• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss

Kidnummer eller KID-nummer?

10/03/2017 AV

Spørsmål: Hva er korrekt rettskriving av kidnummer og ocr-fil, ett ord eller bindestrek ?

Svar: Hovedregelen er at det skal være bindestrek etter en forkortelse, så i begge disse tilfellene er det korrekt med bindestrek. En annen hovedregel er at forkortelser skrives med store bokstaver, så vi anbefaler KID-nummer og OCR-fil. Riktignok blir noen forkortelser etter hvert så innarbeidet i språket at det også er vanlig å se dem med små bokstaver, som f. eks. tv/TV og NATO/Nato. Hovedregelen for forkortelser av navn er ellers store bokstaver, som f.eks. NTB. Preposisjoner i forkortelser kan skrives med små bokstaver; for eksempel følger UiO (Universitetet i Oslo) dette mønsteret.

Stig Michaelsen

Stor eller liten forbokstav på styrer, utvalg o.l.

07/11/2014 AV

Spørsmål:

K7 Bulletin er studentavis for Bergen og Norges Handelshøyskole, og det er viktig for oss at språket er korrekt. I studentforeningen ved høyskolen er det mange styrer, utvalg og organer, og de fleste av disse ønsker å bli omtalt med store forbokstaver. Som eksempel kan nevnes: Foreningsmøtet, Representantskapet, Kjernestyret, Fagpolitisk Utvalg (sic!).

Jeg mener dette er galt under henvisning til at avdelinger, styrer, utvalg etc. skal ha liten forbokstav. De ovennevnte er ikke selvstendige institusjoner, men en del av Norges Handelshøyskoles Studentforening.

Har dere mulighet til å gi meg deres vurdering?

Svar:

«Skriveregler» av Finn-Erik Vinje (som er «gjennomgått av Norsk språkråd og anbefalt for offentlig bruk av Kultur- og kirkedepartementet») sier følgende (avsnitt 12 på side 89 i hittil siste utgave – men kjøp den ikke, for det kommer ny om ikke lenge):

«Liten forbokstav i betegnelser for avdelinger og enheter (kontorer, administrasjonsetater o.l.) innenfor et organ, en institusjon eller en bedrift administrativ avdeling, arbeidskontoret, bokholderiet, plankontoret, direksjonen, distriktskontoret, ekspedisjonen, kantinen, kassen, lovavdelingen, messa, personalkontoret, sekretariatet. Mange ord av denne typen har i visse miljøer egennavnskarakter, men når stor bokstav ikke trengs for tydelighets skyld, skal de altså likevel skrives med liten.»

I neste avsnitt (13) står følgende:
Liten forbokstav i betegnelser for komiteer, nemnder og utvalg, kommunale forsamlinger o.l. barnevernsnemnda, bystyret, fagnemnda, formannskapet, generalforsamlingen, instituttrådet, kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, kjæremålsutvalget, kommunestyret, representantskapet, sentralstyret, styret. Når betegnelser for komiteer, utvalg og kommisjoner er utstyrt med spesifiserende tillegg som gir sammensetningen karakter av egennavn, skrives disse betegnelser i regelen med stor bokstav: Verdikommisjonen, Arbeidsmiljøutvalget.

Med egennavn som forledd: Vogtkomiteen, Falknemnda.»

Dette er altså hva man må forstå som offisielle regler. I det private er det ofte at offisielle regler ikke følges når det gjelder navn på foretak o.l., og det samme gjelder nok tilfellene ovenfor , men sjeldnere. Jeg anbefaler at dere følger det som står i avsnittene 12 og 13 hos Vinje.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Herr, fru og frøken

07/08/2018 AV

Da Nancy Drew ble kjent i Norge på 50-tallet, ble hun med den største selvfølge kalt Frøken Detektiv. Det var den gang.

Spørsmål: Hei, jeg har noen spørsmål om bruk av herr, fru og frøken. Jeg har forstått det slik at disse skal skrives med liten forbokstav. Starter man en setning skal det selvfølgelig være stor forbokstav. Dersom man imidlertid skal skrive navn og tittel, som ikke står i en setning, men for eksempel i en liste, hva er da regelen? Skrives det Herr Ola Nordmann eller herr Ola Nordmann? Er det ellers noen regler om når og om forkortelsene hr., fr. og frk. skal og kan brukes? Her har jeg sett varierende praksis, men særlig at frk. skrives forkortet.

Svar: Disse høflighetstitlene er sjeldnere i våre dager, så det er ikke så rart at man blir usikker på skrivemåten. I det tilfellet du nevner først, hvor tittelen og navnet ikke inngår i en setning, er det naturlig å bruke stor forbokstav. Ifølge Finn-Erik Vinjes «Skriveregler» skal det være stor bokstav på titler etter punktum, utenpå konvolutter og i overskrifter i brev. Eksempel: Sjefingeniør Ella Arntsen.

Vi kan tilføye at man kan følge samme mønster i en liste. NB. Her er det duket for forvirring. Når stillingstittelen står etter navnet for eksempel i et brev, er regelen at den skal skrives med liten forbokstav, skjønt svært mange kjenner ikke regelen eller bryr seg ikke om den. Noen stor sak er det vel heller ikke, men ifølge regelen skal det altså skrives slik:

Ella Arntsen
sjefingeniør

(Påvirkning fra engelsk kan være en av grunnene til at mange vakler når det gjelder liten eller stor forbokstav i titler, for engelsk har andre regler enn norsk. Les mer om det her: Stor eller liten forbokstav i tittelen sir?)

Det er ellers ingen faste regler for når forkortelsene brukes. Både i forkortet og i fullstendig form er herr, fru og frøken helt siden 1970-årene blitt stadig sjeldnere i likhet med høflighetsformen De og bruken av etternavn i tiltale. Den uformelle stilen har gjort oss dus og på fornavn med både sjefen og naboen. Også av likestillingshensyn har særlig frøken/frk. (i betydningen ugift kvinne) måttet vike, og i den grad forkortelsen fr. brukes, er den blitt en nøytral mellomting for kvinner enten de er ugift eller gift. Menn er jo «herr» uansett sivilstatus. Men forkortelsen fr. kommer likefullt til kort overfor alle samboende kvinner og er også av den grunn i utakt med samfunnsutviklingen. I Det Norske Akademis ordbok (naob.no) står det «brukt særlig tidligere» om ordet frøken (både i betydningen ugift kvinne og lærerinne ). Samfunnsutviklingen har altså gitt disse tradisjonelle titlene et stadig mer gammeldags preg, og spesielt gjelder det frøknene. I den grad frøken fortsatt brukes, er det gjerne spøkefullt eller i visse høytidelige anledninger.

Dette gjelder vel å merke i Norge, for i mange andre lands språk lever den gamle etiketten med formell titulering i beste velgående.

Vennlig hilsen
Stig Michaelsen

Skal det være stor eller liten forbokstav i titler?

07/11/2014 AV

Spørsmål:

Hei,
Jeg håper på hjelp til vurdering av om tittel i mailsignatur skal ha stor eller liten forbokstav. Oppsettet er som i min signatur under, men spørsmålet er om den enkeltes tittel skal/må ha liten eller stor bokstav under navn. Jeg er vant til at tittel står med stor bokstav, men noen her på huset mener at det er feil. Jeg ser at de fleste av mine kontakter skriver med stor bokstav. Kan dere hjelpe meg?

Svar:

Det offisielt korrekte er liten forbokstav, se Finn-Erik Vinje: Skriveregler (8. utgave) – en bok du bør skaffe deg. Det nevnes på side 85 i kapittelet om Stor og liten forbokstav og i eksempelet på brevoppstilling på side 116.

MEN: Stor forbokstav er svært vanlig, enten man tar estetiske hensyn eller man har en maskin som genererer stor bokstav når man har tastet linjeskift. Jeg regner det ikke som noen stor sak. Det viktigste er at man (en selv, firmaet) er konsekvent.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Hvordan skrive lovnavn?

07/11/2014 AV

Spørsmål:

De fleste jurister synes å skrive navn på lover med liten forbokstav, for eksempel akjseloven. plan- og bygningsloven, arbeidsmiljørloven. Jeg mener at det er tale om egennavn, og at det skal være stor forbokstav. Hva er korrekt riksmål?

Svar:

Praksisen med å skrive alle lovnavn unntatt Grunnloven med liten forbokstav later ganske riktig til å være vel innarbeidet, og jeg tør ikke si hvor gammel den er. Jeg har bare nest siste utgave av Finn-Erik Vinjes «Skriveregler» (fra 1995), og der står det. Muligens er initiativet til en regulering kommet fra Justisdepartementets lovavdeling. Muligens kan man finne noe i Norsk språkråds årsmeldinger fra årene forut for 1995. Det er riktig at arbeidsmiljøloven og andre forkortede lovnavn er like mye egennavn som Grunnloven, så jeg antar at regelen med de små kontra den store er en parallell til bestemmelsen om stor forbokstav i Stortinget, Høyesterett (og nå i de senere år også Regjeringen om den sittende) og liten i navn på andre institusjoner. Vi regner de offisielle reglene for dette som korrekt riksmål.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Stor eller liten forbokstav på utenlandsk mat og drikke som er egennavn?

07/11/2014 AV

Spørsmål:

Hvordan brukes stor forbokstav på utenlandsk mat og drikke som er egennavn?

– Kun små bokstaver?
– Kun stor forbokstav?
– Stor forbokstav i alle ord?

Jeg bestilte egg benedict til frokost?
Jeg bestilte Egg benedict til frokost?
Jeg bestilte Egg Benedict til frokost?

Jeg bestilte gin & tonic til frokost?
Jeg bestilte Gin & tonic til frokost?
Jeg bestilte Gin & Tonic til frokost?

Jeg bestilte long island ice tea til frokost?
Jeg bestilte Long island ice tea til frokost?
Jeg bestilte Long Island ice tea til frokost?
Jeg bestilte Long Island Ice Tea til frokost?

I sistnevnte tilfelle blir det en ekstra variant fordi man kan se for seg at «Long Island» skal være med store bokstaver, mens resten skal være med små.
Svar:

Det er vanskelig å gi noe svar, for det er flytende overganger mellom egennavn og fellesnavn i slike tilfeller. I tillegg er noen betegnelser patentert, og innehaverne pukker på stor bokstav. Det gjelder enkelte ostenavn, så vidt jeg husker.

Eksempler på overgang til fellesnavn finner du i Vinje: «Skriveregler» i kapittelet «Stor og liten forbokstav».

Jeg tror det må være opp til den enkelte å bestemme seg for det ene eller det andre. Fagfolk som skriver menyer og lignende, vet vel bedre beskjed, og de trenger ikke så ofte ordet i setningssammenheng.

Jeg aner ikke noe om Egg benedict og Long Island ice tea, og ville kanskje ha skrevet det slik. Noen ganger hjelper man seg med anførselstegn.

Beklager at jeg ikke vet mer.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Stor eller liten forbokstav i titler ved signatur?

07/11/2014 AV

Spørsmål:

Hei!

Jeg har alltid vært av den oppfatning at tittelen som står under en
signatur skal skrives med liten forbokstav, slik som dette:

Ola Nordmann
sentralstyremedlem

Derimot er det enkelte i vår organisasjon som insisterer på å
skrive tittelen med stor forbokstav. De begrunner dette med at det
er en ny setning.

Hva er det som er riktig?

Svar:

Dette er et spørsmål som det strides om på flere arbeidsplasser enn din. De offisielle reglene forlanger liten forbokstav både når tittelen står etter navnet på samme linje (adskilt med komma) og når det står under navnet (Vinje: «Skriveregler», 8. utgave, side 85).

Det er ingen alvorlig synd å velge stor forbokstav; man er jo ikke forpliktet til å følge offisiell rettskrivning. Uansett tar det seg godt ut at alle på en arbeidsplass følger samme praksis, også om arbeidsplassen er en organisasjon som er lokalisert flere steder.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Stor eller liten forbokstav?

17/11/2014 AV

Spørsmål:

Hei,

Jeg er aktivt med i elevrådet ved skolen min, og har et spørsmål angående nettopp det. For jeg mener at når man refererer til akkurat vårt elevråd, altså Elevrådet ved Oslo katedralskole, så
skal man skrive «Elevrådet». Med stor forbokstav. For eksempel: «Det var stor enighet i Elevrådet om at kake er godt.» Da er det vel en slags forkortelse? Et kallenavn? Men, som du ser i min aller første setning, gjelder det ikke når man snakker om et elevråd generelt. Dette er altså da min mening, men meninger strekker ikke alltid helt til når man skal skrive korrekt.

Riksmål lenge leve!

Svar:

Takk for spørsmålet.

‘elevrådet’ bør ha liten forbokstav (unntatt først i setning); Skriveregler (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004, Aschehoug) sier, s. 82:

«Hovedregelen er at egennavn skrives med stor forbokstav, fellesnavn med liten.

Et egennavn benevner hva noe heter, mens et fellesnavn beskriver og forteller hva noe er. Olsen, Hardangervidda og (partiet) Høyre er egennavn; mann, vidda og partiet er fellesnavn.

Men mange ord og ordforbindelser kan oppfattes dels som egennavn, dels som fellesnavn. Således kan en betegnelse ha egennavnskarakter for én gruppe av språkbrukere uten å ha det for andre. I noen tilfeller er det derfor vanskelig å fastslå at betegnelsen alltid skal skrives enten med stor eller liten forbokstav. Det kan gjelde eksempler som disse (steds-, institusjons- og personbetegnende ord):
hytta (om en bestemt hytte), idrettsplassen, parken, marka, aulaen; banken, fabrikken, museet, universitetet; direktøren, rektor, sensor, presten, sjefen; morfar, onkel, pappa

For dem som er fortrolige med eller har særlig tilknytning til vedkommende sted, institusjon eller person, kan disse betegnelsene ha navnekarakter. Man bør imidlertid her være tilbakeholdende med bruken av stor bokstav; la tvilen slå ut til fordel for liten.»

Håper dette hjelper deg.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Deres/deres?

17/11/2014 AV

Spørsmål:

Kan man si følgende setning: Forsikringen gjelder ikke deres firma? Spørsmålet er om det eventuelt skal være Deres?

Svar:

Jeg går ut fra at setningen skal brukes i direkte henvendelse. Da kan du si både «Forsikringen gjelder ikke deres firma» og «Forsikringen gjelder ikke Deres firma». Forutsetningen for deres med liten forbokstav er at man skriver til flere eller til noe (en forening eller annet) som kan oppfattes som «flerhodet». Skriver man til en enkeltperson, må det bli din/ditt/dine.

Deres med stor forbokstav kan man bruke både til enkeltpersoner og «flerhodede».

Formen med stor D markerer særskilt høflighet. Den kan også indikere en viss avstand. Vet du at mottageren foretrekker De/Dem, kan du velge Deres.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Initialord

17/11/2014 AV

Spørsmål:

Skal alle initialord skrives med stor bokstav, for eksempel der ett firmanavn forkortes til ett initialord?

Svar:

Skriveregler s. 97 (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004) sier: De fleste initialord som er egennavn, skrives med bare store bokstaver GT (‘Det gamle testamente’), LO, UD, DNA, KFUM
Mer sjeldne varianter: DnB (‘Den norske Bank’), HiO (‘Høgskolen i Oslo’); KrF

De initialforkortede egennavn som ikke leses bokstav for bokstav (med bokstavenes vanlige navn), men som vanlige ord (med bokstavenes vanlige lydverdi), skrives i regelen enten med stor forbokstav og ellers små bokstaver, eller med bare store: Nato/NATO, Efta/EFTA, Opec/OPEC, Obos/OBOS, Euratom/EURATOM, Unesco/UNESCO, Norad/NORAD

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

  • 1
  • 2
  • Neste side »

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]