Spørsmål:

Nå lurer jeg på hva som er korrekt når man f.eks. sender e-post. Et eksempel når jeg får e-post med Hei Alf, så ny linje som starter med stor bokstav.

Hva gjelder? Hei Alf. eller Hei Alf!, selvfølgelig det samme når jeg sender ut min e-post.

Svar:

Privat e-post er en uformell og ofte spontan meddelelsesform, som det, så vidt jeg vet, ikke er fastsatt retningslinjer for på samme måte som for brevpost. Selv i et uhøytidelig privat brev på papir følger man jo gjerne et system.

Gode gamle regler sier at det skal stå komma etter en interjeksjon (et utropsord). Og HEI er avgjort en interjeksjon. Slik sett skulle altså Hei, Alf eller Hei, Alf. eller Hei, Alf! være det rette. Men vanlig praksis er å sløyfe kommaet, og hvis man ikke vil ta særlig hardt i, sløyfer man vel også utropstegnet og skriver punktum eller komma eller sløyfer også dette

Selvsagt unngår man lettest alle disse vanskelighetene ved bare å skrive Hei – fulgt av det tegnet som passer best for anledningen.

Jeg anbefaler at man etter en slik overskrift begynner på ny linje med stor forbokstav, selv om man har skrevet komma etter overskriften. I eldre brevskrivertradisjon kan man nok se at det ble brukt liten forbokstav etter slikt komma.

Jeg tiltaler selv aldri e-postadressater med «Hei». Enten skriver jeg «Kjære» + navnet eller bare navnet, eller jeg skriver «God morgen» eller «God dag».

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Hei

Vi diskuterer så snørra skvetter hvordan følgende setning, som sto i Harstad Tidende forleden, skal skrives: – Hvem stikker av med fortjenesten på mølja?, spør fisker Harald Moe.

Alle – unntatt han som skrev setningen – er enig om at både spørsmålstegn og komma definitivt er feil. Jeg mener det skal være komma. Noen av kollegaene mener spørsmålstegn. På nettet får jeg mange treff både på tegnsetting og kommaregler. Men mye er krank kjetting. Hva er rett – og hva er regelen?

Sjøl mener jeg regelen er klar: Komma mellom to setninger. Det er den aller første kommaregelen, såvidt jeg husker. Også når det dreier seg om ei spørresetning i direkte tale, og ei fortellende. Dermed punktum. Verre er det ikke.

Svar

Jeg får håpe at diskusjonen har falt til ro, for om mitt svar er egnet til å dempe gemyttene, tør jeg ikke garantere. Saken er nemlig den at både du og dine kollegaer har rett; man kan bruke både komma og spørsmålstegn i den setningen du spør om – men ikke begge deler samtidig. Man må holde seg til enten det ene eller det andre. Det kan man finne belegg for i Skriveregler (7. utgave). Under punkt 8, side 20 står følgende:

Komma ved etterstilte anførende setninger som sa han, mente han, trodde han, smilte han
”Jeg har fortalt deg om Inga,” ropte hun.
I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg.
Jeg tror du er forelsket, smilte hun.

Dermed også:

– Hvem stikker av med fortjenesten på mølja, spør fisker Harald Moe.

Men også spørsmålstegn er korrekt, jf. punkt 1, s. 32 i Skriveregler:

Spørsmålstegn etter direkte spørsmål
Er det du som har skrevet boka?
Et kakestykke til?
”Hvorfor er du så ekkel?” spurte hun. (Ikke komma foran anføringsverbet.)
Når anførselstegn sløyfes:
Hvorfor er du så ekkel? spurte hun. (Ikke komma foran anføringsverbet.)

Følgelig også:

– Hvem stikker av med fortjenesten på mølja? spør fisker Harald Moe.

Jeg håper dette kan være dere til hjelp.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Riktig god dag!
Jeg arbeider som redigerer for Adresseavisens ukentlige magasin,Ut-magasinet. Dessuten er jeg journalist i avisens Politiske avdeling. Leser i siste nummer av Ordet at man kan henvende seg til denne adressen for sproghjelp.Det tilbudet vil jeg gjerne benyttemeg av, og prøver for første gang i dag. Ut-magasinet er et ungdomsmagasin (jeg er selv 26 år), og mange av mine freelancere er ikke erfarne skribenter. Det gjør at de ofte sliter med sproglige barnesykdommer.
En av disse er semikolon
Kan De være så snill, kort og greit, å redegjøre for bruken av semikolon? Denne redegjørelsen vil bli sendt ut til våre freelancere.

Svar

1. Semikolon defineres vanligvis som en mellomting mellom punktum og
komma – som tegn for en «halvlang» pause. Men vær klar over at
semikolon er et «kort punktum», ikke et «langt komma». Det kan bare
stå ved setningsskille, og bare ved skille mellom helsetninger
(hovedsetninger), slik som punktum. Det kan i motsetning til komma
ikke stå inne i en setning. – Sagt på en annen måte: Det må stå en
helsetning både foran og etter semikolonet.

2. Semikolon kan i prinsippet brukes mellom to helsetninger som
henger tettere logisk sammen enn at man ville bruke punktum. Her er
det delte meninger og fine nyanser, og man er ikke nødt til å bruke
semikolon. Men mener man at en setning som begynner med f.eks.
«derfor», hører så nær til den foregående at et punktum ville skille
for sterkt, f.eks.:

«Statsbevilgningen ble avslått; derfor må vi søke hjelp annetsteds.»

så kan semikolon brukes. Men de fleste vil nok foretrekke komma +
sideordnende konjunksjon (OG i dette tilfellet).

3. Er det tre helsetninger som skal sees som en helhet – la oss
kalle dem A, B og C – kan det tenkes at setningene A og B hører
logisk nærmere sammen enn setningene B og C. Da kan man forbinde dem
slik:
A – semikolon – B – punktum – C
eller slik:
A – komma + sideordnende konjunksjon – B – semikolon – C
Altså slik at den korteste pausen i begge tilfeller blir mellom
setning A og setning B.

4. I de senere år er mange kommet i vane med å sette semikolon der
det skal stå kolon, nemlig foran direkte tale eller annet sitat i
anførsel. Det er feil. Det skal være slik:
Ordføreren avsluttet sitt innlegg med følgende ord: «Vi må ta de to
bybrannene alvorlig; derfor vil jeg i første omgang få alle
bygningene inspisert. Og det skal skje fort.»
Altså kolon foran anførselstegnet. Om man vil bruke semikolon eller
punktum etter «alvorlig», blir en smaks- og temperamentssak.
Likeledes om man vil skille den siste setningen ut med punktum. På
skolen lærer man visstnok ennå at man helst ikke skal starte med «Og»
etter punktum, og det er en god regel, men en sjelden gang kan den
fravikes, nemlig når en kort setning skal fremheves.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Jeg arbeider med et manus og er i tvil om bl.a. kommasettingen i setninger med som, som ikke har en full mening. Eksempel (så forstår du hva det handler om):

Norge var nøytralt, men norske skip som seilte for Storbritannia, ble nå Tysklands fiender.

Er dette rett? Eller skal det ikke være komma foran ble?

Svar

Kommasettingen i din eksempelsetning er helt korrekt; det skal være komma foran både men og ble. Kommaet foran men forklares utfra regelen om at det skal være komma mellom to sideordnede helsetninger: ”Norge var nøytralt” er en helsetning, og ”norske skip som seilte for Storbritannia, ble nå Tysklands fiender” er en helsetning. Disse to helsetningene blir sideordnet av konjunksjonen men. Og mellom to sideordnede helsetninger skal det som nevnt være komma, jf. disse eksemplene:

Han synger, og hun danser.

synger, men det låter falskt.

Eva klatrer, Jens sykler, og Ola går på ski.[1]

Skjuler han seg, eller har han flyktet, eller er han død?[2]

Kom, så skal du få se.[3]

Kommaet foran ble forklares ut fra regelen om at det skal være komma etter en leddsetning (i ditt tilfelle en relativsetning) som er skutt inn i en annen setning. ”Norske skip […] ble nå Tysklands fiender” er som nevnt en helsetning. Som en bestemmelse til norske skip har man skutt inn relativsetningen ”som seilte for Storbritannia”. Og en slik relativsetning skal ha komma til slutt – akkurat slik som i ditt eksempel.

Det er imidlertid ikke bare innskutte relativsetninger som skal ha komma etter seg. Den samme regelen gjelder for andre leddsetninger, jf. (leddsetningen er understreket):

Dagen etter, da han sto opp, strålte solen.

Hvis du ønsker å vite mer om kommareglene, og alle detaljene ved dem, kan du lese i Skriveregler. Der finnes det en utfyllende fremstilling.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

[1] Eksempelet er tatt fra Skriveregler. av Finn-Erik Vinje

[2] Eksempelet er tatt fra Skriveregler.

[3] Eksempelet er tatt fra Skriveregler.

Spørsmål

Hei!
Vi har stadig vekk kampanjer der vi skal formidle nedsatte priser, og hver gang kommer diskusjonen om det skal være mellomrom før prosenttegnet.
Fra en grafisk designers ståsted ser det penere ut uten mellomrom, men vi må nesten være korrekte.
Vi vil være veldig takknemlige for svar!

Svar

Det skal være ett mellomrom før prosenttegnet. I Skriveregler[1] (s. 61) leser vi:

Prosenttegn og promilletegn
Prosenttegnet (%) og promilletegnet (o/oo) brukes bare sammen med sifre, og det skal være ett mellomrom mellom sifferet og prosent- eller promilletegnet: 10 %, 3 o/oo
I løpende tekst skrives prosent og promille fullt ut når ordene ikke står sammen med et siffer:
– Hvor mange prosent?
– Seks prosent (eller: 6 prosent)
Når prosent er stilt sammen med et tall (skrevet med sifre eller bokstaver), kan det forkortes:
På møtet deltok 65 pst. av elevene.
Tegnene % og o/oo skal ikke brukes sammen med avledningsendelser eller i sammensetninger. Altså ikke 100 %-ig, men hundreprosentig eller 100-prosentig; ikke volum-% og o/oo-kontroll, men volumprosent og promillekontroll.

Jeg håper dette kan hjelpe dere.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:
Hei!
Jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med følgende kommaproblematikk:
«X:Ca 40d Y:Ca 50d inkl. a og b»

Er det slik at «inkl. a og b» gjelder for «Y:Ca 50d» slik det står ovenfor? Men dersom en setter et komma før «inkl. a og b» så vil dette gjelde for både «X:Ca 40d» og for «Y:Ca 50d»?

Håper det var nogenlunde forståelig.
På forhånd takk for hjelpen!

Svar:
Takk for henvendelsen.

Spørsmålet ditt er vanskelig å svare på fordi det ikke ligner «vanlig» prosa, men snarere matematisk formelspråk, og hva som da er mest hensiktsmessig, er det ikke lett å ta stilling til uten å se mer av teksten og premissene for den. Logikken du er inne på, minner om den som gjelder for realtivsetninger (innledet med «som»); her gjelder det at relativpronomenet (som) omfavner hele det foregående uttrykket hvis man setter komma foran, mens det vanligvis bare knytter seg til foregående ledd dersom man utelater komma:

Jeg vinket til gjestene og artistene, som hadde hatt en hyggelig kveld. (Både gjester og artister hadde hatt det hyggelig.)
Jeg vinket til gjestene og artistene som hadde hatt en hyggelig kveld. (Her blir det kun vinket til de av artistene som hadde hatt det hyggelig, men hvorvidt gjestene også var i hyggemodus, røper setningen ingenting om.)

Når det gjelder ditt eksempel, vil jeg umiddelbart lese det som at «inkl. a og b» kun står til det foregående «Y: Ca 50d» og ikke har noe med «X: Ca 40d» å gjøre. Dette skyldes nok at man lett oppfatter en slags pause mellom X og Y, særlig fordi de begge følges av kolon. Hvis «inkl. a og b» også skal gjelde X-leddet, bør det nok skrives begge steder: «X:Ca 40d inkl a og b Y:Ca 50d inkl. a og b.»

Men dette er det som sagt vanskelig for oss å gi noe fullgodt svar på. Jeg håper allikevel svaret kan være til hjelp.

Vennlig hilsen
Hilde Bliksrud
30.07.14

Spørsmål

Min bror og jeg har kranglet litt om kommabruk ved og.
Jeg mener at det ikke skal være komma før og, mens han insisterer på det motsatte. Hva er riktig og hva er galt?

Svar

Noen ganger skal det være komma før og, andre ganger ikke. La oss se på de viktigste tilfellene. [1]
Komma før og
1. mellom sideordnede setninger
a) mellom helsetninger
Eva klatrer, Jens sykler, og Ola går på ski.
b) mellom leddsetninger
Hun ville vite hvor jeg bodde, og når jeg var å treffe.
Ikke komma før og
1. når sideordnede imperativsuttrykk er tett forbundet og utgjør en betydningsmessig enhet
Vær snill og hold deg i ro.
Skynd deg hjem og hent den.
2. når (korte) imperativsuttrykk er sideordnet
Varm opp oljen og legg hummeren i.
Kontroller utskriften og meld fra om eventuelle feil.
3. når konjunksjonen foran en sideordnet leddsetning er underforstått
Når kvelden kommer og lyset blir tent, koser vi oss.
Jeg håper det slutter å regne og været blir bedre.
4. når det til ett subjekt står to eller flere predikater forbundet med konjunksjon
Eva arbeidet energisk og tok eksamen med glans.
Han satt på stubben og lo da kjerringa kom tilbake.
Han drakk metanol og ble blind.
unntak:
Det kan valgfritt settes komma når de sideordnede predikatene betydningsmessig står relativt selvstendig overfor hverandre, eller når det er mange ord som skiller verbalene.
Øyvind het han(,) og gråt da han ble født.
Dunker kjempet en innbitt og langvarig kamp for en revisjon av foreningspakten(,) og var kvass overfor svenskene.
Sett komma når det første predikatet har tilknyttet en leddsetning:
Jeg så at svalene fløy lavt, og hentet paraplyen.
5. når en setning (fullstendig eller ufullstendig) står foran en ufullstendig setning
Han drog til Paris og hun til Roma.
De avtale at han skulle dra til Paris og hun til Roma.
Har nettopp kommet fra Paris og skal avgi rapport.
6. i oppregninger
Melk, kjøtt og fisk er de viktigste næringsmidlene.
Melk og kjøtt og fisk er de viktigste næringsmidlene.
Jeg håper at dette kan hjelpe dere litt. Ellers står det mye mer om kommabruk i Skriveregler.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Komma etter innforståtte/tause som?

Rett som det er blir som-et i setningen taust. Skal det allikevel sette komma som om som-et sto der? Her er et eksempel for å vise hva jeg mener:
Skuddene mot huset vi sov i var en illevarslende vekkerklokke fra Bashar al-Assads soldater, skriver Eskil Engdal i takketalen etter å ha blitt kåret til Årets Gullpenn.

Kunne han like gjerne ha skrevet «Skuddene mot huset SOM vi sov i(,) var en illevarslende vekkerklokke fra Bashar al-Assads soldater.

Oops, ett spørsmål blir visst til to: Er det noe som taler for eller mot å skrive som-et inn i setningen?
Skal det settes komma etter som-setningen?
Skal det settes komma etter en som-setning selv om som-et er innforstått/taust som i Engdals originale setning?
Ojda, det ble vist tre spørsmål det!

Svar:

Kommaer skal settes etter reglene, selv om relativpartikkelen SOM sløyfes, slik det ofte gjøres når den ikke er subjekt. Det er det du gir et eksempel på.

Men så er spørsmålet: Hva sier reglene? De (strenge) grammatiske reglene sier i ditt tilfelle at komma skal settes, nemlig etter nødvendig bisetning innskutt i hovedsetning – og det enten SOM står eller ikke. Men vi har en modifiserende regel – en slags overordnet regel hvor vi bruker logikk og godt skjønn – og den kan formuleres slik som det er gjort på side 164 i den nylig utkomne grammatikken, som du sikkert har sett omtalt i Ordet:
«Reglene for grammatisk kommasetning som vi har gitt et riss av i dette kapittelet, kan fravikes. Komma kan stå som rent pausemarkerende tegn, som en beskjed til leseren om at det skal være en kort pause, selv om kommareglene ikke krever noe tegn. Tilsvarende kan vi sløyfe komma når vi vil markere at det ikke er noen pause, selv om reglene krever komma. Dette siste kan komme på tale når enhetene er svært korte, f.eks. DEN SOM LEVER FÅR SE. Men ønsker man å være konsekvent i bruken av komma og andre skilletegn, bør man følge de grammatiske reglene mest mulig».
Jeg er så ubeskjeden å si at dette er kloke ord.

Det er ikke galt å «skrive inn» SOM i tilfeller som Engdals setning. Det blir en smule tyngre da, mer formelt.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

I hvilke tilfeller setter man komma mellom to adjektiver, og i hvilke tilfeller gjør man det ikke?

 

Svar:

Takk for henvendelsen. Hvorvidt det skal være komma mellom to adjektiver, avhenger av om de to adjektivene er sideordnet eller ikke. Dersom du kan erstatte kommaet med «og», er de å betrakte som sideordnet. Eksempel:

En stor, sterk mann / En stor og sterk mann

Dersom adjektivene ikke er sideordnet, skal det ikke være komma, som f.eks.:

Et viktig internasjonalt problem

Velger du her å sette komma mellom «viktig» og «internasjonalt», vil betydningen være at problemet både er viktig og internasjonalt, mens det uten komma (som ovenfor) blir uttrykt at vi har et internasjonalt problem som er viktig. Dermed er de to adjektivene ikke sideordnet til substantivet. Vi oppfatter da «internasjonalt problem» som én enhet, og «viktig» som beskrivende til denne enheten. Det samme kan gjelde en frase som denne:

En snill gammel dame (Vi forstår «gammel dame» som hoveduttrykket, og «snill» beskriver henne.)

En snill, gammel dame (Her er utgangspunktet bare en dame, og vi leser at hun både er snill og gammel.)

 

Håper dette var til hjelp.

 

Vennlig hilsen

Hilde Bliksrud

Spørsmål:

Undertittel på bok.
Skal det brukes anførsel?
Historiske forbrytelser 1
Fra «Urent trav» til » Bakerovnens hemmelighet»

Svar:

Jeg anbefaler anførselstegn. Noen skribenter er så faste i praksisen at de krever anførselstegn om boktitler, men kursiv i artikkeltitler o.l. Dette gjelder især i vitenskapelig prosa.

I ditt tilfelle kunne man nok kursivere, men det er vanskelig å bedømme hvordan det vil ta seg ut som tittel på omslag, smussblad og tittelside. Det er vel det det er tale om; i vanlig brødtekst ville det ha gått an å kursivere, skjønt noe avhengig av skriftstilen (typografien) er man jo også der.

Summa summarum: Anførselstegn.

Vennlig hilsen
Tor Guttu