Norsk i skolen: 18–20 feil og mangler av forskjellig slag i en tekst på 15 korte linjer.
Slik presenterer Ringebu Folkehøgskule den nye linjen «kreativmix».
Det gjelder Ringebu Folkehøgskule – den skriver seg slik. Ellers skriver den bokmål, og i det faglige vender den språkblikket mot den enda videre verden, kort sagt engelsken. På hjemmesiden og i en brosjyre om undervisningen i 2013–2014 (som er vår kilde for det meste som følger her) presenterer skolen sine seks linjer: Art, foto, sølv og keramikk; Art & travel; Reiseliv; Frikjøring Kvitfjell; Sport og villmark – Gopro; BCjibbing Hafjell og Kvitfjell.
Under Frikjøring Kvitfjell sorterer «randoski i Romsdalen, twin-tip i landets beste park Hafjell, pudderalarm i Oppdal, Stranda og Jotunheimen. Off-pist og skredlære, toppturer med feller og snowkite. Downhillsykling i verdensarenaen Hafjell, terrengsykkel innover fjellstier, trampoline og slakk-linetrening, stup, bropendling og rafting i Sjoa».
Som elev i Sport og villmark – Gopro opplever man «kontrasten mellom det pulserende livet på afterski i Frankrike og den magiske stemningen rundt bålet». «Boot Camp Hafjell og High Camp Turtagrø er spennende reisemål». Man får «instruksjon i slalom [sic]/snowboard eller telemark» og kan delta i «snøhuletur, pilking, kiting og 5-dagers hytte-til-hytte-tur gjennom Rondane med 3 retters middag».
I BCjibbing Hafjell og Kvitfjell inngår «jibbing og snowboard i landets beste parker». Vi «deltar på årets event, Mega park i Hafjell og arrangerer Boot Campen i samarbeid med Fri Flyt. Vi trener megatrampoline, skumgrop og big air bag i Lillehammer, slakkline og bropendling, rafter i Sjoa og gønner bob i Hunderfossen. Vi sykler downhill i Hafjell, mest nedover slik vi liker det. Vi har egen Eurotramp, samt egen park på skolen. Velkommen som jibber.»
«Studietur for de seks linjene går våren 2015 til de franske alper. I tillegg reiser hele skolen på tur til Tenerife våren 2015», heter det i presentasjonen.
Den gang og nå
Tidene har forandret seg siden Grundtvig, Anker, Arvesen og Christopher Bruun førte ordet. Ifølge tradisjonen skal et år på en folkehøyskole være et modningsår. Skolen skal gi kunnskap og ferdigheter og fremfor alt utvikle hele mennesket, med forstands-, følelses- og viljesliv. Men i loven av 2002 står det ikke mer enn at «folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning», og at «den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen».
High life i alpene
Det er vanskelig å finne undervisningsemner blant de ovenfor nevnte som uten videre går inn under hovedbegrepene «allmenndanning» og «folkeopplysning», men kanskje finnes det et slags utvidet allmenndannings- og folkeopplysningsbegrep som vi ikke har hørt om; for kultur og sykdom o.a. finnes det jo slike utvidede. – La oss si at det finnes, og at frikjøring og jibbing og kiting o.a. lignende befinner seg der – i periferien av det utvidede allmenndannings- og folkeopplysningsbegrep, men dog innenfor. Så får vi håpe at ungdommene går gladere og helere ut av skoleåret enn de gikk inn i det, med sterkere forstand, følelser og vilje, og uten skrubbsår og skader. De får iallfall en smak og en dåm av nasjonalt og internasjonalt high life – hytteturer med treretters middag, afterski-opplevelser i de franske alper og badeliv på Tenerife.
Legeme og sjel
De fysiske påkjenningene elevene utsettes for, er for det meste utstyrsbasert – det er ungdommelig og in. Å tåle slit og tåle strev og tåle frost og varme i tradisjonell forstand er ikke hovedemner; man sykler heller downhill med freidig mot – «thi aaben os ligger Verden . . .».
Også de sjelelige påkjenningene i skoleåret skulle være til å leve med. Folkehøyskolen er like eksamensfri som den alltid har vært; lån og stipend får man, og ikke minst konkurransepoeng til bruk ved inntak til universiteter og høyskoler.
Men så var det norsken
Ovenstående sitater kan være sterke nok for den som ønsker norsk fagspråk en fremtid, og skolen tok dessverre ikke rev i snowkitene og fornorsket seg i løpet av sommeren 2014. I brosjyren for inneværende skoleår kjører den i vei med omtrent samme leksen, men den presenterer også en ny linje, «Kreativmix», med følgende ord:
Stek og striper, kreativ kunst og grafisk design
Linjen der den enkelte har hode fult av ideer som bare må få muligheten til å settes ut i livet. Du får rammene til å skape noe du aldri har jobbet med eller kreert tidligere. Din egen fantasis setter ingen grenser for hva du kan gjøre med den gode streken, på verkstedet eller i en god skapelsesprosess. Dette kan du gjøre på en av skolens mange verksteder, det kan være grafisk design, tegning eller i kunsten mangesidige verden. Arbeidet er prosjektrettet og målbevisst uansett er det fire tøyler til å komme langt i din kreativitet. Vi vil sammen skap et miljø der du kan ha mye rare ting i hode, som kan utvikles, utfordres, kreeres eller bare gi felleskapet mange god påfunn. Vi reiser land og strand rundt også til utlandet som for eksempel Barcelona for å hente hjem ny og god inspirasjon.
Feil på feil
18-20 feil og mangler av forskjellig slag i en tekst på 15 korte linjer. Skolen underviser vel ikke i norsk, og kanskje skriver den heller ikke sånn til daglig; men hvem har den til å skrive for seg? Og til å lese korrektur?
Fra enkelte andre folkehøyskoler meldes det at det brukes adskillig skoletid til å lære dataspill. Lån, stipend og konkurransepoeng får de vel også der. – Røe Isaksen, wo bist du?