• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Blir hen et nyord i norsk?

Blir hen et nyord i norsk?

21/03/2017 AV Finn-Erik Vinje

Han, hun og hen: Ideen om hen ble lansert i Sverige allerede midt på 60-tallet. Vil dette kjønnsnøytrale ordet nå gli inn i norsk også, femti år etter? Les hva professor Finn-Erik Vinje svarer.

Half man, half woman, wearing a black suit and a red dress.

Han/hun ønsker å bli kalt «hen». På den annen side lyder jo ikke genitivsformen «hennes» særlig kjønnsnøytralt.

Under skriftlig, kjønnsnøytral henvisning tyr de fleste til tvillingpronomenet «hun/han» i skråstreksvarianten: «Eleven skal melde fra til skolen når hun/han er forsinket.» I Sverige har progressive mennesker funnet ut at denne konvensjonelle henvisningen er upassende, og denne ideen har raskt fenget i et land der politikerne – fra venstre til høyre – overgår hverandre i strevet etter å framstå som feminister. (For øvrig tar de avstand fra den tradisjonelle, kjønnsnøytrale bruken av «han». «Tronfølgeren skal avgi ed når han er er myndig.» Tronfølgeren i monarkiet Sverige kan tenkes å være enten kvinne eller mann.)

Dilter etter svenskene

Erfaringsmessig tar det ikke lang tid før norske journalister hiver seg på når svenskevogna går. Derfor ofrer jeg noen ord på foreteelsen.

De svenske politiske partiene kaller seg visst alle sammen for feministiske, og de krangler om hvilket som er mest feministisk. Det svenske Miljöpartiet stiller sterkt i den konkurransen og kan henvise til partiprogrammet, der ny kjønnsnøytral pronomenbruk er gjennomført. Den nyskapte formen «hen» står i subjektsposisjon i stedet for «hon/han», og «henom» står i objektsposisjon (i stedet for «henne/honom»). I genitiv heter det «hennes», som imidlertid ikke høres særlig kjønnsnøytralt ut.

Dagens Nyheters redaksjon innretter seg annerledes. Der i gården lar man «hen» være både subjektsform («Hen skulle vara kapabel …») og avhengighetsform («Ingen har sagt till hen att …» ). «Hens» er genitivsform: «det finns några stavfel i hens text.»

Affæren skal angivelig handle om språkets makt, og når den slags kommer på tapetet, tar progressive feminister og deres følgesvenner [sic!] til brysttonene. Jeg er for min del skeptisk til resonnementet og til troen på språklige reformers reformatoriske kraft; kvinnene forbedrer ikke sin stilling en døyt ved språklige manipulasjoner.

Urealistisk å endre så sentrale ord som personlige pronomener

De som er patent progressive på vår side av Kjølen, holder seg ikke til oppfinnelsen «hen» eller «høn», «hn» (jf. nedenfor), de velger en annen utvei: De klemmer like godt til med «hun» i henvisning til begge kjønn under ett («eleven skal opplyse om når hun skal begynne»). Det ser rart og bakvendt ut, og noen forsøker seg i stedet med «den» i kjønnsnøytral funksjon, men det får sies å skurre ettertrykkelig i norske ører. Her er Aftenposten i sving: «Selv om hun mener at en skjønnlitterær forfatter forfatter skal få lov til å dikte, bør den samtidig være forsiktig med å fremsette rykter». Sånn kan man uttrykke seg også i svensk, der denne ordbruken nok ikke er aldeles ny.

Som man ser, er det rike muligheter for skrivende folk å markere sin framskrittsvilje. Vi andre, som ikke hører til de progressives brigade, orienterer oss heller i retning av tradisjonen og skriver i slike tilfeller «han» («ham», «hans»).

Det svenske «hen»-påfunnet er komplett urealistisk, et slag i lufta. Vi skal huske på at nye ord som tilføres vårt språk, alltid er «ord i periferien»; importen handler ikke om sentrale byggesteiner som «han» og «hun», som hører hjemme blant de 50-100 vanligste ord.

Alt ved det gamle

Ideen om «hen» er imidlertid ikke ny. Jeg bodde i Stockholm 1962-67 og husker bestemt at forslaget ble lansert da (av Rolf Dunås i Uppsala 1966). Den gang var det det finske kjønnsnøytrale «hän» som var inspirasjonskilden. Ideen vakte en smule interesse og forårsaket visse krusninger, men de la seg snart, og så var alt tilbake ved det gamle. Den gang sneiet man innom ikke bare «hen», også «høn» ble lansert, og «hn»! Jeg har ofret noen linjer på emnet i «Riktig norsk» (2014), s. 188 f.

Hvis vi nordmenn skulle snappe opp den nye svenske ideen, måtte det kjønnsnøytrale ordet hos oss bli «hen», med avhengighetsformen «henne» (kanskje «hem»?) og genitiv «hennes» (kanskje «hens»). Se på de enkelte ordene, de virker ikke alle særlig kjønnsnøytrale, får jeg si.

Hen om transpersoner

Men her ligger det en liten hund begravet. Forslaget om hen som pronominalt henvisningsord er ment å imøtekomme behovet for henvisning til en person som hverken regner seg for hankjønn eller hunkjønn, eller kanskje både hankjønn og hunkjønn. Transpersoner, således.

Hvis jeg vil referere til personen Rolf, og hvis jeg vet at Rolf hører til kategorien transpersoner, bør jeg ifølge forskriften uttrykke meg slik: «Rolf ville ikke være med på tur, hen hadde ikke tid.»

Å innføre et kjønnsnøytralt pronomen i tillegg til «man» osv. er én ting, å etablere  – på språkveien – et tredje kjønn, er en ganske annet og langt mer radikalt tiltak. Jeg har vanskelig for å tenke meg hvordan et slikt transseksuelt kjønn, altså «hen», skal inkorporeres i grammatikken.

Les mer av Finn-Erik Vinje på hans blogg www.finnerikvinje.no

(Foto: Fotolia.com)

FAKTA OM HEN

Hen er her nu• Svenskene har nå tre muligheter i omtalen av en person når det kjønnsløse pronomenet hen offisielt blir en del av det svenske språket.

• Ordet er med i den 14. utgaven av Svenska Akademiens Ordlista, som nylig er utkommet.

• Hen kan erstatte han eller hun hvis kjønnet på personen som omtales er ukjent. Det kan også brukes om en tvekjønnet person.

• Det Norske Akademis Store Ordbok lanseres i nettutgave i november 2017. Ordboksredaktør Tor Guttu sier at de foreløpig ikke vil føre opp hen i ordboken. Bruken av ordet vil avgjøre om det skjer senere.

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]