• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Jan E. Hansen (1959-2020): Gullpenn til det siste

Jan E. Hansen (1959-2020): Gullpenn til det siste

25/02/2020 AV Stig Michaelsen

«Hva skal jeg med Wikipedia? Det jeg trenger å vite, har jeg her,» sa Jan Erik og pekte mot hodet sitt da samtalen en gang kom inn på nettets søkemuligheter.

Jan E. Hansen hadde stambord på Tempio bar med direkte utsikt til Pantheon. Nå står plassen hans tom. (Illustrasjon: Roar Hagen, VG)

Såpass ubeskjeden kunne han med en viss rett være, for på dette tidspunktet var han blitt den aldrende vismannen han allerede som ungdom kunne fremstå som – den fremste av dem som fikk tilnavnet «de unge gamle».

Sørgelig nok ble han ikke så gammel, bare 60 år. Til gjengjeld levde han til fulle i den tiden han fikk. Jan E. Hansen – skribent, teaterkritiker, redaktør, forfatter og Roma-kjenner – vil bli savnet av mange. Ikke minst i riksmålsbevegelsen, hvor han begynte sin skribentgjerning. Det var i 1976, da han ennå var tenåring og før han ble kjent som Jan E. For oss som ble venner med ham på denne tiden, var og ble han Jan Erik.

I riksmålsbevegelsen og dens avis Frisprog fant Jan Erik et miljø som ble som et åndelig hjem. Han var blitt nordisk juniormester i selskapsdans, men hadde lagt opp. Åndslivet kalte på den bråmodne tenåringen. Frisprog-redaksjonen forstod raskt at den hadde å gjøre med et intellektuelt vidunderbarn med både kunnskapstyngde, skrivetalent og et høyt utviklet snakketøy. Attpåtil var han kritisk til tidsånden, skrev riksmål og var kulturkonservativ. For Frisprog-redaktørene Sofie Helene Wigert og Margrete Aamot Øverland må han ha vært litt av et funn på 70-tallet, raddisenes storhetstid. De to «yndet senere å si at de hentet meg inn fra gaten,» som Jan Erik selv formulerte det.

Snart var Jan Erik i full sving i Frisprogs spalter, og med sine sosiale evner fikk han et stadig nærere forhold til riksmålshøvdinger som André Bjerke og Odd Eidem. Da gikk han ennå latinlinjen på Grefsen gymnas, men skulket villig vekk – unntatt latinen – for heller å lytte til sine selvvalgte læremestere. Klasserommet bleknet i forhold til besøk i den sagnomsuste Grotten, æresboligen hvor Margrete Aamot Øverland bodde, og minnet etter ektemannen Arnulf Øverland satt i veggene.

«Jeg har vært trett siden renessansen,» er et sitat Jan Erik ble kjent for. Med en slik gammelmodig sjel ville man kanskje tro at han som ung hadde mindre kontakt med jevnaldrende. Men tvert imot. Noen mennesker har en magnetisk tiltrekningskraft på andre, og Jan Erik ble både som ungdom og voksen et midtpunkt. Han glitret ikke bare på trykk, men også muntlig. Ikke bare var han belest, han hadde også klisterhjerne til å huske den kunnskapen han leste seg til. Den formidlet han med treffsikre formuleringer, ofte så morsomme at tilhørerne hikstet av latter. Når andre fikk ham til å le, kunne latteren hans høres helt ned i Theatercafeens kjellertoalett.

Petersplassen 13. mai, 1981: Dette bildet ble tatt rett før og rett ved attentatet mot pave Johannes Paul II. Da var Jan Erik i Morgenbladet og sikret avisen et sjeldent nyhetsscoop med sin øyenvitneskildring. (Foto: Stig Michaelsen)

Etter en tid som Frisprog-redaktør og med flere verv i Riksmålsforbundet og dets ungdomsforening gikk ferden videre til Morgenbladet i 1980. Blindern hadde han hverken tid til eller sans for. Jan Erik gjorde seg raskt bemerket i Morgenbladet med sin stilsikre og sylskarpe penn og sine friske meninger. Å gå mot strømmen falt lett for ham. «Han skyter fra hoften,» skrev VG og presenterte Jan Erik som en ny wonderboy i norsk kulturjournalistikk. Men det var språklig originalitet og lekenhet som ble hans særlige kjennetegn. I en presse som ble stadig mer konform, kom han som et friskt pust, selv om stilen hans lignet mer på gårsdagens gullpenner enn den gjengse nøkternheten.

Dermed bar det videre til en enda større leserkrets i Aftenposten, hvor han begynte i 1984 og virket som teateranmelder, kommentator og i flere år også kulturredaktør.

Det overrasket ingen da Jan Erik ble hedret med riksmålsprisen Gullpennen i 2000 for «en nesten kirurgisk språklig presisjon». Ett eksempel er hans sammenfatning i minneordet over «valsekongen» Reidar Thommessen, som spilte og ledet sitt ensemble med mer eller mindre stødig hånd på Theatercafeen helt til han ble 97 år: «Reidar Thommessen holdt helt inn i det siste en takt det var de færreste forunt å følge.»

Egentlig burde Jan Erik ha fått en riksmålspris for utholdenhet også; han holdt på sprog og efter helt til aller siste punktum.

Ved siden av arbeidet i avisen skrev Jan Erik i alt 20 bøker. I Aftenposten skrev han frem til 2011. «Det var menneskene som gav journalistikken mening og glede,» skrev han i erindringsboken Med ett ben på jorden. «Min innfallsvinkel er ikke ideer, nakne tankestrukturer, selv om jeg også kjenner dem.»

Jan E. Hansen ble hedret av Riksmålsforbundet med Gullpennen. Han holdt på sprog og efter helt til siste punktum. (Foto: Stig Michaelsen)

Jan Erik omga seg med mennesker hele tiden, men stiftet aldri selv familie. Til gjengjeld hadde han en diger krets av venner, i alle aldre. Både til 50- og 60-årsdagen kom vel 100 av dem til Roma for å feire ham. Gjennom et yrkesliv i pressen møtte han mange slags mennesker og berømtheter. Alle risikerte senere å bli imitert av Jan Erik rundt kafé- og salongbordene. Dette var teateranmelderens egen scene; her briljerte den store entertainer ved å levendegjøre andre, fra Per Aabel og Kong Olav til felles venner og kjente. Men fremfor alt besto samlingene rundt bordet av meningsfulle – og muntre – samtaler. «Verbal cha-cha-cha,» som den gamle selskapsdanseren selv beskrev dem.

Det sosiale utelivet var bare én av herlighetene han ble trollbundet av i Italia og Roma, byen som ble hans store lidenskap. Fra første besøk i 1977 hadde han ett ben i hvert land inntil han bosatte seg fast i Roma – og endte med å ha bare ett ben. Den intense livsførselen tæret på helsen.  I 2011 måtte han amputere høyre ben og ble sittende i rullestol – «lammerullen» som han kunne kalle den. Han trosset alle fysiske og byråkratiske hindre, sa nei ellers takk til trygdeleilighet på Sinsen og ble boende i Roma resten av livet.

For det var her i Den evige stad Jan Erik hørte hjemme og kunne leve lykkeligst. Som Roma-kjenner var han en aktet omviser for utallige nordmenn, og hans bøker om byen, menneskene og livet der før og nå utgjør et skattkammer. I mange år hadde han stambord i Tempio bar foran Pantheon, og til dette bordet – «kontoret» som han kalte det – kom en stri strøm av venner og bekjente.

Sykdom og påkjenninger tok ikke livsgleden fra Jan Erik. Veien til Rom førte ham etter hvert også til den katolske kirken og styrken i troen. Han kunne få temperamentsutbrudd og ha kort lunte, men ble også mildere og viste en rørende ømhet for både kjente og ukjente. Heldige var vi som fikk være hans venner. Takk for følget.

 

 

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]