Spørsmål:

Hei,

Jeg er aktivt med i elevrådet ved skolen min, og har et spørsmål angående nettopp det. For jeg mener at når man refererer til akkurat vårt elevråd, altså Elevrådet ved Oslo katedralskole, så
skal man skrive «Elevrådet». Med stor forbokstav. For eksempel: «Det var stor enighet i Elevrådet om at kake er godt.» Da er det vel en slags forkortelse? Et kallenavn? Men, som du ser i min aller første setning, gjelder det ikke når man snakker om et elevråd generelt. Dette er altså da min mening, men meninger strekker ikke alltid helt til når man skal skrive korrekt.

Riksmål lenge leve!

Svar:

Takk for spørsmålet.

‘elevrådet’ bør ha liten forbokstav (unntatt først i setning); Skriveregler (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004, Aschehoug) sier, s. 82:

«Hovedregelen er at egennavn skrives med stor forbokstav, fellesnavn med liten.

Et egennavn benevner hva noe heter, mens et fellesnavn beskriver og forteller hva noe er. Olsen, Hardangervidda og (partiet) Høyre er egennavn; mann, vidda og partiet er fellesnavn.

Men mange ord og ordforbindelser kan oppfattes dels som egennavn, dels som fellesnavn. Således kan en betegnelse ha egennavnskarakter for én gruppe av språkbrukere uten å ha det for andre. I noen tilfeller er det derfor vanskelig å fastslå at betegnelsen alltid skal skrives enten med stor eller liten forbokstav. Det kan gjelde eksempler som disse (steds-, institusjons- og personbetegnende ord):
hytta (om en bestemt hytte), idrettsplassen, parken, marka, aulaen; banken, fabrikken, museet, universitetet; direktøren, rektor, sensor, presten, sjefen; morfar, onkel, pappa

For dem som er fortrolige med eller har særlig tilknytning til vedkommende sted, institusjon eller person, kan disse betegnelsene ha navnekarakter. Man bør imidlertid her være tilbakeholdende med bruken av stor bokstav; la tvilen slå ut til fordel for liten.»

Håper dette hjelper deg.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Kan man si følgende setning: Forsikringen gjelder ikke deres firma? Spørsmålet er om det eventuelt skal være Deres?

Svar:

Jeg går ut fra at setningen skal brukes i direkte henvendelse. Da kan du si både «Forsikringen gjelder ikke deres firma» og «Forsikringen gjelder ikke Deres firma». Forutsetningen for deres med liten forbokstav er at man skriver til flere eller til noe (en forening eller annet) som kan oppfattes som «flerhodet». Skriver man til en enkeltperson, må det bli din/ditt/dine.

Deres med stor forbokstav kan man bruke både til enkeltpersoner og «flerhodede».

Formen med stor D markerer særskilt høflighet. Den kan også indikere en viss avstand. Vet du at mottageren foretrekker De/Dem, kan du velge Deres.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Skal alle initialord skrives med stor bokstav, for eksempel der ett firmanavn forkortes til ett initialord?

Svar:

Skriveregler s. 97 (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004) sier: De fleste initialord som er egennavn, skrives med bare store bokstaver GT (‘Det gamle testamente’), LO, UD, DNA, KFUM
Mer sjeldne varianter: DnB (‘Den norske Bank’), HiO (‘Høgskolen i Oslo’); KrF

De initialforkortede egennavn som ikke leses bokstav for bokstav (med bokstavenes vanlige navn), men som vanlige ord (med bokstavenes vanlige lydverdi), skrives i regelen enten med stor forbokstav og ellers små bokstaver, eller med bare store: Nato/NATO, Efta/EFTA, Opec/OPEC, Obos/OBOS, Euratom/EURATOM, Unesco/UNESCO, Norad/NORAD

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Hvordan er reglene med hensyn til forbokstav i Fylkesmann?

Svar:

Takk for spørsmålet.

‘fylkesmann’ har liten forbokstav når det er snakk om personen, stor om institusjonen:
«I går var fylkesmannen til stede.» (dvs. personen)
«Saken blir lagt frem for Fylkesmannen.» (dvs. institusjonen)

Slik også bl.a. barneombudet, riksadvokaten, sivilombudsmannen. Se Finn-Erik Vinje: Skriveregler, 8. utg., Aschehoug.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Stor forbokstav etter kolon?

Jeg har et spørsmål. Skal det være stor forbokstav etter kolon? Jeg nevner et eksempel som er et utdrag av en bruksanvisning:

I varmluftsovn: filetene stekes i ca 15 min ved 200 g C.

Skal filetene skrives med stor forbokstav her?

Med vennlig hilsen

Svar

Filetene skal skrives med stor forbokstav. Det kan grunngis med denne regelen: Bruk stor forbokstav når det som kommer etter kolonet, er minst én helsetning, og liten forbokstav ellers. Fordi filetene stekes i ca 15 min ved 200 g C er en helsetning, skal filetene dermed ha stor forbokstav.

Den som ønsker flere detaljer om bruk av stor og liten forbokstav, både i forbindelse med kolon og ellers, kan lese mer på vår hjemmeside om Skriveregler i grammatikkspalten

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

God Jul eller god jul?

Midt i utarbeidelsen av julekortene som skal sendes ut fra bedriften, ble jeg i villrede om hva som er riktig skriveform. God Jul er jo enkelt; her er det klare regler når det gjelder å skrive Jul med stor J. Når det gjelder Ett Godt Nytt år, så blir jeg usikker på om Nytt år skal skrives i ett ord eller to ord. I tillegg undres jeg om det er lov å skrive nytt med stor N. Jeg har fått forståelsen av at nyttår betegner selve nyttårsaften og nyttårsdag. Blir det da heller riktig å skrive nytt år når man ønsker dette til kunder og samarbeidspartnere for det nye året? Og vil bruken av et bare indikere året 2004?

Svar

Skrivemåtene av god jul og godt nytt år kan nok variere noe, men ifølge reglene er det bare én måte som er korrekt, nemlig: god jul og godt nytt år. På et julekort kan det da bli:

Vi ønsker dere
en god jul og
et godt nytt år.

Hovedregelen for bruk av stor og liten forbokstav er jo at det er stor bokstav kun først i en setning, med mindre setningen inneholder et eller flere egennavn eller andre ord som skal ha stor forbokstav.

Når det gjelder skrivemåten av (godt) nytt år, skal nytt og år skrives hver for seg. Man kan gjerne si, slik du gjør, at nyttår (skrevet i ett ord) dreier seg om nyttårsaften og nyttårsdag, eller noe mer generelt om nyttårsskiftet. Og bruken av et viser til 2004; når du på de julekortene du skal sende ut før julen 2003, skriver for eksempel: Vi ønsker dere en god jul og et godt nytt år, snakker du om ”et godt 2004”.

Så når man ser skrivemåter som God Jul og Godt Nytt År, er det et misforhold mellom regler og konvensjon. Og den ut fra reglene feilaktige praksisen med alle de store forbokstavene skyldes trolig at mange gjerne ønsker å markere viktige ord i setningen med nettopp store forbokstaver. Men uansett viktighet – korrekt er det ikke.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Hei,
Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn?
Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene:
Hedmark fylkeskommune
Røros kirke
Røros kommune
Røros historielag

Blir veldig takknemlig for svar.

Svar

Det skal være liten forbokstav, slik du skriver. Skriveregler sier: ”Egennavn som består av mer enn ett ledd, har i regelen stor forbokstav bare i det første ordet” (s. 91).
Hit hører mange navn med artikkel, blant andre: Den europeiske union, Det britiske samveldet.
Dessuten: Folkets hus, Sentrum kino, Statens pensjonskasse, Statistisk sentralbyrå, Norsk språkråd.
Når det første ordet i et flerleddet navn selv er et egennavn, har også neste ord ofte vært skrevet med stor bokstav: Norges Bank, Norges Statsbaner, Oslo Sporveier, Bergen Bank. Men også her bør hovedregelen følges, blant andre: Norges idrettshøgskole, Bindal lensmannskontor, Huk aveny.
Du finner flere detaljer s. 91-92 i Finn-Erik Vinje: Skriveregler, 8. utg. 2004, Aschehoug

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Hei,
Jeg har merket meg at compact disc plate forkortes CD-plate i enkelte ordbøker. Hva er årsaken til det når det som forkortes ikke har stor bokstav?

Svar

Det er tradisjon for å skrive initialord som CD med store bokstaver og uten punktum, men det er ikke lett å holde fra hverandre disse og de temmelig mange som er valgfrie og de relativt få som bare skal skrives med små bokstaver.

Egennavn skrives så å si alltid med store bokstaver: FN, NRK, SAS. Når forkortelsen kan leses som et ord (f.eks. NATO, UNESCO, har offisiell rettskrivning valgfrihet: NATO/Nato, UNESCO/Unesco. Riksmålsrettskrivningen har som regel bare store bokstaver.

Fellesnavn har ofte valgfrihet i offisiell rettskrivning (CD/cd, EDB/edb) og store bokstaver i riksmålsrettskrivningen.

Initialord som er blitt substantiver og oppfattes som normale ord, skrives med små bokstaver, f. eks. aids, radar. Noen er valgfrie i riksmål: AIDS/aids. Kriteriet på at de er blitt normalord, er at de kan bøyes.

Hvor snart en forkortelse eller et initialord går til å skrives med små bokstaver og få karakter av ord, avhenger både av lydlig form og brukshyppighet.

Vennlig hilsen
Inger-Lise Nyheim

Spørsmål:

Hei!

Jeg lurer på om man skal bruke stor eller liten forbokstav, når omtaler internettadresser som inneholder et egennavn. For eksempel i setningen «for mer informasjon gå inn på Norli.no/norli.no».
Svar:

Takk for henvendelsen. Internettadresser er hovedsakelig som adresser å regne, ikke egennavn. I ditt eksempel vil det være mest naturlig å skrive norli.no (altså med liten forbokstav). Vil du bruke egennavnet også, kan du skrive f.eks. slik: «Mer informasjon finner du hos Norli, på norli.no».

 

Vennlig hilsen

Hilde Bliksrud

 

Spørsmål: Skal tittelen begynne med stor eller liten bokstav her: sir Alex eller Sir Alex?

Svar: Hovedregelen på norsk i løpende tekst er at titler og tiltaleformer har liten forbokstav, med mindre de starter setningen. Siden praksisen imidlertid er annerledes på engelsk, henger den store bokstaven ofte med i oversettelser til norsk. Selv om titlene er engelske, følger de på norsk samme mønster som når vi skriver direktør Hansen, professor Dahl, kong Harald osv. Men det er ikke så rart folk blir forvirret, for det finnes unntak. Når en persontittel brukes om selve institusjonen og ikke personen, skrives den med stor forbokstav; for eksempel Kongen, Barneombudet og Riksadvokaten.

Stig Michaelsen