Femti ferske sitater om språk - Riksmålsforbundet

Redaktøren av Ordet, Sverre Martin Gunnerud, har samlet et knippe ferske og freske sitater til fornøyelse, forståelse og kanskje fortørnelse.

Brev

– Folk elsker å få brev, men ingen sender dem lenger.
Torbjørn Tumyr Nilsen, journalist, i Klassekampen

Barnelek

– Mange barn med andre dialekter begynner å snakke østnorsk i rollelek. Barn som allerede snakker østlandskdialekt bytter sjelden til en annen dialekt i leken.
Trude Hoel, førsteamanuensis, til Nationen

Fin tittel

– Man skal bære sin yrkestittel med stolthet. Men det spørs om kollegene til valgforsker Johannes Bergh på Institutt for samfunnsforskning kommer til å bruke den Berg fikk i Vårt Land i går: «valgfrosker». Ingen kommer til å forstå et kvekk av Berghs neste meningsmålingsanalyse.
Hugin og Munin i Vårt Land

Kul latin

– Dagens studenter har møtt latin i Harry Potter og dataspill, og ser språket som noe gåtefullt og fantastisk, en nøkkel til å åpne opp vår verden.
Thea Selliaas Thorsen, førsteamanuensis i klassiske fag, til Klassekampen

Navnet skjemmer ingen

– Vi hadde tenkt til å kalle Ingrid Alexandra for Tyra Eufemia, men vi syntes det ble så spesielt at vi turte ikke likevel.
Kronprinsesse Mette-Marit til Adresseavisen

Språkmester

– Torgrim Eggen fører et språk med knirkefri diksjon. Her er poengtert deklamasjon for de store scener, han er nyveivens Bjørnstjerne Bjørnson, riksmålet synger, av og til farget av oppvekst i drabantbyen Romsås. Men er det ikke også et stenk av fintrønder i stemmens forsiringer?
Hugo Lauritz Jenssen, portrettintervjuer, i Dagens Næringsliv

Maktspråk

– Som feminist er jeg levende opptatt av makten som ligger i språklige beskrivelser. De kan være med på å sementere holdninger.
Åshild Mathisen, tidl. sjefredaktør, i Vårt Land

Det trykte ord

– Reformasjonen kunne ikke skjedd uten at Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten. Slik fikk folket tilgang til Bibelen på sitt eget språk. Og det trykte ord har fortsatt å spille en sentral rolle i formidlingen av kristen tro frem til vår egen tid.
Lars Dahle, førsteamanuensis, i Vårt Land

Fra en annen synsvinkel

– Synes du ikke min sønn har en velutviklet fantasi, spurte en stolt far læreren. – Jo, særlig når det gjelder norsk rettskrivning.
Dagens vits i VG

Norwenglish

Vi har definert vår purpose og våre nye verdier. Det har vært en enorm involveringsprosess fra hele DNB og vi har sikkert hatt over 60 workshops.
Camilla Forberg, merkevaredirektør i DNB, til tidsskriftet Kampanje

Steike, for noen fiskekaker

– Vi så en annonse i lokalavisen Fjordingen, som virkelig varslet et under: «Sande fiskemat grillar og sel nysteikte fiskekaker direkte frå havet». Vi er bekymret. Har de lokale klimaendringene på Nordvestlandet kommet så langt at fisken blir stekt i eget fett, i havet?
Hugin og Munin i Vårt Land

Et vakkert ord

– For meg er «kompromiss» et av de vakreste ordene vi har.
Thorvald Stoltenberg, pensjonist, til Dagbladet

Eggende språkfeil

– Vurderer å kjøpe noen flere høner, men på finn.no selger de bare «Kjempe gode verpe høner». Høner med orddelingsfeil slipper ikke inn hos meg.
Tore Morken, bonde, i Nationen

Ulv og språk

– Ensom ulv? Burde det ikke heller vært «ensom pungrotte», «ensom kylling», «ensom gjødselbille» eller andre dyr som har en annen sosiokulturell kontekst rundt seg?
Lene Wikander, forfatter og journalist, på NRK Ytring

Dristig bibelspråk

– Vårt Land kan fortelle at Bibelselskapet denne uken lanserer en ny norsk versjon av bibelen der ordet «sex» brukes for første gang. Nå kommer salget til å ta av.
Dagens Næringsliv på lederplass

Intimitetstyranni

– NRK intervjuet i morgentimene i går en dame som fortalte at hun «har jobbet med sopp i femti år». Må vi vite alt?
Språkkommentar i Klassekampen

Dagens gåte

– Hvilket dyr liker ikke å kjøre berg-og-dal-bane? Svar: Anti-loopen
Dagens vits i VG

Varsko

Mange gutter har manglende leseforståelse. Det er alarmerende at hver femte norske gutt på 15 år ikke forstår en enkel tekst.
Hermundur Sigmundsson, professor, til Vårt Land

Tidene skifter

– Slår du opp i en norsk ordbok fra inngangen til 2000-tallet, vil du lete forgjeves etter ord som «ekstremvær», «klimakvote» og «biedød».
Vilde Blix Huseby, journalist, i Vårt Land

Ordet er ånd

– Språk er alle menneskers indre grense.
Hauk, kommentator, i Klassekampen

Språket i Barne-TV

– Den hemningsløse dialektbruken i Barne-TV, for eksempel, er i ferd med å lobotomere en hel generasjon.
Trond Berg Eriksen, professor, i Morgenbladet

Både flergifte og barneekteskap?

– I medlemsbladet til Norske kvinners sanitetsforening, omtales psykiater Anne Kristine Bergems sivilstatus som «gift med to barn». Da passer det jo dårlig at Ap og Høyre denne uka har gått inn for å forby barneekteskap i Norge.
Språkkommentar i Klassekampen

Sammensurium

– Nå må vi slutte å gå rundt grøten som elefanten i rommet står oppe i.
Olaf H. Thommessen, leder i Bedriftsforbundet, til Dagsavisen

På den bløde kyststribe

– Vi skulle få barn som var i høyrisikogruppen for å utvikle skarre-r og bløte konsonanter. Panikken slo inn.
Hilde Mjøs, sosiolog, i Vårt Land

Bak mål

– Mange som skriver i kommentarfelt tror de skriver bokmål, men faktum er at svært mange skriver lavmål.
Ivar Sørensen i Nationen

Tja

– Jeg tenker ikke på fitte som et stygt ord. Men kanskje dåse er litt penere?
Tale Maria Krohn Engvik, kjent som bloggeren Helsesista, til Aftenposten

Språklig palett

– Vi snakker alle i forskjellig slags bilder. Et språk uten bilder ville være pur tristesse.
Tom Stalsberg, journalist, i Dagbladet

Ordenes makt

– Det skrevne ord har alltid vært truende for despoter. I ordene ligger kunnskap, og kunnskap er makt. Ordet blir farligere når det er skrevet ned, det forsvinner ikke.
Une Bratberg, kommentator, i Vårt Land

Språkrekord

– James Rees-Mogg’s use of floccinaucinihilipilification earned him the record for the longest word uttered by an MP on the floor of the House of Commons.
George Parker, politisk redaktør, i Financial Times

Litterær frokost

Jeg mener ikke at litteratur er tran som man skal ta hver morgen for helsens skyld. Men det kan ligne veldig mye på appelsinjuice på havregrøten. Hva pokker er dette? Er det noe som har gått galt?
Siri Hustvedt, forfatter, i Morgenbladet

Paradokser

– Jeg er en livsnytende asket, en sosial einstøing, en taus pratmaker og en robust nevrotiker. Der har du meg.
Thor Gotaas, skiløper og forfatter, til Adresseavisen

Språklig skyts

– Nordmenn greier seg godt i møte med andre som har engelsk som andrespråk. Men møter me ein amerikansk advokat som nyttar språket som våpen, har me lite å stilla opp med. Glenn Ole Hellekjær, professor, i Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

«Skam» erobrer verden

– Det er ikke grunnløst å påstå at Skam-serien har skapt en språkrevolusjon.
Tor Erik Martinsen i Aftenposten

OsloMet (sic)

– Når man skal markere at en feilaktig måte å skrive et ord på faktisk skal være slik, og ikke er feilstaving, er det vanlig å markere det med sic. Den riktige måten å skrive navnet til Oslos nye universitet på, bør derfor være: OsloMet (sic) – Storbyuniversitetet.
Ragnar Audunson, professor, OsloMet (sic), i Klassekampen

Retteprogram til besvær

– I en billedtekst fra slottsbalkongen 17. mai sto det i Aftenposten at kronprinsesse Mette-Marit var den beste vinaåkeren. Det skulle stått vinkeren, men retteprogrammet hadde forandret det.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, til Aftenposten

Velkommen til Noreg

– Jeg underviser flyktninger i norsk. De sliter med Ivar Aasen.
Bergljot Holm Årstad i Klassekampen

Korrekturlesning: en redning for syndere

– Korrekturleserne ble i The Times noen ganger rekruttert på et veldig spesielt grunnlag. De rekrutterte blant annet teologer som hadde mistet kappe og krave på grunn av fyll, tukling med smågutter eller i verste fall begge deler. De hang i nederste pekefingerledd over helvetes avgrunn. Men språk kunne de, og korrektur kunne de lese.
Per Egil Hegge, språkspalteredaktør, til Aftenposten

Trangt nåløye på Jæren

– Jærbu er ikke noe du blir, det er noe du er. Ingen blir jærbu. Det er umulig. Du må snakke jærsk, og familien din må ha budd på Jæren i tre generasjoner.
Ståle Økland i Stavanger Aftenblad

Ordlek til topps

– Frisørsalongen «Hair e vi» i Flora i Sogn og Fjordane gjekk til topps i kåringa av Noregs beste firmanamn.
Språkkommentar i Nationen

Navnestrid

– Tenk om me hadde døypt om Vatsfjorden til Sognefjorden. Eller fotballklubben FK Haugesund til Brann Haugesund. Eller kva med å døype Dalsnuten om til Ulriken?
Geir Pollestad, Senterparti-politiker, i Dagbladet