• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Militærspråket: Giiiiv akt! På aksel geværrrr!

Militærspråket: Giiiiv akt! På aksel geværrrr!

22/05/2017 AV Finn-Erik Vinje

Med sine kommandorop har det militære språket klare kjennetegn. Som fagspråk har vokabularet fra gammelt av vært sterkt preget av fremmed påvirkning, skriver Finn-Erik Vinje.

Karakteristisk språkbruk er også en del av den militære fremtoning. (Foto: Julia Kalvik/Forsvaret)

En offiser i sivilt antrekk –  kan han etter utseende og framferd, dvs. hele sin framtoning, identifiseres som den offiser han vitterlig er under vesten og innenfor klærne for øvrig? Svaret er ja – om vi tror at det bilde som de skjønnlitterære forfatterne tegner av ham, er tilforlatelig. Kjennetegnene er klare.

Den yrkesmilitære behøver ikke rage så høyt over bakken, men han holder hodet høyt og ryggen rak; brystet er hvelvet og blikket fast. Og så er det stemmen, den har både stort volum og skarp klang. Artikulasjonen er upåklagelig.

Forleden moret jeg meg på ny over forfatteren Jens Bjørneboes kostelige skildring av en episode han var med på en gang i de sene 1950-årene. Historien er fortalt i essaysamlingen «Norge mitt Norge» (1965) under følgende tittel: «Da professor Arne Næss og jeg erobret NATO på Kolsås. Historien om en norsk ikke-voldsaksjon.»

Låne hvitvin i NATOs hovedkvarter?

Jens Bjørneboe og Arne Næss bløffet seg inn på NATOs hovedkvarter på Kolsås som sivilister ved å imitere offiserssjargong. (Foto: Bjørn Roggenbihl/Pax)

Saken var at de to vennene skulle på hyttetur til Næss’ hytte på Kolsås, men så oppdaget de underveis på Kolsåsbanen at de hadde glemt å skaffe hvitvin. Filosofiprofessor Næss, som var vant til å tenke dypt, kom da på den tanke at Natos hovedkvarter på Kolsås måtte ha lagre av hvitvin. «Vi går dit inn og låner en flaske.»

På Kolsås stasjon gikk de av trikken og begav seg opp mot hovedkvarteret. Innkjørselen var imponerende, det glitret i stål, i hjelmer og bajonetter. Maskinpistoler. Piggtråd. Og bak gitterporten stod vaktmannskapet.

Bjørneboe tok på seg sitt aller strengeste offisersansikt – mandig, men vennlig og gemyttlig. «Aften gutterrrr! Jeg skulle ha en konferanse med Mr. Fyffes» (han kom ikke på noe bedre enn dette engelskklingende banan-navnet). Altså: «Aften gutterrrr!» – ledsaget av en lett diskret håndbevegelse mot den stengte gitterporten, som ble åpnet øyeblikkelig. De to turkameratene, iført nikkers og Bergan-ryggsekk, skred inn.

Inne på vaktstua klappet Næss et par av dem faderlig og med militær ømhet på skuldrene og mælte: «Nå gutterrrr! Hvordan er forpleiningen her?» Så innledet han en samtale om den tekniske side av bajonettangrep. Meget tillitvekkende, som man forstår.

En fonetisk observasjon

Legg merke til den kvadrupel-r (gutterrrr) som påtreffes i Bjørneboes og Næss’ replikker. Folk som er vant til å kommandere, tyr gjerne til slik kraftfull bruk av rullende tungespiss-r i utlyd – fordi denne lyden, som akustisk og artikulatorisk er en mellomting av  konsonant og vokal, lett kan forlenges og gi ordet emfase. I parentes bemerket er baktunge-r (skarre-r) her mindre hensiktsmessig; kommanderende sersjanter og offiserer fra Vest- og Sørlandet bør således underkaste seg logopedisk trening og tilegne seg rulle-r. Helst bør de alle sammen være fra Sunnmøre.

Ny forsvarslinje

Den etterspurte Mr. Fyffes lot seg imidlertid ikke oppdrive per telefon fra vaktstua i Natos hovedkvarter på Kolsås. Bjørneboe meddelte dermed resolutt at han nok måtte se etter ham selv, og han og Næss tok avskjed med de væpnede styrker.

Men det skal ikke være lett å foreta en varig erobring av Natos hovedkvarter. Snart kom kumpanene til en ny bevæpnet sperring med nye og fryktinngytende vaktposter. Næss tok ryggsekken av seg og holdt den skøyeraktig fram: «Hva tar dere i garderobeavgift her da, gutterrrr?» Bjørneboe konstaterer: «Det slo meg i hvilken grad han faktisk lignet en høyere offiser i sivil.»

Vaktene smilte lykkelige over at de ble tiltalt så demokratisk og bramfritt. Stålporten ble åpnet, og under stram og tillitsfull givakt slentret turkameratene inn.

Og så videre. Da de til slutt ble stoppet og måtte tilstå at de i ryggsekken medbrakte en liten atombombe (bare en liten en, som ikke gjør så vondt), ble de satt på dør – uten å ha fått fullført sitt oppdrag, nemlig å låne hvitvin.

Kreativ banning

Det finnes som nevnt rikelig med staute offiserer i norsk litteratur.

En av dem heter John Kurt og er en hovedperson i Bjørnstjerne Bjørnsons roman «Det flager i byen og på havnen» fra 1884. Da Kurt dimitteres fra krigsskolen, viste han seg snart som en «fortrinlig eksercermester» – det gikk med liv og lyst på høyt lydnivå!

Men framfor alt gikk det med banning, som etterhånden var blitt hans spesialitet. Hør bare – og dikteren kan ikke holde tilbake sin beundring:

«Han kunde begynne på en ed ved den ene ende av kompaniet, når det stod opstilt, og holde det gående til han stod ved den andre. Med den fantasi han ødslet på banning, kunde han som maler ha fylt et museum, som digter eller komponist mange hyller. Ederne kan ikke godt gjængis; de var mest til bruk mellem mænn.»

91 Stomperud, Norges mest kjente soldat.

Personlig har jeg (FEV) fra 16 måneders tjenestetid som vernepliktig soldat i Garden ingen minner om bannende kommandersersjanter. De må i 1950-årene ha vært innhentet  av det sivile samfunns dannelsesrestriksjoner og tabuforestillinger om eder og bannskap: Dannede mennesker tåler som kjent ikke banning.

Bjørnson og  jeg synes det er synd, for det ligger mye sunn og fantasifull språklig utfoldelse i en  kreativ banning à la John Kurt. På den annen side: Hvis noen ustanselig støyer og skriker når han åpner munnen, da blir hans desibel ensformige – og verst av alt: Hans ordbruk mister sin virkning, det går inflasjon i kraftglosene.

Hent geværene!

Den amerikanske semantiker H.L. Mencken  forteller om en kommandersersjant som spekket sitt vokabular med tabuord og kraftuttrykk. Men når han skrek «Hent de faens geværene!», visste soldatene at det dreide seg om en rutineordre, og de tok seg god tid.

Plutselig en dag ropte han kort og godt «Hent geværene» uten noen bannskapsforsterkning, og da skjønte soldatene at det var alvor. De fløy vettskremte inn i brakka etter geværene.

Militært nomenklatur og tjodkjensla

Etter disse anekdotiske observasjoner retter vi blikket mot det miliære fagspråket, som fra gammelt av vært sterkt preget av fremmed påvirkning. Ja, innslaget av franske lånord har til tider antatt et slikt omfang at språket bare var for de innvidde. Jeg kan nevne i fleng en del franske gloser som preget militær teori: defilé, pelotong, échellonnere, affutage, honorere, portée, kartouche. Det er rikelig å forsyne seg av.

Men omkring år 1900 og noen tiår framover rullet en bølge av språknasjonalisme og purisme over fedrelandet. «Ut or unionane», lød slagordet – ut av den politiske union med Sverige, utav den kulturelle union med Danmark.

«Norsk mål vil me i Noreg hava  og ikkje lenger med dansken kava», buldret  supernasjonalisten Ivar Mortensson-Egnund – på vers.

Norsk her-mál

Et typisk utslag av reaksjon mot det språklige fremmedvelde er kaptein Einar Sagens glødende innsats for norsk, dvs. nynorsk, militær terminologi og ordbruk. (jf.  «Norsk her-mál» (1910).

Sagen godtar ikke ordet soldat, nei hermann skal det hete. «Hermann 386 Framnes» refererer altså ikke til en mann med fornavnet Hermann, men er en fornorskning av soldat (som er italiensk/fransk). I det Sagenske idiom heter en sersjant ikke  sersjant, derimot sjersant – uvisst av hvilken grunn.

Mobilisere er opprinnelig fransk og bør derfor erstattes av herhlaup, sier kaptein Sagen, og tilsvarende skal mobiliseringsordre hete herbod. Sesjon bør ikke hete sesjon, men herting (dvs. her-ting). Og så videre i den duren.

Språkstrev

Kaptein Sagen er en mann som ser sitt språkstrev i et vidt perspektiv, hør bare:  «Ein her kann valdgá eit folk med vápn i hand; men tyne tjodskapen vinn dei framande fyrst, nár folket gløymer sitt gamlemál. Dá slitnar alle band. Dá sloknar tjodkjensla.» (Tjodkjensla = nasjonalitetsfølelse).

Slik det nå er, sier fremmedordfienden Sagen, er «Vårt danske hermál i mangt og mykje eit frimurarmál for dei ‘lærde’». (Sagen vil ikke vite av den «svenske» bokstaven å og foretrekker den gammelnorske bokstaven med aksent, som «hev ein heimleg svip».)

Rabiat nasjonalisme

Den rabiate  nasjonalistiske språkpolitikk som Sagen bekjente seg til og var en eksponent for, nådde som nevnt sin kulminasjon de første par-tre tiår av 1900-tallet. I dag fortoner den seg som foreldet, for å si det forsiktig.

Det er vel og vakkert å ha ordbruken under oppsikt og foretrekke ord og ordlag som samtalepartneren eller mottakeren  må antas å kjenne, men det er like fullt  nyttig og nødvendig for en moderne språkpolitikk å åpne språket for fremmedord, dvs. åpne vinduet ut mot den verden som omgir oss.

Fremmedordene spiller en viktig rolle i språkenes husholdning, de er ideenes, foreteelsenes og produktenes bærere, fraktbrev som følger varene – og det er meningsløst og reaksjonært å forfølge dem med flammende Einar Sagen-sverd.

Norge er et land i verden

Allerede i den første verdenskrig ble Norge trukket inn – språklig sett – i den verden som omgav oss. Vi fikk nye ord som kamuflasje, evakuere, gassmaske, luftskyts, luftvern, sperreild, tank, trommeild. Under den annen verdenskrig ble vi kjent med nye ord, blant dem flere engelske: antiluftskyts, atombombe, bazooka, blindgjenger, bunker, container, jeep, luftalarm, lynkrig, partisan, tilfluktsrom.

I dag er det vår ordrike onkel i Amerika som er generøs med sine gaver. Den leksikalske berikelse kommer fra amerikansk-engelsk.

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]