Latinsk grammatikk: Det er grunn til å imponeres av hvor slitesterk den 2000 år gamle terminologien har vist seg å være. Vibeke Roggen både supplerer og justerer den.
Eksempelsitatene er interessevekkende inngangsporter til romersk historie og litteratur. Med 49 titler står Cicero i en særstilling. (Bildet: «Cicero fordømmer Catilina» av Cesare Maccari)
Vibeke Roggen:
Latinsk grammatikk
Cappelen Damm 2022
XXVIII + 872 sider
De norske forgjengerne til Vibeke Roggens (VR) Latinsk grammatikk (LG) kan telles på to fingre. Den første, Emil Schreiners, var på dansk-norsk og utkom i 1871. En ny, stadig dansk-norsk utgave kom i 1900. 11. opplag bærer årstallet 1960 og følger lydig læreboknormalen vedtatt året før. I 1926 kom Samson Eitrems grammatikk. 3. utgave av denne så dagens lys i 1999. Schreiners og Eitrems grammatikker har vanlig skolegrammatikklengde på ca. 150 sider og gir et tilsvarende knapt kunnskapstilbud. I sammenligning med dem er VRs Latinsk grammatikk overveldende. Den er på 900 sider, består av 51 kapitler og 7 appendikser og har et omfangsrikt redaksjonelt apparat.
LG er kanskje den mest omfattende grammatikk som hittil er publisert på norsk språk. Til sammenligning er Norsk referansegrammatikk (NRG) på 1223 sider, men den er satt med større typer og har dessuten langt luftigere typografi. Det står til dels betydelig mer på LGs sider enn på NRGs.
Det er fristende å si: «Latinen lever!
Vi kaller den bare engelsk!»
LG er et nybrottsarbeid ikke bare i forhold til sine særdeles fåtallige norske forgjengere, men også til andre latinske grammatikker. Det kommer til uttrykk gjennom et bevisst kritisk, men konstruktivt grep om grammatisk fagterminologi. Det er grunn til å imponeres av hvor slitesterk den grammatisk terminologien som antikkens grammatikere innførte med utgangspunkt i gresk og latin, har vist seg å være gjennom mer enn to tusen år. VR har likevel en rekke velbegrunnede suppleringer og justeringer å by på. Og hun sparer ikke på det latinske kruttet. Begreper som kvesitiv spørresetning, deliberativ konjunktiv, epikene substantiver og prolativ infinitiv er vel for de fleste neppe norsk grammatisk hverdagskost, men de er godt forklart. Jeg hadde særlig glede av «akefalisk setning». Den rebusaktige godbiten går det an å trenge gjennom når man parer det gresk-latinsk-norske adjektivet amoralsk med navnet til Aleksander den stores stridshingst Bukefalos og supplerer med annen husdyrviten.* (Se løsning nederst i artikkelen.)
Vibeke Roggen tilbyr leseren adskillig mer enn grammatikk i snever forstand.
VR foretar grundige oppklaringsrunder omkring begreper som «apposisjon» og «periode». Det ligger interessante sammenlignende perspektiver i diskusjonen av norske og latinske «kasus». VR argumenterer godt for at begrepet «hensynsledd», som ikke lenger brukes noe særlig om norsk, i latin er bedre egnet enn termen «indirekte objekt». Et annet område som ligger godt til rette for tilsvarende problematisering, er «ord-» og «leddstilling». Som temmelig merkverdig fremstår fra et norsk synspunkt for eksempel latinens muligheter for å plassere attributive adjektiver adskilt fra substantivet de hører sammen med. Følgende eksempel er fra Ovid: Ille graves urbes, hic durae limen amicae obsidet. ‘Den ene beleirer [obsidet] viktige byer, den andre sin hårde venninnes [durae … amicae] terskel’. Slike forskjeller forteller oss at forholdet mellom «ordstilling» og «leddstilling» er noe annet i latin enn i norsk.
VR har et meget bevisst forhold til norsk språk. (Hun er, i parentes bemerket, medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.) En viss kontrastiv vinkling kommer i noen grad til uttrykk hos gamle Schreiner, som refererer til norsk og tysk, men i LG er fremstillingens kontrastive profil langt mer reflektert og systematisk gjennomført.
Inngangsporter til romersk historie og litteratur
VRs eksempelmateriale er enestående. Hun bruker i meget beskjeden utstrekning hva hun kaller «barberte» eksempler som lenge har vært på moten i moderne lingvistikk, dvs. konstruerte eksempler som er skreddersydd for å illustrere en abstrakt regel. LGs eksempelmateriale består i all hovedsak av autentiske sitater, til sammen ca. 3500 (!) fra fremragende latinske forfattere. Sitatene er omhyggelig valgt ut for å illustrere hele spekteret av betydningsmuligheter som kommer til uttrykk gjennom latinens grammatiske kategorier. De har en litterær spennvidde som strekker seg fra tolvtavleloven fra 450 f.Kr., retorikk, filosofi og private brev skrevet av Cicero, Cæsars krigsberetninger, kjærlighetsdikt av Catull til satirer av Juvenal, og VR får også med seg Vulgata og Magna Charta. Antallet siterte verker er 204. Det tilsvarer et anselig latinsk bibliotek. Med 49 titler fremstår Cicero som den store språklige og litterære helten.
VR har nedlagt er imponerende arbeid i de konsekvent gjennomførte oversettelsene av eksempelmaterialet til idiomatisk norsk. Rett håndtert gir disse oversettelsene leseren et grunnlag for å utvikle sin latinforståelse på egen hånd ved «å gå fra det kjente til det ukjente». Det kan gjøres ved at man merker seg nøkkelord i den norske oversettelsen, leter seg frem til ekvivalenter til disse i latinen, og navigerer seg videre til tekstforståelse på grunnlag av sitt kjennskap til latinsk formverk, med kongruensregler som et særlig nyttig redskap. 75 instruktive eksempelanalyser i skjemaform «løser opp» innviklede latinske setninger og perioder i anskuelige strukturnivåer.
De mange autentiske eksempelsitatene gjør ikke bare tjeneste som grammatiske regelillustrasjoner, de er også interessante inngangsporter til romersk historie og litteratur. VR sier selv at hun ønsker «å la romernes språk, historie, kultur og litteratur belyse hverandre gjensidig». De ofte fyldige litterære og historiske kommentarene til de oversatte eksemplene er vellykkede bidrag til det.
LG tilbyr leseren adskillig mer enn grammatikk i snever forstand. Kapittel åtte «Teksten» inneholder avsnitt om periodebygging, stilistikk og retoriske virkemidler. Viktige aspekter ved romersk kultur er tilgodesett i appendiksene. Her gis detaljerte opplysninger om metrikk, tidsangivelser, pengestell, mål og vekt og navneskikk samt en oversikt over Romas historie.
«Vulgærlatin» et uheldig ord
I en fin oversikt over latinens historie omtales utviklingen til «vulgærlatin». Det er, som VR bemerker, et uheldig ord på norsk; det dreier seg her rett og slett om latin som ble snakket rundt omkring i hele det enorme Romerriket og derfra utviklet seg til de moderne romanske språk.
I Norge er det vanlig å omtale latinen som et «dødt» språk. Det er likevel grunn til å spørre hvor «død» latinen egentlig er. Det er for eksempel vanskelig ikke å bli slått av hvilke enorme mengder latin som møter en i både større og mindre engelske ordbøker. Og det er umulig å overse hvor mange av disse opphavlig latinske ordene i engelsk som er dagligdagse engelske ord, enten direkte overtatt fra latin minus bøyningsendelser eller dannet av lett gjenkjennelige latinske ordstammer. Det er fristende å si: «Latinen lever! Vi kaller den bare engelsk!» Man kommer i overskuelig fremtid ikke utenom latinen som et hovedelement i den omfattende språklige, både den vitenskapelige og den mer allmennspråklige «internasjonalisme»-kulturen.
Summa summarum: Vibeke Roggen har gitt både latinkyndige og mer generelt språkinteresserte nordmenn – og jeg vil håpe og anta, mange andre språkinteresserte skandinaver – en gjennomreflektert, innholdsrik og velredigert bok. Hennes Latinsk grammatikk gir mye mer, og inviterer til en mer utdypet språk- og tekstforståelse, enn tradisjonelle grammatikkbøker er i stand til.
VIVAT VIBEKE MAGISTRA REGINAQUE GRAMMATICORUM LATINITATIS!
* Løsning: 1. a-moral-sk: gresk ‘ikke’ + latin ‘moral’ + norsk avledningsendelse -sk; 2. Bu-kefal-os: gresk ‘okse’ + kefal(e) ‘hode’ + nominativ entall-endelse. – A-kefal-isk betyr dermed ‘ikke-hode-t’, hvilket her vil si ‘bisetning uten «hode»’, altså ‘bisetning uten innledende subjunksjon («underordnende konjunksjon»)’.
John Ole Askedal er professor emeritus i tysk språk og har bak seg en bred vitenskapelig produksjon innen tysk, germansk og nordisk språkvitenskap. En kortere versjon av denne anmeldelsen er trykt i Ordet nr. 1, 2023.