Spørsmål:

Hei,
Jeg håper på hjelp til vurdering av om tittel i mailsignatur skal ha stor eller liten forbokstav. Oppsettet er som i min signatur under, men spørsmålet er om den enkeltes tittel skal/må ha liten eller stor bokstav under navn. Jeg er vant til at tittel står med stor bokstav, men noen her på huset mener at det er feil. Jeg ser at de fleste av mine kontakter skriver med stor bokstav. Kan dere hjelpe meg?

Svar:

Det offisielt korrekte er liten forbokstav, se Finn-Erik Vinje: Skriveregler (8. utgave) – en bok du bør skaffe deg. Det nevnes på side 85 i kapittelet om Stor og liten forbokstav og i eksempelet på brevoppstilling på side 116.

MEN: Stor forbokstav er svært vanlig, enten man tar estetiske hensyn eller man har en maskin som genererer stor bokstav når man har tastet linjeskift. Jeg regner det ikke som noen stor sak. Det viktigste er at man (en selv, firmaet) er konsekvent.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

De fleste jurister synes å skrive navn på lover med liten forbokstav, for eksempel akjseloven. plan- og bygningsloven, arbeidsmiljørloven. Jeg mener at det er tale om egennavn, og at det skal være stor forbokstav. Hva er korrekt riksmål?

Svar:

Praksisen med å skrive alle lovnavn unntatt Grunnloven med liten forbokstav later ganske riktig til å være vel innarbeidet, og jeg tør ikke si hvor gammel den er. Jeg har bare nest siste utgave av Finn-Erik Vinjes «Skriveregler» (fra 1995), og der står det. Muligens er initiativet til en regulering kommet fra Justisdepartementets lovavdeling. Muligens kan man finne noe i Norsk språkråds årsmeldinger fra årene forut for 1995. Det er riktig at arbeidsmiljøloven og andre forkortede lovnavn er like mye egennavn som Grunnloven, så jeg antar at regelen med de små kontra den store er en parallell til bestemmelsen om stor forbokstav i Stortinget, Høyesterett (og nå i de senere år også Regjeringen om den sittende) og liten i navn på andre institusjoner. Vi regner de offisielle reglene for dette som korrekt riksmål.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hvordan brukes stor forbokstav på utenlandsk mat og drikke som er egennavn?

– Kun små bokstaver?
– Kun stor forbokstav?
– Stor forbokstav i alle ord?

Jeg bestilte egg benedict til frokost?
Jeg bestilte Egg benedict til frokost?
Jeg bestilte Egg Benedict til frokost?

Jeg bestilte gin & tonic til frokost?
Jeg bestilte Gin & tonic til frokost?
Jeg bestilte Gin & Tonic til frokost?

Jeg bestilte long island ice tea til frokost?
Jeg bestilte Long island ice tea til frokost?
Jeg bestilte Long Island ice tea til frokost?
Jeg bestilte Long Island Ice Tea til frokost?

I sistnevnte tilfelle blir det en ekstra variant fordi man kan se for seg at «Long Island» skal være med store bokstaver, mens resten skal være med små.
Svar:

Det er vanskelig å gi noe svar, for det er flytende overganger mellom egennavn og fellesnavn i slike tilfeller. I tillegg er noen betegnelser patentert, og innehaverne pukker på stor bokstav. Det gjelder enkelte ostenavn, så vidt jeg husker.

Eksempler på overgang til fellesnavn finner du i Vinje: «Skriveregler» i kapittelet «Stor og liten forbokstav».

Jeg tror det må være opp til den enkelte å bestemme seg for det ene eller det andre. Fagfolk som skriver menyer og lignende, vet vel bedre beskjed, og de trenger ikke så ofte ordet i setningssammenheng.

Jeg aner ikke noe om Egg benedict og Long Island ice tea, og ville kanskje ha skrevet det slik. Noen ganger hjelper man seg med anførselstegn.

Beklager at jeg ikke vet mer.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei!

Jeg har alltid vært av den oppfatning at tittelen som står under en
signatur skal skrives med liten forbokstav, slik som dette:

Ola Nordmann
sentralstyremedlem

Derimot er det enkelte i vår organisasjon som insisterer på å
skrive tittelen med stor forbokstav. De begrunner dette med at det
er en ny setning.

Hva er det som er riktig?

Svar:

Dette er et spørsmål som det strides om på flere arbeidsplasser enn din. De offisielle reglene forlanger liten forbokstav både når tittelen står etter navnet på samme linje (adskilt med komma) og når det står under navnet (Vinje: «Skriveregler», 8. utgave, side 85).

Det er ingen alvorlig synd å velge stor forbokstav; man er jo ikke forpliktet til å følge offisiell rettskrivning. Uansett tar det seg godt ut at alle på en arbeidsplass følger samme praksis, også om arbeidsplassen er en organisasjon som er lokalisert flere steder.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei,

Jeg er aktivt med i elevrådet ved skolen min, og har et spørsmål angående nettopp det. For jeg mener at når man refererer til akkurat vårt elevråd, altså Elevrådet ved Oslo katedralskole, så
skal man skrive «Elevrådet». Med stor forbokstav. For eksempel: «Det var stor enighet i Elevrådet om at kake er godt.» Da er det vel en slags forkortelse? Et kallenavn? Men, som du ser i min aller første setning, gjelder det ikke når man snakker om et elevråd generelt. Dette er altså da min mening, men meninger strekker ikke alltid helt til når man skal skrive korrekt.

Riksmål lenge leve!

Svar:

Takk for spørsmålet.

‘elevrådet’ bør ha liten forbokstav (unntatt først i setning); Skriveregler (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004, Aschehoug) sier, s. 82:

«Hovedregelen er at egennavn skrives med stor forbokstav, fellesnavn med liten.

Et egennavn benevner hva noe heter, mens et fellesnavn beskriver og forteller hva noe er. Olsen, Hardangervidda og (partiet) Høyre er egennavn; mann, vidda og partiet er fellesnavn.

Men mange ord og ordforbindelser kan oppfattes dels som egennavn, dels som fellesnavn. Således kan en betegnelse ha egennavnskarakter for én gruppe av språkbrukere uten å ha det for andre. I noen tilfeller er det derfor vanskelig å fastslå at betegnelsen alltid skal skrives enten med stor eller liten forbokstav. Det kan gjelde eksempler som disse (steds-, institusjons- og personbetegnende ord):
hytta (om en bestemt hytte), idrettsplassen, parken, marka, aulaen; banken, fabrikken, museet, universitetet; direktøren, rektor, sensor, presten, sjefen; morfar, onkel, pappa

For dem som er fortrolige med eller har særlig tilknytning til vedkommende sted, institusjon eller person, kan disse betegnelsene ha navnekarakter. Man bør imidlertid her være tilbakeholdende med bruken av stor bokstav; la tvilen slå ut til fordel for liten.»

Håper dette hjelper deg.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Kan man si følgende setning: Forsikringen gjelder ikke deres firma? Spørsmålet er om det eventuelt skal være Deres?

Svar:

Jeg går ut fra at setningen skal brukes i direkte henvendelse. Da kan du si både «Forsikringen gjelder ikke deres firma» og «Forsikringen gjelder ikke Deres firma». Forutsetningen for deres med liten forbokstav er at man skriver til flere eller til noe (en forening eller annet) som kan oppfattes som «flerhodet». Skriver man til en enkeltperson, må det bli din/ditt/dine.

Deres med stor forbokstav kan man bruke både til enkeltpersoner og «flerhodede».

Formen med stor D markerer særskilt høflighet. Den kan også indikere en viss avstand. Vet du at mottageren foretrekker De/Dem, kan du velge Deres.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Skal alle initialord skrives med stor bokstav, for eksempel der ett firmanavn forkortes til ett initialord?

Svar:

Skriveregler s. 97 (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004) sier: De fleste initialord som er egennavn, skrives med bare store bokstaver GT (‘Det gamle testamente’), LO, UD, DNA, KFUM
Mer sjeldne varianter: DnB (‘Den norske Bank’), HiO (‘Høgskolen i Oslo’); KrF

De initialforkortede egennavn som ikke leses bokstav for bokstav (med bokstavenes vanlige navn), men som vanlige ord (med bokstavenes vanlige lydverdi), skrives i regelen enten med stor forbokstav og ellers små bokstaver, eller med bare store: Nato/NATO, Efta/EFTA, Opec/OPEC, Obos/OBOS, Euratom/EURATOM, Unesco/UNESCO, Norad/NORAD

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Hvordan er reglene med hensyn til forbokstav i Fylkesmann?

Svar:

Takk for spørsmålet.

‘fylkesmann’ har liten forbokstav når det er snakk om personen, stor om institusjonen:
«I går var fylkesmannen til stede.» (dvs. personen)
«Saken blir lagt frem for Fylkesmannen.» (dvs. institusjonen)

Slik også bl.a. barneombudet, riksadvokaten, sivilombudsmannen. Se Finn-Erik Vinje: Skriveregler, 8. utg., Aschehoug.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Stor forbokstav etter kolon?

Jeg har et spørsmål. Skal det være stor forbokstav etter kolon? Jeg nevner et eksempel som er et utdrag av en bruksanvisning:

I varmluftsovn: filetene stekes i ca 15 min ved 200 g C.

Skal filetene skrives med stor forbokstav her?

Med vennlig hilsen

Svar

Filetene skal skrives med stor forbokstav. Det kan grunngis med denne regelen: Bruk stor forbokstav når det som kommer etter kolonet, er minst én helsetning, og liten forbokstav ellers. Fordi filetene stekes i ca 15 min ved 200 g C er en helsetning, skal filetene dermed ha stor forbokstav.

Den som ønsker flere detaljer om bruk av stor og liten forbokstav, både i forbindelse med kolon og ellers, kan lese mer på vår hjemmeside om Skriveregler i grammatikkspalten

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

God Jul eller god jul?

Midt i utarbeidelsen av julekortene som skal sendes ut fra bedriften, ble jeg i villrede om hva som er riktig skriveform. God Jul er jo enkelt; her er det klare regler når det gjelder å skrive Jul med stor J. Når det gjelder Ett Godt Nytt år, så blir jeg usikker på om Nytt år skal skrives i ett ord eller to ord. I tillegg undres jeg om det er lov å skrive nytt med stor N. Jeg har fått forståelsen av at nyttår betegner selve nyttårsaften og nyttårsdag. Blir det da heller riktig å skrive nytt år når man ønsker dette til kunder og samarbeidspartnere for det nye året? Og vil bruken av et bare indikere året 2004?

Svar

Skrivemåtene av god jul og godt nytt år kan nok variere noe, men ifølge reglene er det bare én måte som er korrekt, nemlig: god jul og godt nytt år. På et julekort kan det da bli:

Vi ønsker dere
en god jul og
et godt nytt år.

Hovedregelen for bruk av stor og liten forbokstav er jo at det er stor bokstav kun først i en setning, med mindre setningen inneholder et eller flere egennavn eller andre ord som skal ha stor forbokstav.

Når det gjelder skrivemåten av (godt) nytt år, skal nytt og år skrives hver for seg. Man kan gjerne si, slik du gjør, at nyttår (skrevet i ett ord) dreier seg om nyttårsaften og nyttårsdag, eller noe mer generelt om nyttårsskiftet. Og bruken av et viser til 2004; når du på de julekortene du skal sende ut før julen 2003, skriver for eksempel: Vi ønsker dere en god jul og et godt nytt år, snakker du om ”et godt 2004”.

Så når man ser skrivemåter som God Jul og Godt Nytt År, er det et misforhold mellom regler og konvensjon. Og den ut fra reglene feilaktige praksisen med alle de store forbokstavene skyldes trolig at mange gjerne ønsker å markere viktige ord i setningen med nettopp store forbokstaver. Men uansett viktighet – korrekt er det ikke.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden