Spørsmål:
Hvordan er reglene med hensyn til forbokstav i Fylkesmann?
Svar:
Takk for spørsmålet.
‘fylkesmann’ har liten forbokstav når det er snakk om personen, stor om institusjonen:
«I går var fylkesmannen til stede.» (dvs. personen)
«Saken blir lagt frem for Fylkesmannen.» (dvs. institusjonen)
Slik også bl.a. barneombudet, riksadvokaten, sivilombudsmannen. Se Finn-Erik Vinje: Skriveregler, 8. utg., Aschehoug.
Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
Da Nancy Drew ble kjent i Norge på 50-tallet, ble hun med den største selvfølge kalt Frøken Detektiv. Det var den gang.
Spørsmål: Hei, jeg har noen spørsmål om bruk av herr, fru og frøken. Jeg har forstått det slik at disse skal skrives med liten forbokstav. Starter man en setning skal det selvfølgelig være stor forbokstav. Dersom man imidlertid skal skrive navn og tittel, som ikke står i en setning, men for eksempel i en liste, hva er da regelen? Skrives det Herr Ola Nordmann eller herr Ola Nordmann? Er det ellers noen regler om når og om forkortelsene hr., fr. og frk. skal og kan brukes? Her har jeg sett varierende praksis, men særlig at frk. skrives forkortet.
Svar: Disse høflighetstitlene er sjeldnere i våre dager, så det er ikke så rart at man blir usikker på skrivemåten. I det tilfellet du nevner først, hvor tittelen og navnet ikke inngår i en setning, er det naturlig å bruke stor forbokstav. Ifølge Finn-Erik Vinjes «Skriveregler» skal det være stor bokstav på titler etter punktum, utenpå konvolutter og i overskrifter i brev. Eksempel: Sjefingeniør Ella Arntsen.
Vi kan tilføye at man kan følge samme mønster i en liste. NB. Her er det duket for forvirring. Når stillingstittelen står etter navnet for eksempel i et brev, er regelen at den skal skrives med liten forbokstav, skjønt svært mange kjenner ikke regelen eller bryr seg ikke om den. Noen stor sak er det vel heller ikke, men ifølge regelen skal det altså skrives slik:
Ella Arntsen
sjefingeniør
(Påvirkning fra engelsk kan være en av grunnene til at mange vakler når det gjelder liten eller stor forbokstav i titler, for engelsk har andre regler enn norsk. Les mer om det her: Stor eller liten forbokstav i tittelen sir?)
Det er ellers ingen faste regler for når forkortelsene brukes. Både i forkortet og i fullstendig form er herr, fru og frøken helt siden 1970-årene blitt stadig sjeldnere i likhet med høflighetsformen De og bruken av etternavn i tiltale. Den uformelle stilen har gjort oss dus og på fornavn med både sjefen og naboen. Også av likestillingshensyn har særlig frøken/frk. (i betydningen ugift kvinne) måttet vike, og i den grad forkortelsen fr. brukes, er den blitt en nøytral mellomting for kvinner enten de er ugift eller gift. Menn er jo «herr» uansett sivilstatus. Men forkortelsen fr. kommer likefullt til kort overfor alle samboende kvinner og er også av den grunn i utakt med samfunnsutviklingen. I Det Norske Akademis ordbok (naob.no) står det «brukt særlig tidligere» om ordet frøken (både i betydningen ugift kvinne og lærerinne ). Samfunnsutviklingen har altså gitt disse tradisjonelle titlene et stadig mer gammeldags preg, og spesielt gjelder det frøknene. I den grad frøken fortsatt brukes, er det gjerne spøkefullt eller i visse høytidelige anledninger.
Dette gjelder vel å merke i Norge, for i mange andre lands språk lever den gamle etiketten med formell titulering i beste velgående.
Vennlig hilsen
Stig Michaelsen
Spørsmål: Hva er korrekt rettskriving av kidnummer og ocr-fil, ett ord eller bindestrek ?
Svar: Hovedregelen er at det skal være bindestrek etter en forkortelse, så i begge disse tilfellene er det korrekt med bindestrek. En annen hovedregel er at forkortelser skrives med store bokstaver, så vi anbefaler KID-nummer og OCR-fil. Riktignok blir noen forkortelser etter hvert så innarbeidet i språket at det også er vanlig å se dem med små bokstaver, som f. eks. tv/TV og NATO/Nato. Hovedregelen for forkortelser av navn er ellers store bokstaver, som f.eks. NTB. Preposisjoner i forkortelser kan skrives med små bokstaver; for eksempel følger UiO (Universitetet i Oslo) dette mønsteret.
Stig Michaelsen
Spørsmål: Skal tittelen begynne med stor eller liten bokstav her: sir Alex eller Sir Alex?
Svar: Hovedregelen på norsk i løpende tekst er at titler og tiltaleformer har liten forbokstav, med mindre de starter setningen. Siden praksisen imidlertid er annerledes på engelsk, henger den store bokstaven ofte med i oversettelser til norsk. Selv om titlene er engelske, følger de på norsk samme mønster som når vi skriver direktør Hansen, professor Dahl, kong Harald osv. Men det er ikke så rart folk blir forvirret, for det finnes unntak. Når en persontittel brukes om selve institusjonen og ikke personen, skrives den med stor forbokstav; for eksempel Kongen, Barneombudet og Riksadvokaten.
Stig Michaelsen
Spørsmål:
Hei!
Jeg lurer på om man skal bruke stor eller liten forbokstav, når omtaler internettadresser som inneholder et egennavn. For eksempel i setningen «for mer informasjon gå inn på Norli.no/norli.no».
Svar:
Takk for henvendelsen. Internettadresser er hovedsakelig som adresser å regne, ikke egennavn. I ditt eksempel vil det være mest naturlig å skrive norli.no (altså med liten forbokstav). Vil du bruke egennavnet også, kan du skrive f.eks. slik: «Mer informasjon finner du hos Norli, på norli.no».
Vennlig hilsen
Hilde Bliksrud
Spørsmål
Hei,
Jeg har merket meg at compact disc plate forkortes CD-plate i enkelte ordbøker. Hva er årsaken til det når det som forkortes ikke har stor bokstav?
Svar
Det er tradisjon for å skrive initialord som CD med store bokstaver og uten punktum, men det er ikke lett å holde fra hverandre disse og de temmelig mange som er valgfrie og de relativt få som bare skal skrives med små bokstaver.
Egennavn skrives så å si alltid med store bokstaver: FN, NRK, SAS. Når forkortelsen kan leses som et ord (f.eks. NATO, UNESCO, har offisiell rettskrivning valgfrihet: NATO/Nato, UNESCO/Unesco. Riksmålsrettskrivningen har som regel bare store bokstaver.
Fellesnavn har ofte valgfrihet i offisiell rettskrivning (CD/cd, EDB/edb) og store bokstaver i riksmålsrettskrivningen.
Initialord som er blitt substantiver og oppfattes som normale ord, skrives med små bokstaver, f. eks. aids, radar. Noen er valgfrie i riksmål: AIDS/aids. Kriteriet på at de er blitt normalord, er at de kan bøyes.
Hvor snart en forkortelse eller et initialord går til å skrives med små bokstaver og få karakter av ord, avhenger både av lydlig form og brukshyppighet.
Vennlig hilsen
Inger-Lise Nyheim
Spørsmål
Hei,
Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn?
Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene:
Hedmark fylkeskommune
Røros kirke
Røros kommune
Røros historielag
Blir veldig takknemlig for svar.
Svar
Det skal være liten forbokstav, slik du skriver. Skriveregler sier: ”Egennavn som består av mer enn ett ledd, har i regelen stor forbokstav bare i det første ordet” (s. 91).
Hit hører mange navn med artikkel, blant andre: Den europeiske union, Det britiske samveldet.
Dessuten: Folkets hus, Sentrum kino, Statens pensjonskasse, Statistisk sentralbyrå, Norsk språkråd.
Når det første ordet i et flerleddet navn selv er et egennavn, har også neste ord ofte vært skrevet med stor bokstav: Norges Bank, Norges Statsbaner, Oslo Sporveier, Bergen Bank. Men også her bør hovedregelen følges, blant andre: Norges idrettshøgskole, Bindal lensmannskontor, Huk aveny.
Du finner flere detaljer s. 91-92 i Finn-Erik Vinje: Skriveregler, 8. utg. 2004, Aschehoug
Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
Spørsmål
God Jul eller god jul?
Midt i utarbeidelsen av julekortene som skal sendes ut fra bedriften, ble jeg i villrede om hva som er riktig skriveform. God Jul er jo enkelt; her er det klare regler når det gjelder å skrive Jul med stor J. Når det gjelder Ett Godt Nytt år, så blir jeg usikker på om Nytt år skal skrives i ett ord eller to ord. I tillegg undres jeg om det er lov å skrive nytt med stor N. Jeg har fått forståelsen av at nyttår betegner selve nyttårsaften og nyttårsdag. Blir det da heller riktig å skrive nytt år når man ønsker dette til kunder og samarbeidspartnere for det nye året? Og vil bruken av et bare indikere året 2004?
Svar
Skrivemåtene av god jul og godt nytt år kan nok variere noe, men ifølge reglene er det bare én måte som er korrekt, nemlig: god jul og godt nytt år. På et julekort kan det da bli:
Vi ønsker dere
en god jul og
et godt nytt år.
Hovedregelen for bruk av stor og liten forbokstav er jo at det er stor bokstav kun først i en setning, med mindre setningen inneholder et eller flere egennavn eller andre ord som skal ha stor forbokstav.
Når det gjelder skrivemåten av (godt) nytt år, skal nytt og år skrives hver for seg. Man kan gjerne si, slik du gjør, at nyttår (skrevet i ett ord) dreier seg om nyttårsaften og nyttårsdag, eller noe mer generelt om nyttårsskiftet. Og bruken av et viser til 2004; når du på de julekortene du skal sende ut før julen 2003, skriver for eksempel: Vi ønsker dere en god jul og et godt nytt år, snakker du om ”et godt 2004”.
Så når man ser skrivemåter som God Jul og Godt Nytt År, er det et misforhold mellom regler og konvensjon. Og den ut fra reglene feilaktige praksisen med alle de store forbokstavene skyldes trolig at mange gjerne ønsker å markere viktige ord i setningen med nettopp store forbokstaver. Men uansett viktighet – korrekt er det ikke.
Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
Spørsmål
Stor forbokstav etter kolon?
Jeg har et spørsmål. Skal det være stor forbokstav etter kolon? Jeg nevner et eksempel som er et utdrag av en bruksanvisning:
I varmluftsovn: filetene stekes i ca 15 min ved 200 g C.
Skal filetene skrives med stor forbokstav her?
Med vennlig hilsen
Svar
Filetene skal skrives med stor forbokstav. Det kan grunngis med denne regelen: Bruk stor forbokstav når det som kommer etter kolonet, er minst én helsetning, og liten forbokstav ellers. Fordi filetene stekes i ca 15 min ved 200 g C er en helsetning, skal filetene dermed ha stor forbokstav.
Den som ønsker flere detaljer om bruk av stor og liten forbokstav, både i forbindelse med kolon og ellers, kan lese mer på vår hjemmeside om Skriveregler i grammatikkspalten
Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
Spørsmål:
K7 Bulletin er studentavis for Bergen og Norges Handelshøyskole, og det er viktig for oss at språket er korrekt. I studentforeningen ved høyskolen er det mange styrer, utvalg og organer, og de fleste av disse ønsker å bli omtalt med store forbokstaver. Som eksempel kan nevnes: Foreningsmøtet, Representantskapet, Kjernestyret, Fagpolitisk Utvalg (sic!).
Jeg mener dette er galt under henvisning til at avdelinger, styrer, utvalg etc. skal ha liten forbokstav. De ovennevnte er ikke selvstendige institusjoner, men en del av Norges Handelshøyskoles Studentforening.
Har dere mulighet til å gi meg deres vurdering?
Svar:
«Skriveregler» av Finn-Erik Vinje (som er «gjennomgått av Norsk språkråd og anbefalt for offentlig bruk av Kultur- og kirkedepartementet») sier følgende (avsnitt 12 på side 89 i hittil siste utgave – men kjøp den ikke, for det kommer ny om ikke lenge):
«Liten forbokstav i betegnelser for avdelinger og enheter (kontorer, administrasjonsetater o.l.) innenfor et organ, en institusjon eller en bedrift administrativ avdeling, arbeidskontoret, bokholderiet, plankontoret, direksjonen, distriktskontoret, ekspedisjonen, kantinen, kassen, lovavdelingen, messa, personalkontoret, sekretariatet. Mange ord av denne typen har i visse miljøer egennavnskarakter, men når stor bokstav ikke trengs for tydelighets skyld, skal de altså likevel skrives med liten.»
I neste avsnitt (13) står følgende:
Liten forbokstav i betegnelser for komiteer, nemnder og utvalg, kommunale forsamlinger o.l. barnevernsnemnda, bystyret, fagnemnda, formannskapet, generalforsamlingen, instituttrådet, kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, kjæremålsutvalget, kommunestyret, representantskapet, sentralstyret, styret. Når betegnelser for komiteer, utvalg og kommisjoner er utstyrt med spesifiserende tillegg som gir sammensetningen karakter av egennavn, skrives disse betegnelser i regelen med stor bokstav: Verdikommisjonen, Arbeidsmiljøutvalget.
Med egennavn som forledd: Vogtkomiteen, Falknemnda.»
Dette er altså hva man må forstå som offisielle regler. I det private er det ofte at offisielle regler ikke følges når det gjelder navn på foretak o.l., og det samme gjelder nok tilfellene ovenfor , men sjeldnere. Jeg anbefaler at dere følger det som står i avsnittene 12 og 13 hos Vinje.
Vennlig hilsen
Tor Guttu