Det norske språk gjennom vinter og vår

Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet har enda en gang vært flittig med saksen og klippet ut både tankevekkende sitater om språk og morsomme eksempler på språkbruk.

Bøye seg i hatten

– Det unge skihåpet Helene Marie Fossesholm gikk til topps i Toppidrettsveka og uttalte i seiersintervjuet: «Det nytter ikke å hvile på rogne-bærene».                                                Språkkommentar i Klassekampen

Bokstavelig logikk

– Provoserende å se at Stord skrives med liten d. Akkurat som at Storo skrives med liten o. Burde jo hete StorD og StorO. Anders Møller-Stray på twitter

Strekk deg lenger

– Kvalitet i kommunikasjonen må stå over andre omsyn. «E de så nøye»? Ja, det er det.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Rett fra leveren

– Det er alltid noen som tror at jeg er halvt småenkel fordi jeg snakker et enkelt språk. Men det driter jeg i, unnskyld uttrykket. Olaug Bollestad, landbruksminister, til Aftenposten

Rett fra leveren 2

– Jeg sa ikke «hestkuker». Jeg sa «hælvetes forbanna hæstkuka».
Per Gunnar Stensvaag, flykaptein, krever rettelse i avisen Nordlys

Litterært ideal

– Jeg har alltid ønsket å si mest mulig med færrest mulig ord.
Stig Holmås, forfatter, til Klassekampen

Må få det inn med teskje

– USA-ekspert Sofie Høgestøl snakker slik at selv journalister forstår.
Bjørn Egil Halvorsen, journalist, i Aftenposten

Inn med teskje 2

– Vi står på tørt land og har hodet over vannet.
Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted, til Medier 24

Språklig selvransakelse

– Jeg er veldig opptatt av språk! Og liker ikke så veldig godt hvordan jeg selv snakker.
Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker, til Dagens Næringsliv

Dødsbra eiendom

– Fantastisk plass i hagen. Usjenert. Her har eieren mange ganger sovnet stille inn i kveldssola.
Fra en eiendomsannonse i Aftenposten

NÃ¥r ordboken ikke duger

– Men i h…&%S@#!!da???   Irene Halvorsen, sjefredaktør, i Nationen

Dystre tider

– Lapp på dørtelefon til firma i Molde: «Trykk 9 for resesjon». Kan det være så enkelt?                                          Språkkommentar i Aftenposten

Språk er makt

– Ordtak gir et lettvint overtak.     Hauk, kommentator, i Klassekampen

Utslitt ord

– Harryhandel! Å, jeg er så lei dette uttrykket!
Arild Rønsen, kommentator, i Klassekampen

Norsk i særklasse

– Med 0,07 promille av innbyggjarane i verda er Noreg no staten med to av dei hundre mest vitale språka  i verda.
Ottar Grepstad, forfatter og språkviter, i Nationen

Greit å vite

– Sogningane kallar epletre for apadl.
Språktips på syltetøyglass fra Lerum

Nynorsk fra vugge til grav

– Hva vil du det skal stå på gravsteinen din?
– Samme det, så lenge det står på nynorsk.
Sveinung Rotevatn, statsråd, til Aftenposten

Den nye grønne vokabularet

– Ombruk, gjenbruk, resirkulering, upcycling, downcycling og urban mining. Det er bare å lære seg ordene og hva de betyr. For de vil være med på å prege valgene våre fremover.
Lillian Vambheim, redaktør, i A-magasinet

VÃ¥trom

Grimstad Adressetidende skriver om et hus der «veggene er av pusset myr». Nå må man tydeligvis ta naturen inn i stua for å få et godt inneklima.
Språkkommentar i Klassekampen

Snublet i egne formuleringer

– Torbjørn Jagland var det man i amerikanske presidentvalgkamper kaller «gaffephrone», en hang til språklige hallingkast som det etterpå var så enkelt og fristende for oss journalister å gjøre narr av. «Arbeiderpartiet satte ned foten og vi sto på den», forklarte han i 1998. «Vi kommer tilbake, vi er her allerede», sa han. «Står du for alt du står for» spurte han i en tv-debatt, før han oppsummerte at i en gitt situasjon er det ikke sikkert at alt er som det er». «Syltetøyet ender som kjent alltid opp på brødskiven. Det er derfor det blir spist. Vi vil ikke at dette syltetøyet skal bli spist opp til rent forbruk», forklarte han i Stortinget. Den slags ting.
Kjetil Wiedswang, kommentator, i Dagens Næringsliv

Finsk dialog

– Vi minner om den gamle historien om Pekka. Han fikk besøk av sin bror, som hadde vært 25 år i utlendighet. Hjemkomsten markeres først med tre ukers taus drikking av vodka i en sauna. Så spør broren: «Hvordan går det egentlig med vår gamle mor?» Pekka svarer kort: «Har du kommet for å drikke eller prate?»                                Språkkommentar i Aftenposten

Sylfest og hans meninger

– Mange språkinteresserte nordmenn vil huske Sylfest Lomheim fra radioprogrammet «Språkteigen», der han mente en hel masse som senere ikke viste seg å stemme.
Finn Iunker, forfatter, i Klassekampen

Alt for språket

– Jeg er ekstremt opptatt av språk. Overraskende nok har jeg veldig lite behov for å redigere andre deler av meg selv. Sarah Smith Ogunbona, romandebutant, til Dagens Næringsliv

Vandrende oppslagsverk

– Min mor var en veldig klok og kul dame. Hun var bibliotekar og leste alltid. Vi døtrene kalte henne «riksmålsordboken». Benedicte Schilbred Fasmer, banksjef, i Dagens Næringsliv

Bergensk

– Å være «nazi» i Bergen, er et helt vanlig uttrykk for å være streng.
Erna Solberg, statsminister, til Dagbladet

Gledesspreder

– Jeg fokuserer på gleden når jeg skriver. Det er en glede som vet om og kjenner til alt det andre, men mitt prosjekt er å konsentrere meg om det som gjør godt. Helge Torvund, poet og psykolog, til Klassekampen

Den gåtefulle Bjørneboe

– Skipsredersønnen Jens Bjørneboe var på mange måter en konservativ opprører. Antroposof og riksmålsmann. En skjønnånd som ikke hadde sans for tegneserier, rock, film og TV. Likevel ble han ungdommens og outsidernes talsmann.
Henning Howlid Wærp, bokanmelder, i Aftenposten

Språkets janusansikt

– Språket er et fantastisk hjelpemiddel. Det kan kommunisere alt fra intime følelser til avanserte resonnementer. Og det kan brukes til å mobilisere folk. Men det er også den mest effektive teknologien vi har til å lure andre. Bjørn Vassnes, vitenskapsjournalist og Gullpenn, i Klassekampen

Munnrapp tolkning

– Vårt Lands samlivspanel spør: «Er jeg gift med kona mi eller svigermor?» Skulle gått til Specsavers.        Språkkommentar i Klassekampen

Brennende engasjement

Lokal makt pregar norsk språkpolitikk. Sidan slutten av 1800-talet har nordmenn gjennom meir enn 5000 lokale folkerøystingar teke stilling i språkspørsmål.
Ottar Grepstad, forfatter og språkviter, i Nationen

Ærlig talt

– Nynorsk er eg ikkje så flink i!
Abid Raja, kulturminister, til tidsskriftet Språknytt

Vakkert palindrom

– Tillit. Ordet blir ekstra vakkert fordi det på norsk staves likt begge veier. Ja, tilliten er toveis.
Finn Skårderud, forfatter og psykiater, i A-magasinet

SÃ¥ sant

– Det er ikke slik at korte setninger i seg selv gjør tekster gode og lesbare.
Åse Wetås, direktør i Språkrådet, til Klassekampen

Svensk kos

– Hygge is so last year. Say hallo to Swedish mys.
Overskrift i The New York Times

Meningsfull oppgave

– Minnetaler er brukskunst, men de er mer enn det. Å fortelle et liv, slik jeg så ofte har fått lov til å gjøre i gravferder, er dypt meningsfylt.
Aud Irene Svartvasmo, sykehusprest, i VÃ¥rt Land

Språkpoliti

– Tanken om et språkpoliti er så usexy at det får meg til å se på klokka og lure på hvor lang tid jeg kan ha igjen før jeg får lov til å forlate denne verden. Tommy Olsson, kunstskribent, i Klassekampen

Hykleri på Stortinget

– Stortingspresidenten måtte minne om at «floskel» er et upassende og
ikkeparlamentarisk ord. Det hindrer likevel ikke representantene i å bruke floskler i stor utstrekning.
Anne Ekornholmen, politisk redaktør, i Nationen

Prøysen og talemålet

– Alf Prøysen snakka pertentleg riksmål etter å ha slått seg til i Asker og Nittedal, men skreiv for det meste på dialekt. Alf Skjeseth, kommentator, i Klassekampen

Språkobservasjoner fra tennisbanen

– Det har blitt så voldsomme stønn og banning fra voksne mannfolk som kaster racketen i bakken når de taper. Carl-Henrik Pande-Rolfsen, nabo til Snarøya tennisklubb, i Budstikka

Ã… yte sin skjerv

– Den nyaste norske bibelomsettinga fortel at enka legg «to småmyntar» eller «to små koparmyntar» i kista. I den nynorske bibelomsettinga frå 1938 står det «tvo skervar», eit ord som stammat frå den lågtyske ordet for småmynt («scherf»). Herfra har vi formuleringa om «enkas skjerv». Å yte sin skjerv er å bidra med det ein  har, også om ein ikkje har så mykje.
Alf Kjetil Walgermo i VÃ¥rt Land