Barn og unge leser, men for det meste korte tekster. Lesning overlates til egenmotivasjon, og bøkene kjemper om oppmerksomhet. Derfor må langlesningen stå i fokus for tiltak, var blant konklusjonene da språk- og litteratursektoren var samlet til seminar.
Norsk Barnebokinstitutt (NBI) var vertskap for seminaret om leselyststrategi 26. januar, og mer enn 70 engasjerte deltakere fikk høre interessante innlegg om leseforskning, lesefremmende arbeid i Sverige, forsøksordning for innkjøp i skolebiblioteker, BookTok og litteraturens forvandlende kraft.
Etter at NBIs direktør Nisrin M. Barouki hadde ønsket velkommen, og Fatemeh Ekhtesari hadde lest egne dikt fra samlingen Hun er ikke en kvinne, var Kari Spjeldnæs først ute med foredrag om lesning og lytting. Spjeldnæs har lang fartstid fra forlagsbransjen og er nå stipendiat ved Høyskolen Kristiania, hvor hun forsker på lesning. Hva er lesningens hovedutfordringer?
Vane. Verdi. Vilje
Det er ingen tvil om at boken kjemper om tiden med andre medier, fremfor alt med sosiale medier og strømmetjenester. Dette skaper en oppmerksomhetsutfordring. For å møte denne utfordringen, er det viktig å etablere gode lesevaner tidlig, sa Kari Spjeldnæs.
Vi bør snakke mer om lesekultur og gå bort fra det flyktige leselyst-begrepet, mener Kari Spjeldnæs. (Foto: Astrid Waller/Aschehoug)
Digitale formater gir økt fleksibilitet. Den erfarne leseren leser mer, og velger format og innhold etter situasjon: man kan ha lettere litteratur på øret og tyngre litteratur på papir. Men denne økte fleksibiliteten gir bare fordel for dem som allerede har etablert gode lesevaner, som ser på lesningen som en verdi, og som fremfor alt har etablert en identitet som leser. Vane og verdi hører sammen, og skaper en buffer både mot andre underholdningsfristelser og mot følelsen av manglende tid.
Lesning må motiveres innenfra. Det er vanskelig når den ytre påvirkning er sterk. Også erfarne lesere må kjempe for lesetiden sin. Hva da med de som ikke ser på seg selv som lesere? En tydelig utfordring i dag er at mye hviler på den enkelte: Lesning overlates til egenmotivasjon. Kari Spjeldnæs tok derfor til orde for å snakke mer om lesekultur, og gå bort fra det mer flyktige leselyst-begrepet.
Lesefremmende arbeid i Sverige
Nina Ström fra det svenske Kulturrådet holdt et digitalt innlegg hvor hun fortalte om arbeidet med Läsrådet. Bakgrunnen for rådets arbeid med lesefremmende tiltak var forskning som viste at lav lesekompetanse er en trussel mot helse, egenmakt og demokrati. De svenske resultatene fra Pisa-undersøkelsen i 2012, hvor Sverige var det landet som hadde størst nedgang i lesekompetanse, var en direkte foranledning til politiske tiltak.
Det svenske Kulturrådet er en samlende nasjonal aktør for å fremme leselyst. Läsrådet ble oppnevnt i 2021. Det er et rådgivende organ innen Kulturrådet som samler aktører innen kultur, skole, samfunn, bokhandel, forlag og andre deler av næringslivet. Medlemmene utnevnes av regjeringen, og sitter i tre år. Rådet utnevner også en leseambassadør.
Erfaringen til rådet er at det er viktig med en tydelighet i oppdraget: Hva er mål og delmål for arbeidet? Hvilke problemer kan politiske tiltak løse? Lokale tiltak fungerer best, og det er viktig å definere tydelig hva man skal samarbeide om. Rådet henter også inn kunnskap og følger leseforskningen tett, slik at de kan definere utviklingsbehov. Dette er innspill som er viktige å ta med videre i arbeidet med en leselyststategi.
BookTok – en gavepakke til bokhandelen
Caroline Heitmann i Norli forteller at så mange jenter kjøper engelske bøker at det gir merkbart utslag på salg i butikkene. Men guttene uteblir i denne trenden.
Caroline Heitmann, markedssjef i Norli, fortalte om bokhandlenes erfaringer med lesning, digitale flater og utviklingen de ser fra sitt ståsted, for eksempel gjennom BookTok. Hun la frem resultater av en leserundersøkelse gjort blant medlemmer i Norlis kundeklubb.
1400 respondenter i alderen 16–21 år viste et interessant bilde av utviklingen blant bokinteressert ungdom. 50 % av de spurte hadde lest minst fire bøker de siste to månedene, og 67 % hadde lest mer de siste 1–2 årene enn tidligere. TikTok, bokhandel og tips fra venner var de viktigste inspirasjonskildene.
Når TikTok/BookTok er den viktigste inspirasjonskilden til lesning, er det kanskje ikke rart at 75 prosent leser mest eller kun på engelsk. Selv om vi har å gjøre med mengdelesere, gir det grunn til bekymring at bøker på norsk blir valgt bort av unge lesere. Derimot er det oppløftende at det er blitt trendy å lese igjen. Lesere fortalte at de hadde gått fra å lese én bok i året til å lese 30 på få måneder.
I februar snakket alle vennene mine om It ends with us, og jeg følte meg skikkelig utenfor siden jeg ikke hadde lest den. Så jeg kjøpte den, og etter at jeg var ferdig med å lese den, var jeg helt hekta. Nå leser jeg flere bøker i uka.
– Respondent i Norlis leseundersøkelse blant ungdom
Heitmann beskriver BookTok som en gigantgavepakke til bokhandelen. Boken øker i popularitet, leserne bygger lesevaner og opplever å få tilbake konsentrasjonsevnen. Selv om det er en overvekt av jenter i undersøkelsen som leser romantikk på engelsk, er BookTok et leseløft som kan føre til varig endring i lesevanene hos en stor gruppe lesere.
Forsøksordning med ny barne- og ungdomslitteratur til skolebibliotekene
Ragnhild Torvanger Solberg la frem Kulturrådets rapport om en treårig forsøksordning for innkjøp til skolebiblioteker. 200 barne- og ungdomsskoler har vært med i ordningen, hvor de har fått tilsendt eksemplarer av bøker innkjøpt på den norske innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur.
Formålet med forsøksordningen er å etablere et større utvalg bøker i skolebiblioteker. Bibliotekene måtte ta imot, formidle og oppbevare bøkene og rapportere årlig til Kulturrådet.
En høy prosentandel av brukerne svarte i undersøkelser at tilgang på bøker fra ordningen og formidlingen av dem førte til økt leselyst.
Svært viktig for leselysten er nye aktuelle og spennende bøker, et variert utvalg av kvalitetsbøker og formidling mellom elever og lærere.
Flere lånte bøker som følge av forsøksordningen enn tidligere, og de lånte flere bøker.
En fremtidig strategi
Litteraturens forvandlende kraft: For Hayder Yumah ble «Leons hemmelighet» av riksmålsprisvinner Tor Fretheim skjellsettende. Andre har latt seg gripe av «Det ender med oss» (It ends with us), en boktips-suksess på TikTok.
Hayder Yumah kom som flyktning fra Mosul for åtte år siden. Han kom i kontakt med Leser søker bok gjennom et parallellspråklig prosjekt. Han avsluttet seminaret med et personlig og engasjerende innlegg om hvordan hans møte med Tor Fretheims bok Leons hemmelighet (2016) ga innsikt og mot til å stå frem som homofil etter en streng, konservativ oppvekst.
Det leses mer enn noen gang. Men det leses til en stor grad korte tekster. Det er langlesningen det er viktig å ha i fokus og danne strategier rundt. Leseforskningen viser at å lese lange tekster gir god trening i å utvikle komplekse evner i informasjonstilegnelse.
Neste seminar blir avholdt 14. mars. Målet er å fortsette samarbeidet med en felles leselyststrategi. Riksmålsforbundet støtter arbeidet med en nasjonal leselyststrategi, og ser frem til det videre felles arbeidet.
– Lesning skaper interesse for språk, litteraturen og språket er avhengige av hverandre, sier Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg om fellesprosjektet. Neste seminar blir avholdt 14. mars. Målet er å fortsette samarbeidet med en felles leselyststrategi.
Seminaret var et resultat av et samarbeid mellom Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforeningen, Foreningen !les, Forfatterforbundet, Leser søker bok, Noregs Mållag, Norsk barnebokinstitutt, Norsk Bibliotekforening, Norsk Forfattersentrum, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Oversetterforening, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Nynorsk kultursentrum og Riksmålsforbundet.
(Foto øverst: Dreamstime.com)