Spørsmål:

Det er tidligere spurt om det skrives PC-er eller PC´er. Her sa dere at PC-er er det offisielle. Jeg lurer bare på hvorfor det ikke kan skrives PCer eller CDer som et annet eksempel, hvis dette kan sammenlignes(?). Altså uten apostrof eller bindestrek.

I tillegg lurer jeg på om det skrives sammenligne eller sammenlikne, på bokmål. Det samme gjelder ligning eller likning.

Svar:

Takk for spørsmålene.
Bindestreken skal være der fordi «PC» og «CD» er fortkortelser. Regelen er at det skal være bindestrek mellom en forkortelse og bøyningsendelse. Derfor skal «PC» og «CD» ha bindestrek når de står i flertall og bestemt form entall (PC-en).

Men det er lov å undre seg litt når genitivs-s knyttes til forkortede navn uten bindestrek: NRKs programmer, NTBs hovedkontor. Kanskje blir bindestreken fjernet med tiden.

I offisiell rettskrivning er «sammenligne» og «sammenlikne» sidestilte former. Det samme gjelder «ligning» eller «likning». Du kan altså velge.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Sara E. Olsen

Spørsmål: Hei, jeg er usikker på bruken av type anførselstegn på engelske ord eller uttrykk. Skal jeg f. eks. skrive: For å finne  ”worst-case” eller «worst-case»?

Svar: I en norsk tekst kan du bruke begge disse variantene av anførselstegn, og du trenger ikke å følge engelske anførselstegn selv om ordet er engelsk. På norsk følger vi da våre egne tegnsettingsregler. Det er faktisk enda flere varianter av anførselstegnene; for eksempel er danskene blant dem som bruker omvendte vinkeltegn. Da er det jo praktisk at vi kan holde oss til anførselstegnene vi bruker på norsk.

I trykte tekster på norsk er de doble vinkeltegnene den tradisjonelle typografiske standarden, mens mange tekstbehandlingsprogrammer har den andre varianten du omtaler, som standard, akkurat som skrivemaskiner tidligere.

Stig Michaelsen

Spørsmål:

Dette er en flott spalte!
Bruker man komma foran ‘samt’ i opplistinger, eller lar man være?

Svar:

På det spørsmålet må svaret bli “både – og”.
Hvis det som kommer etter SAMT er en setning, skal det stå komma. Er det ikke en setning (men et ledd – kort eller langt), skal det ikke stå komma.

Vi bestemte at han skulle få en invitasjon, at han skulle slippe å betale, samt at han kunne få ta med seg en ledsager. (Det er gjerne at-setninger det blir tale om.)
Vi bestemte oss for å sende ham en invitasjon, la ham slippe å betale samt få lov til å ta med seg en ledsager.

Vær klar over at det er mange tvilstilfeller i forbindelse med SAMT. Ordet kan “oversettes “ med OG (DESSUTEN), hvilket betyr at det som kommer etter, ofte står fjernere fra det foregående i form og/eller innhold enn det gjør når det er naturlig å bruke OG alene. Dette forholdet gjør at vi ofte føler vi må ha en liten pause foran SAMT, og når det gjelder kommasetting, har vi lov til å fravike reglene en gang imellom og sette komma der vi ønsker en kort pause, selv om det ikke skal stå komma der etter de grammatiske reglene. I sakprosa skal man være ytterst forsiktig med slike pausekommaer; i skjønnlitterær prosa står man friere.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål: For en tid siden vedtok Språkrådet nye regler for rekkefølgen av tegn ved anførselstegn. I kortform lyder hovedregelen: «Mellom hermeteikn (sitatteikn) skal det ikkje stå andre teikn enn dei som høyrer til i den siterte teksten.» Jeg har ikke funnet noe nyere fra Språkrådet. Hva er riktig å gjøre i 2017, og hvordan gjør jeg det?

Svar: Ja, vi skjønner godt at dette er forvirrende. Angående anførselstegn rundt direkte tale og sitat på bokmål og nynorsk gjelder fortsatt den regelen du selv henviser til på sprakradet.no. Rekkefølgen med komma etter anførselstegn fikk normstatus av Språkrådet i 2008.

Men den nye regelen ble omstridt, også innen Språkrådet. Den tradisjonelle skrivemåten viste seg dessuten svært seiglivet, og fortsatt holder mange på den, bl.a. forfattere. Det er en av grunnene til at Norsk grammatikk («Riksmålsgrammatikken») vil holde på og anbefale den tradisjonelle varianten. Ordbokkomiteen i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som har redigert denne grammatikken, mener at det her er bedre å beholde en konsekvent plassering av skilletegn, at samme plassering skal gjelde for komma som for f.eks. punktum.

Vi mener altså at Språkrådets nye regel i dette tilfellet både er dårlig begrunnet og har skapt unødvendig forvirring og usikkerhet blant språkbrukerne. Etter nesten 10 år kan vi også konstatere at den nye regelen ennå er ukjent for mange, mens andre velger bevisst den tradisjonelle regelen.

Konklusjonen er da at direkte tale kan tegnsettes på flere måter:

1. «Jeg vil hjem,» sa guttungen.
2. «Jeg vil hjem», sa guttungen.
3. – Jeg vil hjem, sa guttungen.

Du kan altså velge, unntatt i tilfeller hvor du f.eks. i arbeidet er pålagt å følge offisielle rettskrivningsregler. Da står valget mellom variant 2 og 3.

Utover akkurat dette spørsmålet er det ikke avvik mellom Norsk grammatikk og reglene for tegnsetting i bokmål. Når det gjelder andre tegnsettingsspørsmål anbefaler vi å slå opp i Skriveregler av Finn-Erik Vinje.

Stig Michaelsen

 

Spørsmål:

Hei. Jeg har fått tilbakemelding på et dokument fra en som mener det skal være komma på steder jeg ikke er enig i. Fint om jeg kan få hjelp til å se hva som er riktig. Her kommer setningene, i parentes har jeg satt komme der vi er litt uenig: I Rammeplanen(,) har danning kommet inn som et nytt begrep. Med danning(,) menes at barna skal utvikle…. Omsorg i barnehagen(,) handler både om relasjoner mellom personalet og barna…

Svar:

Det skal ikke stå komma på de tre stedene, og det har aldri eksistert noen regel som har påbudt komma mellom subjekt og verbal (predikat) i en setning – eksempel 3 – eller mellom et adverbialt ledd og verbalet – eksempel 1 og 2.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:  Kan dere gi meg en rask innføring i reglene for komma ved bruk av at foran en del av setningen. Jeg holder på med oversettelser fra tysk. I det språket er det vel nærmest konsekvent et komma foran ordet dass.

Noen eksempler på norsk: Han hevdet at håpet er lysegrønt. Komma?
For tretti år siden ble det hevdet at håpet er lysegrønt. Komma?

 

Svar: Hovedregelen er at det ikke skal være komma foran leddsetninger. For eksempel: Hun spurte om jeg ville ha kaffe. Han sa at han ville ringe meg.

En leddsetning som er innledet med at eller et spørreord (hva, hvem, hvilken, hvor, hvorfor, hvorvidt, om), kan nesten aldri utelates uten at meningen spoleres.

Du kan lese mer om dette i boken Norsk grammatikk på vår hjemmeside: https://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/kapittel-14-tegnsetning/

Her står det blant annet: «Det skal normalt ikke stå komma foran at-setninger, om-setninger og spørresetninger: Alle forstod at det måtte ende med forferdelse. De tvilte på om han ville bli ferdig i tide. Ingen visste hvem han var.

Men det kan hende at komma må settes, f.eks. når en innskutt bisetning ender foran at: Jeg sa til ham som skulle poste brevet, at han måtte frankere det tilstrekkelig.»

Stig Michaelsen

 

Spørsmål:

Kjære riksmålsvenner!

Jeg har alltid brukt apostrof — ikke bindestrek — når jeg skal flertallsbøye en forkortelse med store bokstaver — eksempelvis PC’er i motsetning til PC-er.
Nylig ble jeg konfrontert med en påstand om at det offisielt korrekte, dvs. bokmål, er å bruke bindestrek.
Hva er korrekt? Er det noen forskjell her mellom bokmål og riksmål på dette området? Er det noen kilde for dette?
Jeg vil sette stor pris på snarlig svar, gjerne før helgen da jeg skal holde et kurs der dette kan være relevant, søndag f.k.
På forhånd mange takk for svar.

Svar:

Takk for spørsmål.
Regelen i offisiell rettskrivning er bindestrek. Den skriver seg fra omkring 1970 (kom inn i Tanums store rettskrivningsordbok i 4. utgave 1974. Fra omkring 1990 er det regelen også i riksmålsrettskrivningen. Den kom til syne i Kunnskapsforlagets “Norsk Illustrert ordbok” og noen år senere i 6. utgave av Riksmålsordlisten (1994).
Muligens har din praksis bakgrunn i “Riksmålsordboken” (1977 og senere opplag frem til omkring 1990, da boken ble avløst av den illustrerte). I dansk er regelen å bruke apostrof.
Kilden for offisielle regler av denne art er Finn-Erik Vinje: “Skriveregler”, 8. utgave, “gjennomgått av Norsk språkråd og anbefalt for offentlig bruk av Kultur- og kirkedepartementet” (Aschehoug). For riksmålet må det henvises til “Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner”, 2. utgave (Kunnskapsforlaget 2005) og/eller til “Riksmålsordlisten”, 7. utgave (Kunnskapsforlaget 2007).

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Problemer med komma
Jeg arbeider med et manus og er i tvil om bl.a. kommasettingen i setninger med som, som ikke har en full mening. Eksempel (så forstår du hva det handler om):

Norge var nøytralt, men norske skip som seilte for Storbritannia, ble nå Tysklands fiender.

Er dette rett? Eller skal det ikke være komma foran ble?

Svar:

Kommasettingen i din eksempelsetning er helt korrekt; det skal være komma foran både MEN og BLE. Kommaet foran MEN forklares utfra regelen om at det skal være komma mellom to sideordnede helsetninger: «Norge var nøytralt» er en helsetning, og «norske skip som seilte for Storbritannia, ble nå Tysklands fiender» er en helsetning. Disse to helsetningene blir sideordnet med konjunksjonen MEN. Og mellom to sideordnede helsetninger skal det som nevnt være komma, jf. disse eksemplene:

Han synger, og hun danser.
Han synger, men det låter falskt.
Eva klatrer, Jens sykler, og Ola går på ski.1
Skjuler han seg, eller har han flyktet, eller er han død?2
Kom, så skal du få se.3

Kommaet foran BLE forklares ut fra regelen om at det skal være komma etter en leddsetning (i ditt tilfelle en relativsetning) som er skutt inn i en annen setning. «Norske skip […] ble nå Tysklands fiender» er som nevnt en helsetning. Som en bestemmelse til norske skip har man skutt inn relativsetningen «som seilte for Storbritannia». Og en slik relativsetning skal ha komma til slutt – akkurat slik som i ditt eksempel.
Det er imidlertid ikke bare innskutte relativsetninger som skal ha komma etter seg. Den samme regelen gjelder for andre leddsetninger, jf. (leddsetningen er understreket):

Dagen etter, da han sto opp, strålte solen.

Hvis du ønsker å vite mer om kommareglene, og alle detaljene ved dem, kan du lese i Skriveregler. Der finnes det en fyldig fremstilling.
Elin Frysjøenden

1 Eksempelet er tatt fra Skriveregler av Finn-Erik Vinje
2 Eksempelet er tatt fra Skriveregler.
3 Eksempelet er tatt fra Skriveregler.

Spørsmål:

Hei
Jeg har et par setninger hvor jeg lurer på om det skal være komma eller ikke:

1) Restauranten Sushikappo serverer delikate nytelser som makiruller, sashimi og nigir. (Skal det være komma eller ikke foran som?)

2) Alle de klimatiserte leilighetene er fullt utstyrt med moderne kjøkkenenheter inkludert vaskemaskin, mikrobølgeovn, kjøleskap og fryser. (Skal det være komma eller ikke foran inkludert?)

Takk!

Svar:

Det skal ikke være komma i eksemplene dine.

Holdepunkt: Ledd i setningen som føles tett knyttet til hele meningen, skilles ikke ut med komma. Ledd som er løst knyttet til meningen, skilles ut med komma.

Da må en prøve: Er leddet tett eller løst knyttet til meningen? Vi kan mene forskjellig. Det ene kan være like ”riktig” eller ”feil” som det andre.

I noen tilfeller gir grammatisk analyse klart svar. Titt på kommakapittelet i Skriveregler[1] Der finner du både regler og holdepunkter.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

[1] Finn-Erik Vinje: Skriveregler, 8. utgave 2004, Aschehoug