• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Lars Roar Langslet som veiviser og venn

Lars Roar Langslet som veiviser og venn

03/05/2016 AV Nils Heyerdahl

Det norske samfunn, riksmålsbevegelsen, Det Norske Akademi og hver enkelt av oss, hans venner og kolleger, har lidd et stort tap, skriver Nils Heyerdahl i dette minneordet fra «Ordet». 

IMG_6649

Men viktigst for meg og for mange: han var en venn uten brist, full av omtanke og omsorg, lojal og trofast, skriver Nils Heyerdahl. (Foto: Anne Christine Levy)

Helt fra sine unge år var Lars Roar Langslet en samlende, pregende og veivisende person, et midtpunkt i en vid krets, som ikke bare omfattet hans meningsfeller, men mennesker med forskjellig politisk og ideologiske ståsted. Han var med på å gjennomtenke og redefinere konservatismens og den liberale rettsstats verdigrunnlag. Han var med på å utforme et partis politikk og sette den ut i livet. Han var en kunnskapsrik, stilsikker forfatter og en høyt respektert rikspolitiker. Han satt ved Kongens bord som kulturminister. Han endret den norske medieverden. Sporene etter ham er mange.

Hamsun og Wildenvey

Lars Roar Langslet ble født i 1936 på Nesbyen i Hallingdal. Tidlig viste han en sterk interesse for språk og litteratur. Som 12-åring skrev han om litteratur i lokalavisen «Hallingdølen», og korresponderte med Knut Hamsun og Herman Wildenvey.

Etter examen artium på Hønefoss begynte han å studere ved det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han kom raskt med i Den konservative studenterforening og ble aktiv i Det Norske Studentersamfund, den gang en viktig talerstol for den politiske og kulturelle debatt i Norge, og en skole for fremtidige politikere og ledere.

Han ble tidlig en sentral skikkelse i et verdikonservativt studentmiljø, som til hans 21 års fødselsdag hedret ham med et festskrift i pompøs akademisk stil. Men bak ironien i skriftets tittel, Åndsmenneskets forsvar, lå noe som traff en viktig side ved Langslets videre virke: en reflektert og forpliktende humanisme, inspirert av kristen tro og tenkning.

Minerva-kretsen

Sammen med bl.a. Francis Sejersted ble Lars Roar Langslet kjernen i Minerva-kretsen, en gruppe yngre studenter og politikere som ville reformere og revitalisere et Høyre som lenge hadde vært på defensiven og trengte nytenkning og praktisk gjennomføringsevne. Fra denne kretsen utgikk Minervas Kvartalsskrift som ble grunnlagt i 1957 med Langslet, Kjell Hanssen og Knut Bøckman som redaktører.

img-160503125117-0001 utsnitt

Som formann i Det Norske Studentersamfund inviterte Langslet ingen ringere enn den britiske statsministeren Harold MacMillan, som han her mottar utenfor Universitetets aula i 1960.

Tidsskriftets program var å utforske det «pre-politiske» området: de grunnleggende erkjennelser og overveielser som henter næring fra filosofi, teologi, litteratur, vitenskap og kunst, og som ligger forut for konkret, politisk handling. I kvartalsskriftet møttes den akademiske og den politiske offentlighet.

Langslet tok magistergraden i idéhistorie i 1962 med avhandlingen Den unge Karl Marx og menneskets fremmedgjørelse, en undersøkelse av den tidlige Marx’ tanker om industrisamfunnets avhumaniserende virkning: Den enkelte mister herredømmet over sitt eget liv og blir offer for krefter det står maktesløs overfor.

Langslet fulgte imidlertid ikke Marx videre inn i det revolusjonære, overbevist som han var om at samfunnsomveltning og brudd med fortiden rykker mennesket ut av sin sammenheng, gjør det ufritt og overlatt til seg selv. For ham var fellesskap, tradisjon og tilhørighet grunnleggende i politikken og i den enkeltes liv. Han så ingen motsetning mellom konservatisme og endringsvilje. Det er nødvendig å forandre for å bevare.

Derimot hadde han lite til overs for ytterliggående individualisme og markedsliberalisme. Mellom ytterpunktene egoistisk utfoldelse og selvoppgivende underkastelse under et kollektiv ligger det moderate alternativ: et samfunn der den enkelte person står i et fritt, men forpliktende forhold til fellesskapet. I boken Arv og utsyn, utgitt da han var 26 år, skriver han: «I fellesskapet har mennesket fått sine karakteranlegg utviklet: sin evne til tro på en transcendent virkelighet, sin evne til moralsk forpliktelse og fellesskap med medmennesker, sin evne til opplevelse av skjønnhet. Det har fremfor alt arvet et sprog: en struktur av meningsmettede symboler som bærer folkets historie, dets lynne og livskår i seg.»

Bærebjelken

Språket var for Langslet selve bærebjelken i den kulturelle overlevering og formidling. Våre nedarvede skriftspråk er et nasjonalt felleseie, skriver han et sted: «Språket er hevet over regionale motsetninger og klasseskiller. Norsk språk er et reservoar for den meningsverden av assosiasjoner og historiske gjenklanger som især våre store riksmåls- og nynorskdiktere har skapt. Språket er vår dyreste arv og fremste identitetsbærer.»

Langslet engasjerte seg i kampen mot myndighetenes aggressive forsøk på å tvangsforene og dermed ødelegge landets to målformer og litterære tradisjoner. Han var som 18-åring til stede i Aulaen da Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur for første gang sto frem for offentligheten i 1954, og han ble selv innvalgt i Akademiet som den yngste noensinne i 1965, 29 år gammel. Han ble etter en tid valgt inn i presidiet, var i mange år sekretær, deretter visepreses og i 15 år preses, fra 1995 til 2011. Med sin politiske bakgrunn og sitt kontaktnett øvet han innflytelse og bidro til at Det Norske Akademis Store Ordbok fikk sterkt øket statsstøtte. Han var redaktør av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet fra 1997 til 1999 og han utga i 1999 boken I kamp for norsk kultur. Riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år.

Konverterte

I 1963 konverterte Langslet til Den romersk-katolske kirke. Han hadde i alle år nær forbindelse med dominikanerne i Oslo, i et miljø preget av europeiske utsyn og bred kontaktflate med det norske kultur- og samfunnsliv. Også i Den katolske kirke i Norge fikk han viktige verv. Han ble formann for språkkommisjonen i Oslo katolske bispedømme og ledet oversettelsen av Det romerske missale fra latin til norsk, etter det annet Vatikankonsils liturgi-reformer. Han ledet komiteen som planla og gjennomførte pave Johannes Paul IIs besøk i Norge.

Før Langslet for alvor trådte inn i politikken i 1969 som stortingsrepresentant for Oslo og medlem av Høyres sentralstyre, hadde han vært redaksjonssekretær i Frisprog og universitetslektor i idéhistorie. Han var formann i Stortingets kirke- og undervisningskomité 1973–1980 og ble landets første kultur- og vitenskapsminister fra 1981 til 1986, i Kåre Willochs regjering.

Kulturminister
u5w6kowWA1iIa8te4ydHsAp3yFIG7zIiVFk39Yg_skLQ

Som kulturminister satte Langslet varige spor etter seg, blant annet ved å oppheve NRK-monopolet.

I sine fem år som kulturminister arbeidet han for å frigjøre kringkasting, vitenskap og kulturliv fra politisk styring. På en rekke felter gjennomførte han betydningsfulle reformer. NRK-monopolet ble oppløst, private høyskoler fikk fast statsstøtte, Norges Tekniske Høyskole ble sikret innenfor rammen av Universitetet i Trondheim, Universitetet i Tromsø fikk større ressurser og Universitetet i Oslo fikk en preklinisk bygning. Forsk-
ningsrådene ble styrket og overtok fordelingen av de offentlige forskningsmidler. Det Norske Teatret fikk ny bygning, det brannskadede Nationaltheatret fikk midler til restaurering, det ble reist kulturhus i Tromsø med lokaler for Hålogaland teater, samisk kulturhus i Karasjok og nybygg for Norges Musikkhøyskole i Oslo.

Da Willoch-regjeringen gikk av, kom Langslet en tid tilbake til Stortinget, ble så kulturdirektør i Oslo og deretter kronikkredaktør og kommentator i Aftenposten. I 1997 ble han statsstipendiat. Han hadde mange styreverv og ledet bl.a. hovedkomitéen for Ibsenfeiringen i 2006.

Elsket å skrive

Lars Roar Langslet elsket å skrive. Gjennom alle år med stor aktivitet på politikkens, kirkens og kulturens områder skrev han ustoppelig artikler og essays og over 30 bøker. Han skrev skjemtedikt og viser, men også tre salmer som står i den katolske salmeboken Lov Herren.

Forfatterskapet omfatter bl.a. biografier over Olav den hellige, Christian IV, Ludvig Holberg, Christian Fredrik (hvis statue ble reist foran Stortinget etter Langslets idé og iherdige kampanje), samt biografier over John Lyng og kong Olav V. I boken Veivisere gir han portretter av ni personer som har betydd mye for hans egen utvikling. I Tanker om tro reflekterer han over sider ved sin katolske tro.

Langslet fulgte ikke de opptrukne veier i det norske samfunn. Han var en troende mann i et sekularisert samfunn, katolikk i et avkristnet Norge. Men han var også humanist i ordets opprinnelige betydning, slik det ble preget av renessansehumanistene: en som tror på mennesket og dets muligheter, og som utrettelig studerer og reflekterer over hva mennesket er, og hva det har utrettet i fortid og nåtid, i tenkning, politikk og kunst.

Lojal og trofast

Langslet var både en intellektuell analytiker og en handlingens mann, både betrakter og deltager. Og han nådde langt. Men viktigst for meg og for mange, og jeg vet at det også var viktigst for ham selv: han var en venn uten brist, full av omtanke og omsorg, lojal og trofast.

Han fikk mange ordener og utmerkelser. Her skal ingen nevnes, i pakt med noe som står i Lars Roar Langslets siste gave til oss: boken Søkelys, utkommet bare uker før han døde. Det siste kapitlet handler om døden. Der skriver han:

«Det eneste jeg helt sikkert vet om min egen fremtid, er at en dag skal jeg dø. Og jeg må møte døden alene, selv om mine kjære er hos meg. Døden er det mest egalitære trekk ved menneskelivet, for den rammer alle uansett stand eller status, og gjør ikke forskjell på folk. Den river av alle masker som vi selv eller andre har klebet på oss, og kler oss så nakne som vi engang var da vi ble født. Vi får ikke ta noen bagasje med oss, hverken rikdom og glans eller fattigmanns filler til å skjule oss med.

Hva kommer etter døden? Om det vet vi ingenting, for de dødes rike er «et uoppdaget land som ingen vandrer / er vendt tilbake fra» (Hamlet). Vi kan bare håpe og tro.»

Nils Heyerdahl er preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]