• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Hvilken målform bør innvandrere lære?

Hvilken målform bør innvandrere lære?

01/04/2016 AV Anelin Strømholm

Vår språksituasjon er svært utfordrende for dem som ikke har norsk som morsmål. Det er lett å bli forvirret når man møter to varianter av det norske språket.

Multiethnic computer class with indian, middle eastern, hispanic and caucasian people training with pc. Horizontal shape, side view, waist up

Det er lettere for utlendinger å lære norsk når de får undervisning på bokmål. (Illustrasjonsfoto: Fotolia)

Årdal kommune i Sogn og Fjordane har nettopp vedtatt at alle innvandrere som kommer til kommunen, nå skal lære seg å skrive nynorsk. Inntil nylig har innvandrerne i denne kommunen fått opplæring i bokmål. Årdal kommune er en nynorskkommune, og derfor er det forståelig at kommunen ønsker at de som bosetter seg i kommunen skal beherske kommunens målform, men når det gjelder innvandrere er det likevel noe som skurrer.

Det er ingen hemmelighet at også mange nordmenn sliter med å forholde seg til to målformer. Det blir stadig flere norske skoleelever som har vokst opp med nynorsk som hovedmål, som bytter til bokmål, nettopp fordi de synes det er enklere å forholde seg til et skriftspråk som de møter overalt ellers i samfunnet (det finnes også andre årsaker til at de bytter). Dette medfører at det slett ikke er alle innbyggerne i en nynorskkommune som skriver nynorsk. I Seljord kommune som fikk nynorskprisen for et par år siden, har halvparten av ungdomsskoleelevene bokmål som hovedmål. Slik er det faktisk i mange såkalte nynorskkommuner.

Svært utfordrende

Vår språksituasjon vil være svært utfordrende for dem som ikke har norsk som morsmål.  Hvis innvandrerne som kommer til Årdal kommune får opplæring i nynorsk, vil de uten tvil bli forvirret fordi de samtidig vil møte bokmål på alle bauger og kanter, og dermed vil det ta lengre tid før de behersker norsk. Vi må ikke glemme at mange av dem som har flyktet til Norge ikke har noe særlig skolegang, en del er faktisk analfabeter, og det å møte to varianter av norsk, vil gjøre det svært vanskelig for dem. Innvandrere som lærer seg bokmål, trenger ikke å forholde seg noe særlig til sidemålet, nynorsk, men hvis hovedmålet er nynorsk, er de nødt til å forholde seg til sidemålet, bokmål, veldig raskt, for det er det språket de stort sett møter ute i offentligheten.

Politikerne i Årdal kommune burde ha rådført seg med pedagoger før de gjorde vedtak om obligatorisk nynorskopplæring for innvandrere og flyktninger. Lærere som underviser i norsk som andrespråk vet hvor utfordrende de norske dialektene kan være for utlendinger som prøver å lære norsk. Universitetslektor Åsta Øvregaard beklager seg over at nordmenn er veldig dårlige til å normalisere talemålet sitt når de snakker med fremmedspråklige, og de synes at alle variasjonene av norsk er veldig vanskelig å forholde seg til (Aftenposten 2008).  Andre lærere jeg har snakket med som spesielt underviser fremmedspråklige, samtykker i at det er svært forvirrende for en innvandrer hvis han/hun får den første opplæringen på nynorsk. Mange flytter senere til bokmålskommuner, og da vil det ta mye lengre tid før de integreres i det norske samfunnet.

 

Lov til å velge
Artikkelforfatter Anelin Strømholm er

Artikkelforfatter Anelin Strømholm er norsklektor ved Ringerike videregående skole.

På «Dagsnytt 18» den 11. januar uttrykte lederen for Noregs Mållag, Marit Aakre Tennø,  at det er innvandrerkvinnene selv som ønsker å lære seg nynorsk, og det er positivt, men det betyr ikke at den første språkopplæringen bør være på nynorsk. De som ønsker å forbli i nynorskkommunen de først har kommet til, må selvsagt få lov til å velge om de også vil lære å skrive nynorsk. Alle voksne nordmenn kan selv velge hvilken målform de vil bruke, og denne rettigheten synes jeg også voksne innvandrere skal ha. De skal ikke påtvinges en målform som kun 12% av den norske befolkningen bruker.

 

Bjørnetjeneste

Hvis vi gir den første norskopplæringen til innvandrere på nynorsk, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Så lenge de holder seg i den bygda de først kom til, vil de klare seg bra, men i det øyeblikket de søker informasjon utenfor bygda, det være seg på nettet, i aviser eller på andre arenaer, vil de få unødvendig store problemer med å forstå norsk. Målet er vel at innvandrere og flyktninger tross alt skal integreres i hele det norske samfunnet og ikke bare i en vestlandsbygd!

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]