• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Gullpennen Eirin Eikefjord om språk og journalistikk

Gullpennen Eirin Eikefjord om språk og journalistikk

20/10/2020 AV Eirin Eikefjord

«Det gjelder å ikke overdrive. Det går an å skrive lett om tunge ting. Det går an å være både lærd og tabloid. Det enkle er ofte er det beste,» sier Gullpenn-vinner Eirin Eikefjord om sine rettesnorer som skribent.

Eirin Eikefjord har gjort seg bemerket med sin penn i Bergens Tidende. Her med fjorårets vinner av Riksmålsforbundets gullpenn, Knut Olav Åmås.

Kjære Riksmålsforbundet, kjære jury,

Tusen, tusen takk!

Så lenge jeg kan huske, har jeg vært opptatt av språk. Og for sånne som oss, er en språkpris faktisk det aller gjeveste en kan få.  Ikke minst er det en stor ære å motta prisen sammen med så mange andre glimrende formidlere.

Sånne taler skal jo gjerne ha en slags bærende anekdote, noe som stiller budskapet i en slags relieff. Gjerne litt underfundig, gjerne inspirert av en død, utenlandsk forfatter. Så jeg har knabbet en anekdote fra den amerikanske forfatteren David Foster Wallace. Den stammer fra talen “This is Water”, og handler om fisker.

To unge fisker svømmer rundt. Plutselig møter de på en eldre fisk, som svømmer den andre veien.
«Hallaien, gutter!» sier den gamle fisken (han er fra Bergen).
«Hvordan er vannet?»
De to unge fiskene svømmer videre en stund. Til slutt ser den ene på den andre, og sier:
«Hva i helvete er vann?»

Poenget til Wallace var dette: Vi tar det som omgir oss hele tiden, for gitt. Dermed ser vi ikke alltid det mest åpenbare og grunnleggende. Og derfor må vi  minne oss selv om hva det er vi svømmer rundt i.

Sånn er det for journalister også. Spørsmålet vi må stille oss selv innimellom er selvfølgelig: Hva i helvete er journalistikk?

Journalistikk handler jo mye om løpende nyheter og politiske skandaler og E39 og NTP og at Erna er blitt helt nazi. Men det hjelper lite å kunne masse om alt dette, hvis vi ikke klarer å formidle det skikkelig. 

Det er formidling som er kjernen i samfunnsoppdraget vårt. Språket er det viktigste vi har. Det er dét vi svømmer rundt i. Derfor jeg jeg veldig glad for at godt mediespråk blir anerkjent og feiret i dag. Språket blir altfor ofte nedprioritert i en hverdag hvor alt må gå fortere og fortere.

Det var ikke interessen for løpende nyheter og politiske skandaler og E39 og NTP og Erna Solberg som var min vei inn i journalistikken. Det var språket. Jeg ville bare skrive.

Det store spørsmålet var hvordan i all verden jeg skulle klare å leve av det. Pessimistisk som jeg er, hadde jeg ingen tro på at det gikk an å ha såpass mye flaks. Så jeg trengte en Plan B. Jeg trengte et fornuftig alibi, som skulle gi meg et vanntett svar når noen stilte det forferdelige spørsmålet “hva skal du egentlig gjøre med livet ditt?” Så jeg begynte å studere juss.

Det er veldig fascinerende hvordan helt normale ungdommer går inn på et juridisk faktultet, så går det circa to dager, og så BLIR de liksom Ludvig Holberg. Språkrådet har en egen liste over fy-ord i det norske språket. Den heter Kanselli-listen og består faktisk nesten bare av juridiske uttrykk. “Det medfører riktighet at”.  Angivelig. Anføre, hitsettes, foreholde, hensynta, påtraff, tilskrev. Man kan sikkert legge til  “kvinnelig partner” også

En viktig del av mitt journalistiske prosjekt, har vært å skrive om juss på en måte som gjør at folk ikke får utmattelsessyndrom/ME etter første avsnitt. Mye av den jobben handler om språk. Juss er på mange måter logikk satt i system, man må bare skrelle vekk de styltete ordene og gjøre det tilgjengelig. Egentlig handler det bare om å skrive helt vanlig norsk.

Er det noe medfødt ved godt språk? Kan alle lære seg å skrive bra?
Det er jeg usikker på. Det jeg er helt sikker på, er at alle kan lære seg å skrive bedre.

Det som er så fint med kommentarsjangeren, er at den gir mye større språklig frihet enn det blodfattige og knappe nyhetsspråket. I begynnelsen var det veldig fristende å briljere med fremmedord og finesser og fiffige greier. Kanskje er det fordi jeg snakker så lavt, at jeg skriver så høyt. Men etterhvert har jeg skjønt at det aller, aller viktigste idealet er “kill your darlings”. Drep kjærestene dine.

Å skrive skarpt om kompliserte ting på liten plass og kort tid, krever knallhard språklig prioritering. Det er lov å være giftig og morsom og hardtslående. Men det gjelder å ikke overdrive.
Det går an å skrive lett om tunge ting.
Det går an å være både lærd og tabloid.
Det enkle er ofte er det beste.

Ett ideal har jeg faktisk tatt med meg fra juristene: I jussen er man veldig opptatt av “stringens”. Det betyr noe sånt som å skrive stramt og klart. Spikke vekk unødvendig fluff og staffasje og gjøre språket effektivt og korthugd og elegant.

Noe av det viktigste en kan lære seg, er å fatte seg i korthet. Det samme gjelder egentlig for takketaler. Så:
Tusen takk til juryen for utmerkelsen.
Takk til foreldrene mine for at det alltid var bøker hjemme.
Takk til morfar for alle kryssordene.
Takk til Bergens Tidende som gjør det mulig å få leve av å skrive.
Takk til kollegaene mine for kritisk lesing og kjærlig hets.
Takk til alle som setter pris på en god spissformulering.
Takk for meg

(Foto: Stig Michaelsen)

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]