktigste. Poenget er at ordet har preget, eller er aktualisert av, tiden. Vinneren i 2021 var sportsvaske, et ord som fant veien inn i naob.no rett før kåringen ble offentliggjort.
Fra et leksikografifaglig ståsted er de nye betydningene og de nye faste uttrykkene enda mer interessante enn de nye ordene. De nye ordene er lettere å oppdage, både maskinelt og med det blotte øye, og vi kan enkelt finne ut hvor og når de har vært brukt. Nye betydninger krever derimot en større våkenhet. Ta for eksempel et ord som digitalisere. Det kjenner vi alle og det har vært i ordbøkene lenge. Definisjonen i naob.no lyder: ‘gjøre om (fra analog) til digital form’. Typisk bruk: digitalisere tekst, digitalisere bilder.
Men nå ser vi stadig oftere bruk som samfunnet er blitt digitalisert, digitalisering av skolehverdagen. Her har det vært en betydningsutvikling. Det er ikke lenger en konvertering fra ett format til et annet det er snakk om, men en innføring av digitale hjelpemidler og dertil hørende organisasjonsutvikling, og særlig i en slik grad at det preger bedriften, skolehverdagen eller samfunnet. Tilsvarende er det med ordet digital. Ordet stod opprinnelig med én betydning, men i løpet av 2021 har redaksjonen differensiert betydningsbeskrivelsen etter bruken. Hva digital rommer henholdsvis i digital badevekt og digital ordbok kan illustrere forskjellen.
Statsforvalter – et politisk vedtatt ord
Vi vender tilbake til aktualiteten, for en delmengde av de 1529 ordene har jo faktisk et reelt 2021-preg på et eller annet vis. Statsforvalter og sysselmester er sanne barn av fjoråret. De er kjønnsnøytrale betegnelser på det vi inntil 1. januar og 1. juli 2021 kalte henholdsvis fylkesmann og sysselmann. De er innført etter politiske vedtak, til forskjell fra det meste av øvrig ordforråd, som dannes gjennom bruk. Klippestup og klippestuping kom inn i ordboken i september. I august ble det nemlig arrangert VM i denne idrettsgrenen i Oslo, og ordet var aktuelt.
Podkasten «Norsken, svensken og dansken» fikk mye oppmerksomhet i fjor, og redaksjonen oppdaget da at substantivet norske ikke var med i ordboken. Ordet er gammelt og forbindes først og fremst med «vitseformelen» som podkasten har hentet frem igjen i sitt navn. Kanskje ikke 2021, men like fullt nytt og tidsaktuelt, er klimafanatiker, klimarealist, perfekt storm, kundereise, meningskorridor, slampoet, padeltennis og woke.
Teknologi gir naturligvis også nytt ordstoff. Eksempler fra 2021 er berøringsfri, nattfunksjon, leserettighet, nødlader, plattform-økonomi, webcast, digital innvandrer, digital innfødt og tech. Og sosiale medier (SoMe) gir nye ord: filterboble, caption, klikkmagnet og, ja SoMe.
Nyord-radaren er på
I naob.no er det nye året godt i gang, og nye artikler er allerede publisert. Fra klimadebatten har vi hentet arealnøytral, i nyhetsoverskiftene fant vi pendlerbolig og fra fatet med julekaker plukket vi med oss strull. Noen hete kandidater til Årets ord er det litt tidlig å komme med, men radaren er på!
Nordmenn liker faste ord og uttrykk. Her er et utvalg av det du kan finne på naob.no:
(nyte) ektesengens gleder
det burde være skuddpremie på ___
det ene tok det andre
det kribler i ___foten
det rykker i ___foten
djevelens verk
en høyere himmel
et før og et etter
forstå meg rett
fort gjort
føre pennen
få hammeren
få mark
gi og ta
gå i strupen på
henge med i svingene
hold deg/dere fast
holde seg for nesen
hoppe i stolen
i monitor
ikke for alt i verden
ikke sulte i hjel foran/ved brødboksen
kaste klærne
kunne erte på seg en gråstein
lavthengende frukt
litt vel
naturens (eget) renovasjonsvesen
på ekte
rive opp teltpluggene
røst fra graven
sitte på begge sider av bordet
sitte på hver sin tue
skrive seg inn i historiebøkene
skrive/produsere for skrivebordsskuffen
slå begge veier
som en gal
ta det onde med det gode
tidens melodi
tilliggende herligheter
toppen av isfjellet
trykke på alle knapper
tvile seg frem til
villmarkens datter
villmarkens sønn
votter og vinter
Carina Nilstun er preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og daglig leder i naob.no.