• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Et lett språk er god journalistikk

Et lett språk er god journalistikk

10/11/2020 AV Sigrid Sollund

Ord kan tåkelegge, men de kan også avkle maktpersoner, mener programleder Sigrid Sollund i Dagsnytt 18 og vinner av  Riksmålsforbundets lytterpris 2020. Her kan du lese hennes takketale.

– Det er dårlig journalistikk og ikke minst dårlig gjort å snakke et språk bare noen få forstår, sier Sigrid Sollund, vinneren av Lytterprisen 2020.

Aller først kan jeg gjøre som gjestene i Dagsnytt atten gjør og si at jeg aller først vil si noe som høres ut som om det har noe med saken å gjøre, men som egentlig ikke har det. Eller jeg kan la være (skjønt nå er det vel for sent for det).

Så da sier jeg heller tusen takk for denne prisen, den blir jeg ordentlig glad for. Blant annet fordi det er første gang jeg har vunnet noe i hele mitt liv (med unntak av en karaokekonkurranse i Volda for tjue år siden hvor jeg sang en inderlig versjon av Stand by Your Man). Men aller mest fordi dette er en pris for språket.

Språklig krysspress

I NRK er vi veldig opptatt av språk – selv om det kan virke som om vi gjør vårt ytterste for å skjule det for publikum. Det er stadige debatter og mange retningslinjer. En av de viktigste er denne: vi skal være konsekvente. Det er jeg. Jeg er konsekvent inkonsekvent. Derfor ble jeg også litt forundret da jeg ble tildelt denne prisen. For som Kalle (Lisberg, juryformannen) var inne på, vokste jeg opp øst i Oslo. Det preget både tonefall, vokabular og uttale, og det gjør det fortsatt.

Men det var også krefter som trakk i en konservativ retning. Alle romanene jeg leste, for eksempel, som gjorde at jeg en periode på skolen skrev efter, sne og sprog, noe selv den 108 år gamle norsklæreren min syntes virket arkaisk og fikk meg til å slutte med.

Riksmålshøvding i familien

Sigurd Hoel

Jeg hadde en mor fra Bergen. Det blir en-endelser av slikt. Og jeg hadde en far som rettet strengt på oss hver gang vi var hos ham. Nei, det heter ikke mopped. Og det heter i hvert fall ikke bannan. Han var stolt medlem av Riksmålsforbundet, og enda stoltere av sin onkel, Sigurd Hoel, som i sin tid var leder av nettopp det samme forbundet.

Om Sigurd Hoel er det blitt sagt at han skrev så leserne følte seg intelligente. Det er også noe jeg strekker meg etter å få til hver dag i Dagsnytt atten, å få lytterne og seerne til å føle seg smarte. Den letteste måten å få publikum til å føle seg dumme på er å bruke et språk de ikke forstår. Forkortelser, fremmedord, stammespråk – det skal veldig lite til for at en hel debatt eller et langt intervju blir misforstått eller går over hodet på folk fordi helt grunnleggende begreper ikke forklares.

Før kunne jeg ha hele debatter med ord og uttrykk jeg selv ikke skjønte noe av. Jeg var for redd for å virke dum, så jeg turte ikke si at jeg ikke forstod. Nå har jeg forstått at det er mye lurere å ikke forsøke å virke så lur. Det er dårlig journalistikk og ikke minst dårlig gjort å snakke et språk bare noen få forstår.

Klare spørsmål tvinger frem klare svar

Å ha et lett språk kan være ganske vanskelig. Det skal være muntlig og fengende – og ikke være mulig å misforstå, eller egnet til at intervjuobjektene kan late som om de misforstår – og dermed svare på noe helt annet. Det er enkelt å formulere spørsmål som setter intervjueren i sentrum og får ham eller henne til å virke tøff og kritisk, men som i virkeligheten er den letteste sak i verden å svare på og avfeie.

Jeg merker det selv når jeg improviserer utover i debattene, som vi jo gjerne gjør. Da kommer de fort, de spørsmålene av typen: “men er det ikke sånn at .. ” eller “Du må da innrømme at .. ” og så videre. De leder som regel ingen steder. Men hvis jeg bruker enkle formuleringer, uten premisser, uten påstander og uten distraherende ord, da er det også mye lettere å selv skjønne om jeg har fått et svar på det spørsmålet – eller om jeg må stille det en eller fem ganger til. Var spørsmålet innviklet og høystemt, kan intervjuobjektet si «men jeg svarte jo», og neimen vet jeg om de gjorde det eller ikke.

Ord som avkler maktpersoner

Et enkelt språk har også en annen fordel – det tvinger intervjuobjektene til å bruke andre ord enn de ellers gjør. Journalister har mange redskaper til å grave med, de kan bruke postlister eller forske i historiske dokumenter – men de kan også bruke ord til å avkle maktpersoner med. Hvis gjesten i studio snakker om nedskrivninger, kan vi omformulere og si “ja, så dere tapte penger? Det dere investerte i ble mindre verdt?”

Da kan hun eller han (la oss være ærlige – det er jo som regel en han) bruke nedskrivninger så mange ganger han vil, det høres ikke like tilforlatelig ut lenger. Et presist og ujålete språk gjør det lettere for lytterne og seerne å gjøre seg opp sin egen mening om saken. Da​ føler​ de seg forhåpentlig litt klokere – og kanskje de til og med ​blir​ det.

Jeg har altså hatt konservative språkperioder, jeg har også hatt radikale. Nå har jeg lagt meg der at jeg ikke vet helt hva jeg driver med, men det er til gjengjeld stabilt. Jeg håper likevel ikke dere vil høre meg på radioen og tenke at “det der skulle vi ikke gjort!” Takk igjen for prisen, og gratulerer til dere andre prisvinnere som jeg er skikkelig stolt av å få være på lag med.

(Foto øverst: Stig Michaelsen, nederst: Oslo Museum/Rigmor Dahl Delphin)

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]