• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Hvorfor skifte ut et slagord som fungerer?

Hvorfor skifte ut et slagord som fungerer?

24/06/2020 AV Ole Christian Apeland

Å finne et godt slagord er vanskelig. Å holde på det, synes å være enda vanskeligere. Hvorfor vingler vi i våre valg av de viktige ordene?

Det er ofte først når man selv er lei av eget slagord at det begynner å feste seg hos publikum, mener Ole Christian Apeland.

Ikke noe snikksnakk, Bjellands hermetikk, takk! sa min far, nærmest hver gang han så en hermetikkboks. Selv om både slagordet og Stavangers hermetikkindustri hadde gått over historien for en mannsalder siden. Gode slagord, kamprop og visjoner kan feste seg i hodet. De fleste av oss vet godt at Gjensidige består selv om tiden går, og at det ikke er noen hverken over eller ved siden av Freia Melkesjokolade.

Rema 1000 er på vei til gamle høyder med «Det enkle er ofte det beste», og Maarud har nylig tatt sitt gamle slagord «Må´ru så Maarud» opp av posen igjen. Trolig er det bare et spørsmål om tid før vi hører «Ingen KiMs. Ingen kos» fra konkurrenten. Suksessrike markedsførere kan sin Ibsen: «Vær ikke ett i dag, i går, og noe annet om et år. Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt.» Konsistens er en suksessfaktor, noe blant andre omdømmeguruene Charles J. Fombrun og Cees van Riel påpeker, i sitt hovedverk «Fame and Fortune».

Seiglivede slagord

Vi liker det velkjente og trygge. Vi liker at Evergood er litt dyrere, for smakens skyld. Vi er overbevist om at Ali kaffe kurerer gruff. Vi tror fortsatt at Jordan vet hvordan, og at lottomillionærer ikke er helt som andre millionærer. Vi vet at katter ville velge Whiskas, og at Kiwi er kjapt, trygt og billig. Og selv om ingen har fortalt oss det på en stund, vet vi at det er lov å la seg friste av Minde Sjokolade, og at mens andre tyggegummier mister smaken i Sinsenkrysset, varer Orbit hele veien til Dakar.

Hvordan er det så med partiene som kjemper om våre stemmer? «Sterkere fellesskap» sier Arbeiderpartiet, etter å ha lovet oss i over ti år at «Alle skal med». Høyre har i de siste valgene fristet med «Muligheter for alle», «Nye ideer, bedre løsninger» og «Vi tror på Norge». Sistnevnte ble i valgkampen for to år siden stjålet og omskrevet av Trygve Slagsvold Vedum, til et nytt slagord for Senterpartiet: «Vi tror på HELE Norge». Nå heter det «Nær folk i hele Norge».

Mens Fremskrittspartiet for ti år siden sa «FrP fornyer Norge», heter det nå «En enklere hverdag». SV har i samme periode gått fra «Ulike mennesker. Like muligheter» til «For de mange – ikke for de få». KrF har gravlagt «Livskvalitet i hverdagen» til fordel for «Sammen for et varmere samfunn». Mer emosjonelt, men også en anelse komisk i en tid da kampen mot global oppvarming står øverst på agendaen.

Lett å skylde på slagordet

Det skal, i rettferdighetens navn, sies at det ikke bare er partiene som skifter slagord iblant. Også i næringslivet finner vi markedsførere som sliter med å slå seg til ro. Men hva kan være årsakene til at velvalgte ord forkastes? Den mest åpenbare er at  slagordet ikke fungerer.

I «blamestormingen» som følger et dårlig valg eller dårlig salg, kan slagordet få skylden. En annen årsak er endringer i mannskapet. En ny sjef eller et nytt reklamebyrå ønsker å lage noe nytt for å sette sitt preg på kommunikasjonen. Byråer tjener jo penger på å lage nye løsninger. En tredje mulighet er at man tror at publikum er lei, fordi man selv er det. Sannheten er ofte at det først er når man selv er lei at et slagord begynner å feste seg.

Undervurderer betydningen av det kjente og kjære

Noen ganger er det selvsagt klokt å skifte. Tiden kan ha løpt fra det gamle slagordet, eller produktet kan bli så forandret at det trenger en ny stemme. Men det er påfallende at ingen av partiene våre har klart å finne et slagord som de vil holde på. I dagens krevende kommunikasjonsjungel er det verdt å ta vare på alt som er kjent og kjært for folket. Effekten av å forkaste et godt slagord, til fordel for et som ikke er mye bedre, kan være at målgruppene ikke kjenner seg igjen, og at avsenderen fremstår som vinglete. Hva har Arbeiderpartiet vunnet på å gå fra «Alle skal med» til «Sterkere sammen»?

Er forklaringen at partiene i større grad enn næringslivet kjemper for å fange tidsånden, fremfor å stå støtt i seg selv og tro på at velgerne kommer? Eller at de gjentar sine slagord så ofte at de rett og slett ikke orker dem etterpå? Er det frykten for å bli gammeldagse som gjør at de hele tiden vil finne på noe nytt? Eller har de bare ikke tro på langsiktig, konsistent kommunikasjon?

Ole Christian Apeland er kommunikasjonsekspert og adm. dir. i Apeland AS. Denne artikkelen er også trykt i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet nr.1, 2020.

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]