Løft språkblikket, oppfordret lederen i Noregs Mållag, Marit Aakre Tennø, oss i et innlegg i Dagbladet i sommer. Ja, løft blikket. Riksmålsforbundet har ingen tro på at et språk fremmes gjennom tvang.
Derfor er vi ikke enig i kvoter og pålegg. Og skulle det nå først være kvoter, burde ikke disse speile den faktiske bruken av de to målformene? Ut fra et rent demokratisk perspektiv.
Vi mener at den målformen flertallet av innbyggerne i et fylke benytter, skal være avgjørende når administrasjonsspråket velges. Idag er det den målform flertallet av kommuner i et fylke bruker, som er avgjørende, helt uavhengig av hvor mange som bor i den enkelte kommune. Vi mener det er grunnleggende udemokratisk å la kommuneflertallet og ikke befolkningsflertallet avgjøre. Tennø skriver at vi ikke har noe system for å finne ut hvilken målform innbyggerne bruker. Jo, det har vi. Selvangivelsen, der folk fritt kan velge målform, er kjent for de fleste av oss.
Vi synes den enkelte statsansatte skal få bruke sin egen målform når henvendelser fra publikum besvares, ikke slik som nå, at det må svares i den målform avsenderen har benyttet. Jeg håper og tror de fleste av oss ikke vil ha noe imot å motta et brev i en målform vi selv ikke bruker. Noe annet synes jeg for min del er direkte kjipt og smålig. Viktigere for meg enn målformen i det brevet jeg mottar, er at det dokumenterer god språkbruk, enten det skrives på bokmål eller nynorsk.
Vi har to målformer her i landet, riksmål/bokmål og nynorsk. Begge er viktige for vår kulturarv, vår kultur og vårt samfunnsliv. Begge må dyrkes. Obligatorisk, skriftlig sidemålsundervisning fremmer ikke nynorsken. Flere og flere lærere deler dette synet, viser aksjoner og undersøkelser. At vi ønsker frivillig skriftlig sidemålsundervisning betyr ikke at vi mener at det ikke skal undervises i begge målformene i skolen. Selvsagt skal begge målformer ha sin plass i norskfaget, for alle! Hvis den skriftlige sidemålsundervisningen blir frivillig, kunne vi ikke i stedet premiere dem som velger å gå opp til eksamen i begge målformene med et ekstra poeng?
Alle burde oppfordres til å skrive sin egen målform og det språk de er glad i.
Marit Aakre Tennø synes tydeligvis dette er nærsynt. Nei, det er ikke det. Det å ville fremme språkgleden gjennom positive tiltak vitner om vidsyn. Nettopp det er å løfte blikket mot fremtiden.
Vi mener at den målformen mindretallet bruker, nynorsken, skal bestå og få lov til å utvikle seg. Men det betyr ikke at lov og tvang er det eneste midlene vi kan benytte oss av. Tvert imot!
Med lov skal land bygges og ikke med ulov ødes, sier Frostatingloven. Med kjærlighet og språkglede skal språk dyrkes og ikke med lov ødes.
Dette er formannens lederspalte i Ordet 3/2015.
Vil du lese siste utgave av Ordet som pdf eller bli papir-abonnent? Klikk her!