• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / Litteraturprisvinner Nina Lykke: Mitt hjertespråk

Litteraturprisvinner Nina Lykke: Mitt hjertespråk

15/12/2022 AV Nina Lykke

Lysten til å lese videre i en bok kan ligge i handlingen, men kan også vekkes av selve språket og tonen, mener Nina Lykke, årets vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris for boken «Vi er ikke her for å ha det morsomt».

Nina Lykke og Anne Gaathaug, leder av litteraturprisjuryen.

(Denne teksten ble først holdt som tale under overrekkelsen av Riksmålsforbundets litteraturpris 2022 i Sandefjord.)

Les også: Litteraturprisjuryens begrunnelse

Når jeg står her i dag, og mottar denne prisen, er dette selvsagt først og fremst en stor ære. Det er riksmål, eller moderat bokmål, som var og er hjertespråket mitt, altså det språket jeg skriver og tenker på. Selv om jeg leser bøker skrevet på andre språk og målformer, er jeg ikke like intuitivt i stand til å bedømme språket i disse bøkene, slik jeg med en gang kan merke rytmen og om noe klinger falskt eller ekte i bøker skrevet på mitt eget språk.

Mellom riksmål og AKP (ml)-sosiolekt

I denne forbindelse er det litt morsomt å nevne at jeg vokste opp i en radikal familie, der man var medlem av AKP (ml) og der hele familien var på sommerleir på Tromøya ved Arendal og vi alle hadde dekknavn i en uke, også barna. Et sted man istedenfor kineserne sa kinnesera, og la trykk på første stavelse og brukte a-endinger på absolutt alle andre ord også, inkludert hankjønnsord. De fleste i dette radikale miljøet, inkludert oss, hadde jo sitt opphav i borgerskapet, og når man ikke kjenner et språk, eller rettere sagt en sosiolekt, fra innsiden, er det fort gjort å overdrive.

«Beklager at dette brevet ble så langt – jeg hadde ikke tid til å gjøre det kortere.»

Dette skal den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe en gang ha skrevet til en venn. Sannheten i denne flere hundre år gamle uttalelsen erfarer jeg hver dag.  For eksempel når det gjelder noe så prosaisk som en e-post. På tre minutter kan jeg skrive en e-post, lang som et vondt år. Umiddelbart kjenner jeg meg flink, siden jeg er i stand til å skrive så mange ord på så kort tid. Først når jeg leser gjennom, ser jeg alle gjentagelsene og uklarhetene, alle hullene og alt slurvet, og jeg innser at hvis denne e-posten skal formidle det jeg ønsker å si, uten rusk og rask og potensielle misforståelser, da krever dette ikke bare grundig redigering, men først og fremst en kraftig avkortning. Og jeg rydder og flytter og stryker. Jeg kaller dette å gre ut lusa. Eller gre ut lusene må jeg vel si når jeg står her. Denne virksomheten gir meg en behagelig følelse av å bli kvitt avfall, og når e-posten til slutt ligger der, er den kort og klar og konsis.

Jeg er på dette tidspunktet så fornøyd med meg selv at jeg, til tross for at jeg burde skrevet på den boken jeg egentlig holder på med, i stedet går inn og leser denne glitrende e-posten om igjen, bare for å gi meg selv en liten dusj av velbehag, hvilket ikke er hverdagskost når man skriver på en roman.

For husk at jeg nettopp beskrev noe så i utgangspunktet enkelt som å skrive en e-post. Hvis dere vil vite hvordan det er å skrive en roman, er det bare å først multiplisere det å skrive en e-post med seg selv, og deretter multiplisere dette igjen med tre komma fjorten.

Hvorfor skriver jeg når det er så vanskelig?

Suksess også på scenen: Fra Nationaltheatrets dramatisering av Nina Lykkes roman «Full spredning» med Tone Mostraum og Herbert Nordrum. (Foto: Øyvind Eide)

Å skrive en roman er som å bygge en båt og deretter ro denne båten over Atlanteren. Men når det nå er så vanskelig, kan man spørre, hvorfor skriver jeg? Hvorfor sitter jeg på tog og busser og noterer ned setninger på krøllete kvitteringer eller på telefonen, eller våkner midt på natten med setninger surrende i hodet, setninger som der og da virker geniale, men som jeg neste morgen ikke forstår noe av? Hvorfor drar jeg, som er mørkredd, alene på hytter, der det knaker i veggene om natten, og der jeg om dagen sitter alene og sliter og strever med disse ordene og setningene, dette språket?

På det verste kan jeg misunne måkene som flyr rundt utenfor vinduet, bare fordi de slipper å skrive. Og likevel, så lenge jeg kan huske, har jeg hatt en trang til å uttrykke meg. Denne trangen er ofte plagsom, som en slags stemmer-i-hodet-galskap, eller som å bli ridd av en gal rytter. Samtidig har jeg alltid undret meg over verden og det jeg ser rundt meg. Jeg tror jeg har en lavere terskel enn de fleste når det gjelder å oppfatte noe som merkelig. Og det er som om alt blir merkeligere for hver dag.

Å lete etter et språk som kan forklare tilværelsens kaos

Muligens er det dette som ligger bak den evige trangen til å lete etter et språk og et grep som gjør at det går an å forstå, eller i hvert fall holde ut, alt sammen. Ikke bare holde ut at alt er så merkelig, men holde ut at alt dette merkelige i tillegg snart skal bli borte, eller bli erstattet med noe annet. Og deretter skal det komme nye forandringer, som så skal skyves til side av enda flere forandringer.  Å få en sammenhengende fortelling ut av denne sprø og galopperende virkeligheten, som alltid er mye verre og mer absurd enn noen bok, å finne en slags form til dette kaoset vi alle befinner oss midt oppe i, det tror jeg til syvende og sist er det som driver meg.

Jeg har alltid forsøkt å skrive slik at leseren skal ha lyst til å lese videre. Lysten til å lese videre kan ligge i handlingen, slik det er tilfellet med mange kriminalromaner, at man blar videre rett og slett for å finne ut hva som skjer videre. Men lysten til å lese videre kan også vekkes av selve språket og tonen.

Forfattere som tenner leselysten

Charles Bukowski’s forord til romanen Spør støvet av John Fante, beskriver dette godt, og her skal jeg lese opp et redigert utdrag:

«Jeg var en ung mann, som sultet og drakk og prøvde å bli forfatter. Jeg leste for det meste i det offentlige biblioteket i Los Angeles sentrum, og ingenting av det jeg leste, hadde noe med meg å gjøre eller med gatene eller menneskene rundt meg. Det virket som om alle holdt på med språktriks, som om de som nesten ikke sa noe i det hele tatt, ble sett på som glimrende forfattere. […] Det fantes unntak, men disse unntakene var så få at det var fort gjort å lese dem, og man ble stående igjen og stirre på rad etter rad med umåtelig tamme bøker. […] Jeg dro bok etter bok ut av hyllene. Hvorfor var det ingen som virkelig sa noe? Hvorfor var det ingen som brølte ut? Jeg prøvde andre rom i biblioteket. […] Jeg fant et par bitre tyskere som muntret meg opp en stund, men så var det slutt. […]

Jeg fortsatte å gå rundt i det store rommet og dra bøker ut av hyllene, lese noen linjer, noen sider, for så å sette dem tilbake. Så en dag tok jeg ei bok ut og åpnet den, og der var det. Jeg sto et øyeblikk og leste. Og så, som om jeg hadde funnet gull på søppelfyllinga, tok jeg boka med meg bort til et bord. Linjene rullet uanstrengt bortover sidene, det var en flyt der. Hver linje hadde sin egen energi og ble fulgt av ei ny av samme slaget. Selve substansen i hver linje ga sidene form, en følelse av at noe var meislet ned i dem. […] Humoren og smerten var smeltet sammen med briljant enkelhet.

(Spør støvet, John Fante, 1939, norsk utgave 2007. Oversatt av Børge Lund)

Dette er det jeg hele tiden forsøker å få til, og jeg vet ikke om jeg har greid det.  Men det finnes bøker som gir meg den følelsen Bukowski beskriver her.

Hvis en bok for eksempel begynner slik, da kan jeg love at jeg leser videre: «En dag i april, rett etter lunsj, meddelte min mann at han forlot meg. Han sa det mens vi ryddet av bordet, barna kranglet som vanlig i rommet ved siden av, hunden drømte småknurrende ved ovnen.» (Forladte dage, Elena Ferrante, dansk utgave, 2003. Min oversettelse)

Eller hvis en bok begynner sånn som dette: «Egentlig var han en litt fordrukken lektor i 50-årsalderen, med en kone som hadde est litt for mye ut, og som han spiste frokost med hver morgen. Også denne høstdagen, en mandag, i oktober, som han da han satt ved frokostbordet, med lett verkende hode, ennå ikke visste skulle bli den avgjørende dagen i hans liv.» (Genanse og verdighet, Dag Solstad, 1996)

Kanskje er det snakk om en energi, et raseri, et eller annet temperament som ligger og dirrer bortover i avsnittene og som får deg til å lese videre, selv om boken bare handler om en fordrukken lektor i femtiårene.

Forventet ikke å bli forfatter

Som avslutning skal jeg si noe som kanskje ikke lyder helt troverdig. Men det er et faktum at det ennå ikke har gått helt opp for meg at jeg er forfatter. Det tror jeg aldri det kommer til å gjøre heller. Dette til tross for at jeg, etter å ha gitt ut min femte bok, altså nettopp har mottatt selveste Riksmålsprisen.

Da jeg var liten var jeg en lesehest, som man sa den gangen. Jeg slepte bæreposer med bøker fram og tilbake til biblioteket. Forfattere kunne umulig være mennesker, for meg var de mer som guder, eller som tryllekunstnere som dro kaniner opp av hatten. Jeg forsto ikke hvordan de greide det, og til tross for at jeg selv nå er blitt en sånn som står og drar kaniner opp av hatten, forstår jeg fortsatt ikke hvordan jeg greier det.

Til slutt vil jeg takke de to personene som gjennom årene har hatt størst betydning for at jeg tross alt og mot alle odds har greid å skrive fem bøker, nemlig redaktøren min, Cathrine Narum, og mannen min, Petter Erik Hagen. Og selv om jeg her og nå ikke kan forestille meg at det kommer enda en bok – sånn er det alltid like etter at en bok er ferdig – håper jeg selvsagt at det ikke er slutt ennå.

Tusen millioner takk for denne prisen, det er en stor ære.

Arkivert Under: Aktuelt Tagged With: Nina Lykke, Riksmålspris

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]