• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Ferske glimt fra norsk språkbruk

Ferske glimt fra norsk språkbruk

05/10/2019 AV Sverre Martin Gunnerud

Om det norske språk kan det sies mangt, og det gjør vi også hele tiden. Her er eksempler fra de siste månedene.

Klarspråk ønsket

– Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om fastsetting av endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten.                 Justisdepartementet orienterer

Djevelens målform

– I «Helvete» finner nyskilte Rakel en slags kjellerlem i hagen, går ned og havner i helvete. Der blir hun kjæreste med djevelen, som snakker nynorsk.
boktips.no omtaler Erlend Loes nye bok «Helvete»

Nok er nok

– Mamma har sagt at jeg en eller annen gang kommer til å ville komme hjem igjen. Nå har jeg en datter som har begynt å snakke med østlandsdialekt, så nå er det på tide.
Mimir Kristiánsson, kandidat  for Rødt i Stavanger, til Klassekampen

Klassespråk?

– Klassekarakteren låg i språket; oppnorska folkeleg bokmål og levande nynorsk. «Selv» og «ham» og «makten» var i lang tid uvanleg. Arbeidarklassen og det breie norske folket skulle opp og fram.
Anders M. Andersen, redaktør i Klassekampen i 1950, om språket i Klassekampen

Forskning

– Jeg har forsket mye på fuck.
Ruth Vatvedt Fjeld, språkforsker, til Morgenbladet

Huff

– Nå forsvinner håndskriften, og snart lesingen av bøker, og vi kommuniserer mer og mer gjennom kald teknologi. Hva dette fører til av fremmedhat, hastverk og overfladiskhet, har vi bare sett begynnelsen på. Atomisering kaller sosiologene det. Forfall er et bedre ord.
Bernt Hagtvet, professor, i Aftenposten

Bergensk

– Ein kan like det eller mislike det, men i Bergen bestiller dei fleste taxi, dei tingar ikkje.
Tom-Christer Nilsen, stortingsrepresentant (H), i Bergens Tidende

Ord med futt

– Onomatopoetika er lydmalende ord, og mange av dem kommer høyt opp på lister over favorittord. Bulder og brak! Det suser. Det suser, og det kakles og gryntes. Et av de flotteste er kanskje det franske verbet for å hviske: chuchoter.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten

Ord med futt 2

– Jo yngre du er, jo kjappere tyr du til de amerikanske sexordene.
Ruth Vatvedt Fjeld, språkforsker, til Morgenbladet

Generasjonskløften

– En hormonell tenåring som bare babler tull er lett å ignorere.
Yvonne Angelica Veka i Bergens Tidende

Ikke lett for itte

– Mållaget på Toten er bekymret for at barnehagebarna der «snakker for lite dialekt. For eksempel sier bare 31 prosent av barna itte.» Sleng på en bokstav til, så skal du se de får fortgang i itte-bruken, bemerker uforskammet leser.
Språkkommentar i Klassekampen

Sp-lederen må pugge ordtak

– Trygve Slagsvold Vedum er helt elendig på ordtak og ordspill. Han blander dem sammen, og det kan få en del morsomme konsekvenser. Det er en så permanent begrensning hos Trygve, at rådgiveren hans har laget en lang huskeliste med eksempler på ordtak han kan pugge for ettertiden.
Anne Beathe Tvinnereim, stortingsrepresentant (Sp), til Vårt Land

Nytt argument i språkdebatten

– Det var flott å snakke dialekt. Man kunne bli påspandert både dram og øl.
Geddy Aniksdal, skuespiller, til Klassekampen

 Djevelens målform

– I «Helvete» finner nyskilte Rakel en slags kjellerlem i hagen, går ned og havner i helvete. Der blir hun kjæreste med djevelen, som snakker nynorsk.
boktips.no omtaler Erlend Loes nye bok «Helvete»

 Ikke til å misforstå?

– Noen av oss liker best å uttrykke oss skriftlig. Så vi kan være presise og slipper å bli misforstått. Tror vi.
Hans Bårdsgård, kommentator, i Nationen

Alt er unikt

– På denne eiendommen blir ordet «bolig» nærmest feil og de største superlativ for svake. For dette er noe helt unikt!
Boligannonse på Finn.no

 Dialektdød

– Dei enorme talemålsendringane i delar av Telemark, Buskerud og Oppland blir ofte omtala som dialektendring. Eg meiner vi må tore å seie det som det er. I dalstroka på Austlandet går det føre seg eit språkskifte der det nynorske talemålet blir erstatta med bokmål.
Astrid Marie Grov, redaktør, i Mållagets blad Norsk Tidend

Moro med syntaks

– NTB melder at «man mister lappen bare for å sette seg inn i forsetet på en bil med promille». Før man setter seg bak rattet, bør man sjekke om bilen er full.
Språkkommentar i Aftenposten

Hvad behager?

– Hadde me i 2019 gått inn i ei tidsmaskin og møtt Knut Hamsun på Karl Johan i 1919, ville han utan vidare ha oppfatta at me snakka norsk; utover det ville han oppfatta lite. Men vi ville forstått det han sa.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Snakk for deg selv

– Erling Kjekstad skriver i Nationen: «Verden går av henglsene. Noen må gjøre noe». For eksempel desken.
Språkkommentar i Klassekampen

Ambassadeliv

– Min jobb er å tolke det som skjer i Noreg for London. Det klarer du ikkje om du ikkje kan språket og forstår landet. Så då eg fekk vite at eg skulle bli ambassadør i Noreg, begynte eg på språkkurs med ein gong. Eg sat i kjellaren i utanriksdepartementet i London i eit halvt år og lærte norsk. Det var veldig hardt arbeid.
Richard Wood, britisk ambassadør i Norge, til tidsskriftet Språknytt

NRK-språket

– Det mest brukte ordet i NRK er «eeeeh».
Wenche Lie Giæver, skribent, i tidsskriftet Kavringen

Språklig selvbedrag

– Mange nordmenn har altfor høye tanker om sine egne språkferdigheter.
Glenn Ove Hellekjær, professor i engelsk, til Dagens Næringsliv

Før og nå

– I vår tid er det lite rom for replikken «hold kjeft, far skal lese».
Bjørn Gabrielsen, journalist, i Dagens Næringsliv

Kjekt ord

– Hug kan du setja både før og etter andre ord. Ordboka har til dømes «hugtyngsle» (tungsinn) og «nasehug» (kløe i nasen som varslar om gjester). Sjølv har eg foreslått «ølhug». Dersom det vart namnet på en pub, ville han heilt sikkert vunne ein språkpris.
Mads Rage, forfatter og styremedlem i Oslo Mållag, til Klassekampen

Snakk med bilen din

– Jeg prater til bilen. Gjør ikke du? Jeg kan rope «kom igjen!» – og sier selvsagt «takk for i dag»!
Siri Yran, Alfa Romeo-eier, til Dagens Næringsliv

Det verste med norsk språk

– Proposisjonane er eit mareritt. Det er heilt umogeleg å forstå korleis de brukar preposisjonar på norsk. Slik som «i sommar» og «om sommaren». Kva er logikken i det? Og så er det dette med grammatikalsk kjønn. Kvifor heiter det stolen, men bordet. Det er vanskeleg for oss engelskspråkelege.                            Richard Wood, britisk ambassadør i Norge, til tidsskriftet Språknytt

Romersk talekunst

– For Cicero var et referat bare en blek avskrift. Romertidens budskap var framføring. Det fulle budskapet kunne bare fattes gjennom å møte opp på Forum, og se faktene, høre uttale, oppfatte intonasjonen, timing og øyekast, og merke publikums reaksjoner. Som Terje Nilsen sang i «Mjelle»: Du må ha vært der for å kunn’ forstå.
Hans Bårdsgård, kommentator, i Nationen

Et språkdelt land

– Målsaken er fortsatt en distriktssak, men den er nærmest helt avgrenset til Vestlandet, der bygdekommuner har nynorsk og byene bokmål.
Jan Erik Snoen, kommentator, i tidsskriftet Minerva

Salsa i ny språkdrakt

– De fleste forbinder vel ikke flatbygdene på vestsiden av Mjøsa med salsa. Men det er her Totensalsa kommer fra i tre varianter og markedsføres med det bramfrie slagordet «Rætt i kjæften». Den mildeste heter «Ælminnelig», den som industrien ville merket med medium har fått navnet «Kvass», mens salsaen som får svetteperlene til å åpenbare seg i tinningen rett og slett ble døpt «Hakket kvassare».
Per A. Borglund, matbladredaktør, i Nationen

Nynorsk selvransakelse

– Både i målrørsla og i språkfaglege krinsar har det i dei siste tiåra vore vanleg å insistere på at nynorsk er eit skriftspråk, ikkje eit talemål. Det synspunktet bit oss no i halen.
Astrid Marie Grov, redaktør, i Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

Green Park, Oslo

– Er dette en parodi? Eller har noen i fullt alvor funnet ut at de skal døpe et prosjekt på Torshov, Oslo, Norge, til «Green Park»? Vurderte de ikke å lese setningen høyt først? «Flytte til Green Park på Torshov»! Green Park ligger i London. Ved Buckingham Palace.
Espen Aas, programleder i Dagsnytt 18, på Twitter

Keiserens nye klær?

– Å skrive fascinerende for de få greier enhver idiot. Det er bare å skrive geniaktig, det vil si ubegripelig.
Jan Guillou, forfatter, til Klassekampen

Avis med motto for rettskrivningen

– Morgenbladets språknorm skal være brandy i språkets pjolter, ikke enda en smeltende isbit som vanner den ut.
Paal Uvaag, huslingvist, i Morgenbladet

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]