«Mister du evnen til lek, da mister du livet.» I sitatet av André Bjerke ligger mye av forklaringen på hans livsverk. Les mer og se bildene fra feiringen 8. oktober.
André Bjerke i 1958, da språkstriden raste som verst. Riksmålet var en av de sakene han viet seg til «i kampens glede», som det heter i tittelen på den nye biografien om ham.
«Har vi ham nå?» var tittelen på mandagens festaften til minne om André Bjerke, og ut fra det engasjerende og varierte programmet fikk publikum iallfall et fyldig portrett av et usedvanlig allsidig åndsmenneske som det i år er 100 år siden ble født. Peter Normann Waage tok for seg essayisten og polemikeren Bjerke, Knut Nærum snakket om krimforfatteren, Tor Guttu om riksmålsforkjemperen, Anne Østgaard om humoristen og barnerimforfatteren, og Karin Gundersen om oversetteren.
Lise Fjeldstad fremførte både dikt og barnerim av André Bjerke.
Lise Fjeldstad gjorde en strålende fremføring av Bjerkes mesterlige bruk av rim og rytme i for eksempel barnerimet «Pyramidene», og det samme gjorde sanger Bjørgulv Vinje Borgundvaag og pianist Joachim Knoph med «Loppen» fra Bjerkes oversettelse av Goethes «Faust», til toner av Beethoven.
De over 200 publikummerne i den stappfulle storsalen i Litteraturhuset i Oslo kom iallfall tett på Bjerkes mangfoldige livsverk i det store spennet mellom lek og alvor. Programtittelen «Har vi ham nå?» var et nikk til romanen av en annen riksmålsforfatter, Johan Borgen, som satt sammen med André Bjerke i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Det var nettopp Akademiet som arrangerte festaftenen i samarbeid med Riksmålsforbundet, Thorleif Dahls kulturbibliotek og Aschehoug forlag.
Etter forestillingen signerte Peter Normann Waage sin nye kritikerroste biografi om André Bjerke, her til Martin Goldberg.
Et klenodium etter Bjerke
Hovedredaktør Tor Guttu i Akademiets ordbok sa at Bjerkes arbeid i 50- og 60-årene med Riksmålsordlisten har fått varig betydning for senere rettskrivningsnormering. Han var ikke filolog, men kjente det moderne riksmålet i sin fulle bredde og nedla et stort arbeid med å samle inn og systematisere ordvarianter med nyanseforskjeller (som tjuv/tyv, kampestein, men edelsten). De gjenspeilte de tre stilnivåene Bjerke mente at språket bestod av, og hans distinksjoner finnes fortsatt i ordlisten. På møtet viste Guttu frem Bjerkes materialsamling fra normeringsarbeidet som han har hatt stor nytte av. – Jeg vil ikke kalle den en bibel, men et klenodium er den. I Riksmålsforbundet vet de ikke at jeg «stjal» den fra kontoret, men de skal nok få den tilbake, sa Guttu.
Preses Nils Heyerdahl i Det Norske Akademi og Knut Nærum, som snakket om krimforfatteren André Bjerke, også kjent som Bernhard Borge.
En yngre beundrer og kjenner av kriminalforfatteren André Bjerke (alias Bernhard Borge), er Knut Nærum. Han mente at Bjerke er på høyde med krimstorheter som John Dickson Carr. –Bjerke fornyet krimgenren. Han tok alle de klassiske ingrediensene og ga dem en ny, moderne drakt. Om han ikke oppfant hjulet, så oppfant han giret, sa Nærum.
I sitt foredrag som i sin nye kritikerroste biografi fokuserte Peter Normann Waage på Bjerkes sakprosa. Biografien heter treffende nok «I kampens glede». Med humor og satire briljerte Bjerke i mange av etterkrigstidens kulturdebatter, skjønt den slags stridsmidler også ga motstandere påskudd til å avfeie ham som useriøs.
Anne Østgaard fortalte blant annet om en av Bjerkes lattervekkende bløffer.
Men denne lekende livsinnstillingen kom til uttrykk også i klassiske morovers for barn og en ABC med rim som er like populære den dag i dag. – Bare et voksent barn er i stand til å lage en slik fantasilek med ord og rytme, sa barnebokforfatter Anne Østgaard og gjenga et sitat av Bjerke: «Mister du evnen til lek, da mister du livet.»
Utrolig bløff
Et av de humoristiske eksemplene som ble trukket frem av Østgaard under festaftenen, var hvordan Bjerke i 1954 under det falske navnet cand. philol. Martin Storhaug bløffet både Arbeiderbladet og publikum med kronikken «Språkets fysiologiske grunnlag». I en vitenskapelig skrivestil forklarte artikkelforfatteren hvordan drikkevannets kjemiske sammensetning kunne påvirke stamming og talefeil. At ingen avslørte køpenickiaden før Bjerke selv røpet at alt bare var tull, bekreftet hans kritikk mot samtidens blinde tro på naturvitenskapelige forklaringer og dens materialistisk-mekaniske syn på språket.
Fullt hus og stor begeistring.
Bjerke og Goethes farvelære
Bjerkes brede interesse for vitenskap førte også til et livslangt engasjement for fargelæren, fortale Normann Waage. I et brev til sitt forlag i 1960 skrev Bjerke om sin bok Nye bidrag til Goethes farvelære at «aldri har jeg slitt så lenge og utrettelig med noe som med denne boken; jeg vil da også regne den som det viktigste arbeidet jeg hittil har gjort.» Det er jo tankevekkende i lys av alle de andre lovpriste bøkene han hadde utgitt siden debuten med «Syngende jord» i 1940. I forhold til de folkekjære diktene og krimromanene er nok ikke boken om fargelæren den Bjerke huskes best for. Så apropos farger; hvorfor ikke avslutte med første strofe i et dikt typisk for hans undrende sinn – Regnbuen:
Du spør meg, mitt barn, hva en regnbue er?
Nei, tenk, det er mer enn jeg vet.
De kloke forstår det? – Det tror vel enhver,
men regnbuen kommer man aldri så nær
at man fanger dens hemmelighet.
Ja, vel er jeg klok som visdommens bok
og kjenner all verden til fjerneste krok,
men helt uten hell har jeg søkt å få svar
på hva regnbuen var.
Bjerkes tonesatte dikt ble fremført av sanger Bjørgulv Vinje Borgundvaag og pianist Joachim Knoph.
Vilde og Iris Bjerke, henholdsvis datter og barnebarn av André Bjerke. Til jubileet har Vilde Bjerke utgitt en stor CD-samling med farens samlede dikt.
Bjerke gjendiktet en rekke europeiske klassikere, og professor Karin Gundersen forklarte hvorfor for eksempel Molières «Misantropen» er ekstra utfordrende å gjendikte.
Ordboksredaktør Tor Guttu fortalte om Bjerkes store arbeid med riksmålsnormen.
Les mer om André Bjerke i artikkelen 100-årsmarkering: Riksmålshøvdingen André Bjerke og i siste nummer av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet.
(Foto: Stig Michaelsen)