• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Femti ferske sitater om språk

Femti ferske sitater om språk

31/05/2018 AV Sverre Martin Gunnerud

Redaktøren av Ordet, Sverre Martin Gunnerud, har samlet et knippe ferske og freske sitater til fornøyelse, forståelse og kanskje fortørnelse.

Brev

– Folk elsker å få brev, men ingen sender dem lenger.
Torbjørn Tumyr Nilsen, journalist, i Klassekampen

Barnelek

– Mange barn med andre dialekter begynner å snakke østnorsk i rollelek. Barn som allerede snakker østlandskdialekt bytter sjelden til en annen dialekt i leken.
Trude Hoel, førsteamanuensis, til Nationen

Fin tittel

– Man skal bære sin yrkestittel med stolthet. Men det spørs om kollegene til valgforsker Johannes Bergh på Institutt for samfunnsforskning kommer til å bruke den Berg fikk i Vårt Land i går: «valgfrosker». Ingen kommer til å forstå et kvekk av Berghs neste meningsmålingsanalyse.
Hugin og Munin i Vårt Land

Kul latin

– Dagens studenter har møtt latin i Harry Potter og dataspill, og ser språket som noe gåtefullt og fantastisk, en nøkkel til å åpne opp vår verden.
Thea Selliaas Thorsen, førsteamanuensis i klassiske fag, til Klassekampen

Navnet skjemmer ingen

– Vi hadde tenkt til å kalle Ingrid Alexandra for Tyra Eufemia, men vi syntes det ble så spesielt at vi turte ikke likevel.
Kronprinsesse Mette-Marit til Adresseavisen

Språkmester

– Torgrim Eggen fører et språk med knirkefri diksjon. Her er poengtert deklamasjon for de store scener, han er nyveivens Bjørnstjerne Bjørnson, riksmålet synger, av og til farget av oppvekst i drabantbyen Romsås. Men er det ikke også et stenk av fintrønder i stemmens forsiringer?
Hugo Lauritz Jenssen, portrettintervjuer, i Dagens Næringsliv

Maktspråk

– Som feminist er jeg levende opptatt av makten som ligger i språklige beskrivelser. De kan være med på å sementere holdninger.
Åshild Mathisen, tidl. sjefredaktør, i Vårt Land

Det trykte ord

– Reformasjonen kunne ikke skjedd uten at Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten. Slik fikk folket tilgang til Bibelen på sitt eget språk. Og det trykte ord har fortsatt å spille en sentral rolle i formidlingen av kristen tro frem til vår egen tid.
Lars Dahle, førsteamanuensis, i Vårt Land

Fra en annen synsvinkel

– Synes du ikke min sønn har en velutviklet fantasi, spurte  en stolt far læreren. – Jo, særlig når det gjelder norsk rettskrivning.
Dagens vits i VG

Norwenglish

 Vi har definert vår purpose og våre nye verdier. Det har vært en enorm involveringsprosess fra hele DNB og vi har sikkert hatt over 60 workshops.
Camilla Forberg, merkevaredirektør i DNB, til tidsskriftet Kampanje

Steike, for noen fiskekaker

– Vi så en annonse i lokalavisen Fjordingen, som virkelig varslet et under: «Sande fiskemat grillar og sel nysteikte fiskekaker direkte frå havet». Vi er bekymret. Har de lokale klimaendringene på Nordvestlandet kommet så langt at fisken blir stekt i eget fett, i havet?
Hugin og Munin i Vårt Land

Et vakkert ord

– For meg er «kompromiss» et av de vakreste ordene vi har.
Thorvald Stoltenberg, pensjonist, til Dagbladet

Eggende språkfeil

– Vurderer å kjøpe noen flere høner, men på finn.no selger de bare «Kjempe gode verpe høner». Høner med orddelingsfeil slipper ikke inn hos meg.
Tore Morken, bonde, i Nationen

Ulv og språk

– Ensom ulv? Burde det ikke heller vært «ensom pungrotte», «ensom kylling», «ensom gjødselbille» eller andre dyr som har en annen sosiokulturell kontekst rundt seg?
Lene Wikander, forfatter og journalist, på NRK Ytring

Dristig bibelspråk

– Vårt Land kan fortelle at Bibelselskapet denne uken lanserer en ny norsk versjon av bibelen der ordet «sex» brukes for første gang. Nå kommer salget til å ta av.
Dagens Næringsliv på lederplass

Intimitetstyranni

– NRK intervjuet i morgentimene i går en dame som fortalte at hun «har jobbet med sopp i femti år». Må vi vite alt?
Språkkommentar i Klassekampen

Dagens gåte

– Hvilket dyr liker ikke å kjøre berg-og-dal-bane? Svar: Anti-loopen
Dagens vits i VG

Varsko

Mange gutter har manglende leseforståelse. Det er alarmerende at hver femte norske gutt på 15 år ikke forstår en enkel tekst.
Hermundur Sigmundsson, professor, til Vårt Land

Tidene skifter

– Slår du opp i en norsk ordbok fra inngangen til 2000-tallet, vil du lete forgjeves etter ord som «ekstremvær», «klimakvote» og «biedød».
Vilde Blix Huseby, journalist, i Vårt Land

Ordet er ånd

– Språk er alle menneskers indre grense.
Hauk, kommentator, i Klassekampen

Språket i Barne-TV

– Den hemningsløse dialektbruken i Barne-TV, for eksempel, er i ferd med å lobotomere en hel generasjon.
Trond Berg Eriksen, professor, i Morgenbladet

Både flergifte og barneekteskap?

– I medlemsbladet til Norske kvinners sanitetsforening, omtales psykiater Anne Kristine Bergems sivilstatus som «gift med to barn». Da passer det jo dårlig at Ap og Høyre denne uka har gått inn for å forby barneekteskap i Norge.
Språkkommentar i Klassekampen

Sammensurium

– Nå må vi slutte å gå rundt grøten som elefanten i rommet står oppe i.
Olaf H. Thommessen, leder i Bedriftsforbundet, til Dagsavisen

På den bløde kyststribe

– Vi skulle få barn som var i høyrisikogruppen for å utvikle skarre-r og bløte konsonanter. Panikken slo inn.
Hilde Mjøs, sosiolog, i Vårt Land

Bak mål

– Mange som skriver i kommentarfelt tror de skriver bokmål, men faktum er at svært mange skriver lavmål.
Ivar Sørensen i Nationen

Tja

– Jeg tenker ikke på fitte som et stygt ord. Men kanskje dåse er litt penere?
Tale Maria Krohn Engvik, kjent som bloggeren Helsesista, til Aftenposten

Språklig palett

– Vi snakker alle i forskjellig slags bilder. Et språk uten bilder ville være pur tristesse.
Tom Stalsberg, journalist, i Dagbladet

Ordenes makt

– Det skrevne ord har alltid vært truende for despoter. I ordene ligger kunnskap, og kunnskap er makt. Ordet blir farligere når det er skrevet ned, det forsvinner ikke.
Une Bratberg, kommentator, i Vårt Land

Språkrekord

– James Rees-Mogg’s use of floccinaucinihilipilification earned him the record for the longest word uttered by an MP on the floor of the House of Commons.
George Parker, politisk redaktør, i Financial Times

Litterær frokost

Jeg mener ikke at litteratur er tran som man skal ta hver morgen for helsens skyld. Men det kan ligne veldig mye på appelsinjuice på havregrøten. Hva pokker er dette? Er det noe som har gått galt?
Siri Hustvedt, forfatter, i Morgenbladet

Paradokser

– Jeg er en livsnytende asket, en sosial einstøing, en taus pratmaker og en robust nevrotiker. Der har du meg.
Thor Gotaas, skiløper og forfatter, til Adresseavisen

Språklig skyts

– Nordmenn greier seg godt i møte med andre som har engelsk som andrespråk. Men møter me ein amerikansk advokat som nyttar språket som våpen, har me lite å stilla opp med. Glenn Ole Hellekjær, professor, i Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

«Skam» erobrer verden

– Det er ikke grunnløst å påstå at Skam-serien har skapt en språkrevolusjon.
 Tor Erik Martinsen i Aftenposten

OsloMet (sic)

– Når man skal markere at en feilaktig måte å skrive et ord på faktisk skal være slik, og ikke er feilstaving, er det vanlig å markere det med sic. Den riktige måten å skrive navnet til Oslos nye universitet på, bør derfor være: OsloMet (sic) – Storbyuniversitetet.
Ragnar Audunson, professor, OsloMet (sic), i Klassekampen

Retteprogram til besvær

– I en billedtekst fra slottsbalkongen 17. mai sto det i Aftenposten at kronprinsesse Mette-Marit var den beste vinaåkeren. Det skulle stått vinkeren, men retteprogrammet hadde forandret det.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, til Aftenposten

Velkommen til Noreg

– Jeg underviser flyktninger i norsk. De sliter med Ivar Aasen.
Bergljot Holm Årstad i Klassekampen

Korrekturlesning: en redning for syndere

– Korrekturleserne ble i The Times noen ganger rekruttert på et veldig spesielt grunnlag. De rekrutterte blant annet teologer som hadde mistet kappe og krave på grunn av fyll, tukling med smågutter eller i verste fall begge deler. De hang i nederste pekefingerledd over helvetes avgrunn. Men språk kunne de, og korrektur kunne de lese.
Per Egil Hegge, språkspalteredaktør, til Aftenposten

Trangt nåløye på Jæren

– Jærbu er ikke noe du blir, det er noe du er. Ingen blir jærbu. Det er umulig. Du må snakke jærsk, og familien din må ha budd på Jæren i tre generasjoner.
Ståle Økland i Stavanger Aftenblad

Ordlek til topps

– Frisørsalongen «Hair e vi» i Flora i Sogn og Fjordane gjekk til topps i kåringa av Noregs beste firmanamn.
Språkkommentar i Nationen

Navnestrid

– Tenk om me hadde døypt om Vatsfjorden til Sognefjorden. Eller fotballklubben FK Haugesund til Brann Haugesund. Eller kva med å døype Dalsnuten om til Ulriken?
Geir Pollestad, Senterparti-politiker, i Dagbladet

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]