Om det norske språk kan det sies mangt, og det gjør vi også hele tiden. Her er eksempler fra de siste månedene.
Klarspråk ønsket
– Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om fastsetting av endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten.                Justisdepartementet orienterer
Djevelens målform
– I «Helvete» finner nyskilte Rakel en slags kjellerlem i hagen, går ned og havner i helvete. Der blir hun kjæreste med djevelen, som snakker nynorsk.
boktips.no omtaler Erlend Loes nye bok «Helvete»
Nok er nok
– Mamma har sagt at jeg en eller annen gang kommer til å ville komme hjem igjen. Nå har jeg en datter som har begynt å snakke med østlandsdialekt, så nå er det på tide.
Mimir Kristiánsson, kandidat for Rødt i Stavanger, til Klassekampen
Klassespråk?
– Klassekarakteren låg i språket; oppnorska folkeleg bokmål og levande nynorsk. «Selv» og «ham» og «makten» var i lang tid uvanleg. Arbeidarklassen og det breie norske folket skulle opp og fram.
Anders M. Andersen, redaktør i Klassekampen i 1950, om språket i Klassekampen
Forskning
– Jeg har forsket mye på fuck.
Ruth Vatvedt Fjeld, språkforsker, til Morgenbladet
Huff
– Nå forsvinner håndskriften, og snart lesingen av bøker, og vi kommuniserer mer og mer gjennom kald teknologi. Hva dette fører til av fremmedhat, hastverk og overfladiskhet, har vi bare sett begynnelsen på. Atomisering kaller sosiologene det. Forfall er et bedre ord.
Bernt Hagtvet, professor, i Aftenposten
Bergensk
– Ein kan like det eller mislike det, men i Bergen bestiller dei fleste taxi, dei tingar ikkje.
Tom-Christer Nilsen, stortingsrepresentant (H), i Bergens Tidende
Ord med futt
– Onomatopoetika er lydmalende ord, og mange av dem kommer høyt opp på lister over favorittord. Bulder og brak! Det suser. Det suser, og det kakles og gryntes. Et av de flotteste er kanskje det franske verbet for å hviske: chuchoter.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten
Ord med futt 2
– Jo yngre du er, jo kjappere tyr du til de amerikanske sexordene.
Ruth Vatvedt Fjeld, språkforsker, til Morgenbladet
Generasjonskløften
– En hormonell tenåring som bare babler tull er lett å ignorere.
Yvonne Angelica Veka i Bergens Tidende
Ikke lett for itte
– Mållaget på Toten er bekymret for at barnehagebarna der «snakker for lite dialekt. For eksempel sier bare 31 prosent av barna itte.» Sleng på en bokstav til, så skal du se de får fortgang i itte-bruken, bemerker uforskammet leser.
Språkkommentar i Klassekampen
Sp-lederen må pugge ordtak
– Trygve Slagsvold Vedum er helt elendig på ordtak og ordspill. Han blander dem sammen, og det kan få en del morsomme konsekvenser. Det er en så permanent begrensning hos Trygve, at rådgiveren hans har laget en lang huskeliste med eksempler på ordtak han kan pugge for ettertiden.
Anne Beathe Tvinnereim, stortingsrepresentant (Sp), til VÃ¥rt Land
Nytt argument i språkdebatten
– Det var flott å snakke dialekt. Man kunne bli påspandert både dram og øl.
Geddy Aniksdal, skuespiller, til Klassekampen
 Djevelens målform
– I «Helvete» finner nyskilte Rakel en slags kjellerlem i hagen, går ned og havner i helvete. Der blir hun kjæreste med djevelen, som snakker nynorsk.
boktips.no omtaler Erlend Loes nye bok «Helvete»
 Ikke til å misforstå?
– Noen av oss liker best å uttrykke oss skriftlig. Så vi kan være presise og slipper å bli misforstått. Tror vi.
Hans Bårdsgård, kommentator, i Nationen
Alt er unikt
– På denne eiendommen blir ordet «bolig» nærmest feil og de største superlativ for svake. For dette er noe helt unikt!
Boligannonse på Finn.no
 Dialektdød
– Dei enorme talemålsendringane i delar av Telemark, Buskerud og Oppland blir ofte omtala som dialektendring. Eg meiner vi må tore å seie det som det er. I dalstroka på Austlandet går det føre seg eit språkskifte der det nynorske talemålet blir erstatta med bokmål.
Astrid Marie Grov, redaktør, i Mållagets blad Norsk Tidend
Moro med syntaks
– NTB melder at «man mister lappen bare for å sette seg inn i forsetet på en bil med promille». Før man setter seg bak rattet, bør man sjekke om bilen er full.
Språkkommentar i Aftenposten
Hvad behager?
– Hadde me i 2019 gått inn i ei tidsmaskin og møtt Knut Hamsun på Karl Johan i 1919, ville han utan vidare ha oppfatta at me snakka norsk; utover det ville han oppfatta lite. Men vi ville forstått det han sa.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen
Snakk for deg selv
– Erling Kjekstad skriver i Nationen: «Verden går av henglsene. Noen må gjøre noe». For eksempel desken.
Språkkommentar i Klassekampen
Ambassadeliv
– Min jobb er å tolke det som skjer i Noreg for London. Det klarer du ikkje om du ikkje kan språket og forstår landet. Så då eg fekk vite at eg skulle bli ambassadør i Noreg, begynte eg på språkkurs med ein gong. Eg sat i kjellaren i utanriksdepartementet i London i eit halvt år og lærte norsk. Det var veldig hardt arbeid.
Richard Wood, britisk ambassadør i Norge, til tidsskriftet Språknytt
NRK-språket
– Det mest brukte ordet i NRK er «eeeeh».
Wenche Lie Giæver, skribent, i tidsskriftet Kavringen
Språklig selvbedrag
– Mange nordmenn har altfor høye tanker om sine egne språkferdigheter.
Glenn Ove Hellekjær, professor i engelsk, til Dagens Næringsliv
Før og nå
– I vår tid er det lite rom for replikken «hold kjeft, far skal lese».
Bjørn Gabrielsen, journalist, i Dagens Næringsliv
Kjekt ord
– Hug kan du setja både før og etter andre ord. Ordboka har til dømes «hugtyngsle» (tungsinn) og «nasehug» (kløe i nasen som varslar om gjester). Sjølv har eg foreslått «ølhug». Dersom det vart namnet på en pub, ville han heilt sikkert vunne ein språkpris.
Mads Rage, forfatter og styremedlem i Oslo MÃ¥llag, til Klassekampen
Snakk med bilen din
– Jeg prater til bilen. Gjør ikke du? Jeg kan rope «kom igjen!» – og sier selvsagt «takk for i dag»!
Siri Yran, Alfa Romeo-eier, til Dagens Næringsliv
Det verste med norsk språk
– Proposisjonane er eit mareritt. Det er heilt umogeleg å forstå korleis de brukar preposisjonar på norsk. Slik som «i sommar» og «om sommaren». Kva er logikken i det? Og så er det dette med grammatikalsk kjønn. Kvifor heiter det stolen, men bordet. Det er vanskeleg for oss engelskspråkelege.                           Richard Wood, britisk ambassadør i Norge, til tidsskriftet Språknytt
Romersk talekunst
– For Cicero var et referat bare en blek avskrift. Romertidens budskap var framføring. Det fulle budskapet kunne bare fattes gjennom å møte opp på Forum, og se faktene, høre uttale, oppfatte intonasjonen, timing og øyekast, og merke publikums reaksjoner. Som Terje Nilsen sang i «Mjelle»: Du må ha vært der for å kunn’ forstå.
Hans Bårdsgård, kommentator, i Nationen
Et språkdelt land
– Målsaken er fortsatt en distriktssak, men den er nærmest helt avgrenset til Vestlandet, der bygdekommuner har nynorsk og byene bokmål.
Jan Erik Snoen, kommentator, i tidsskriftet Minerva
Salsa i ny språkdrakt
– De fleste forbinder vel ikke flatbygdene på vestsiden av Mjøsa med salsa. Men det er her Totensalsa kommer fra i tre varianter og markedsføres med det bramfrie slagordet «Rætt i kjæften». Den mildeste heter «Ælminnelig», den som industrien ville merket med medium har fått navnet «Kvass», mens salsaen som får svetteperlene til å åpenbare seg i tinningen rett og slett ble døpt «Hakket kvassare».
Per A. Borglund, matbladredaktør, i Nationen
Nynorsk selvransakelse
– Både i målrørsla og i språkfaglege krinsar har det i dei siste tiåra vore vanleg å insistere på at nynorsk er eit skriftspråk, ikkje eit talemål. Det synspunktet bit oss no i halen.
Astrid Marie Grov, redaktør, i Mållagets tidsskrift Norsk Tidend
Green Park, Oslo
– Er dette en parodi? Eller har noen i fullt alvor funnet ut at de skal døpe et prosjekt på Torshov, Oslo, Norge, til «Green Park»? Vurderte de ikke å lese setningen høyt først? «Flytte til Green Park på Torshov»! Green Park ligger i London. Ved Buckingham Palace.
Espen Aas, programleder i Dagsnytt 18, på Twitter
Keiserens nye klær?
– Å skrive fascinerende for de få greier enhver idiot. Det er bare å skrive geniaktig, det vil si ubegripelig.
Jan Guillou, forfatter, til Klassekampen
Avis med motto for rettskrivningen
– Morgenbladets språknorm skal være brandy i språkets pjolter, ikke enda en smeltende isbit som vanner den ut.
Paal Uvaag, huslingvist, i Morgenbladet