Det norske språk fra dag til dag

Her er en ny runde med morsomme og meningsfylte sitater om språk og eksempler på både god og dårlig språkbruk.

Grisete hundeeiere

– Veterinærforeningen og Mattilsynet råder også hundeeiere til ikke å snuse mye i grøfter hvor andre hunder har vært.
Nyhetsmelding i TV2

Bøkene hører hjemme

– Bøker dekker det meste av stua. Jeg føler meg hjemme med dem. Jeg blir nervøs i rom uten bøker.
Erlend Loe, forfatter, til tidsskriftet Hus & Bolig

Klar tale

– Ikke la deg styre, kvel snikksnakk og vær tydelig. Det er blant Vogue-legenden Anna Wintours ledertips.
Eva Grinde, kommentator, i Dagens Næringsliv

Med gjeller?

– Etter 37 år på havets bunn har Wenke fått igjen gifteringen sin.
Nyhetsmelding i Tønsbergs Blad

Riva kjeft

– De rike og mektige hadde ingen anelse om at allmuen praktiserte en tilsvarende retorisk kultur. Også i disse kretser var det en ære å kunne svare godt for seg. Dyktighet i å strides med ord, riva kjeft, ble høyt verdsatt over hele landet.
Anders Johansen i Morgenbladet

Et kall under stjernene

– Mellom harmen og stjernene kom språket som et lyn. Uvilkårlig knyttet jeg nevene og fant ordene og ropte dem til meg selv; Jeg skal bli forfatter og fortelle hele verden hva jeg opplever!
Kai Skagen, forfatter, i biografien «Den forseglede ordre»

Bomskudd i Ukeslutt

– Etikettesvake NRKs Ukeslutt kalte lørdag H.K.H. Kronprinsen for «Hans Kongelige Majestet», som ikke finnes blant kongehusets titulaturer.
Språkkommentar i Klassekampen

Lykken er …

– Det er flere måter å måle lykke på, og på norsk klinger ordet litt av spa og prosecco.
Kyrre Wathne i Morgenbladet

Naver

– Ordet «naver» kom til verden da NRK Hedmark meldte at «naving» var blitt et kjent begrep blant ungdom i Kongsvinger. Byen hadde høy arbeidsløshet og mange som ikke fullførte videregående, og derfor, hevdet en Nav-rådgiver, vurderte flere unge å «nave» som alternativ. Mer skulle det ikke til. «Naver» ble kåret til årets nyord av Språkrådet.
Mimir Kristjànsson,  forfatter og kommunepolitiker, i Klassekampen

Det kommer an på

– Er det greit å kalle noen en bavian? Det er Advokatbladet som reiser spørsmålet – og svaret må bli nei. Med mindre man er en bavian.
Språkkommentar i Aftenposten

Le som du vil i Morgenbladet

– Vi har i det lengste tviholdt på å sitere latter med bindestrek, altså «ha-ha» osv. Men nå har vi gjort en endring i språknormen vår. Heretter er det fritt frem for å le uten bindestrek i Morgenbladet.
Morgenbladet informerer

Pølsesnakk

– Europaparlamentet skal diskutere om det skal bli forbudt å si «vegetarpølse» og «vegetarburger.
Klassekampen orienterer

Kunsten å høre etter

– Det handler ikke bare om å lytte. Det handler like mye om å forstå det man hører.
Harald Stanghelle, Gullpenn-vinner, i Aftenposten

Trøndersk

– «Klæbb», kaller vi det på trøndersk. Et koseligere ord for «klumsete».
Kai Spets, kommentator, i VG

Quiz

– Den aller, aller vanligste varianten av navn på quizlag er å prøve å finne på noe som inneholder ordet «quiz». Vanlige varianter her inkluderer Quizlingene, Vi har quizza på oss, quiztoffer Robin og Qu Quiz Qlan.
Astronauten, spaltist, i Klassekampen

Uforglemmelige ord

– På dannelsesreise til India på 90-tallet gled en silkedrapert apparisasjon fra British Airways innpå meg bakfra, sånn cirka over Istanbul, og hvisket i øret mitt: «Would You like another brandy, Sir?» Fortsatt noe av det fineste en kvinne har sagt til meg.
Hans Bårdsgård, kommentator, i Nationen

Virkningsfulle ord

– Språket kan være enkelt og samtidig slagkraftig. Posten skal ikke gå med overskudd. Posten skal gå med posten. Vanskeligere er det ikke.
Vigdis Hjort, forfatter, til Klassekampen

Skjipe ord

– Sushiskjede flytter inn.
Overskrift i  Bergensavisen BA

From uvane

– Jeg har en lei uvane med å nynne salmer på trikken.
Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør, i Vårt Land

Dannet utskjelling?

– Det er vanskelig å kombinere sjikane-språk med høflig form. Gjeninnfør De, Dem og Deres!
Asle Toje, kommentator, i Vårt Land

Trykkfeil på kanten

– For nokre år sidan laga me ein sak om ein ny gapahuk. I saka stod det konsekvent «gapakuk».
Magne Kydland, redaktør, i avisen Sunnhordland

Vakkert ord

– Dugnad er et nydelig ord på alle norske målformer – og betyr at vi hjelper hverandre når det er nødvendig.
Ottar Brox, professor, i Klassekampen

Vakkert ord 2

– Nærheit er utvilsamt eit vakkert ord som gjev assosiasjonar til noko som er godt og varmt, noko heimleg, ei hand å halde i, smilande auge. Eg tenkjer på bestemorfanget og blomsterenga. Eg tenkjer på nærskulen og nærbutikken. Eg tenkjer på gamle dagar, på lys i glasa og dyr på beite. Det meste var annleis før i tida. Teknologien. Økonomien. Tenestetilboda. Men nærheit hadde vi.
Knut Aastad Bråten, redaktør av Syn og Segn, i Nationen

Oppkvikkende ord

– «Heia» hjelper. «Stakkars» blir jeg bare lei meg av. Heia gir krefter.
Christine Koht, kreftsyk, i A-magasinet

Dobbelkommunikasjon i NRK

– NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, som har i oppdrag å ta vare på norsk språk, lanserer i høst en serie om to tvilllingbrødre kalt «Twin» og et finansdrama kalt «Exit». Congratulations.
Dagens Næringsliv på lederplass

Språkets valører

– Man kan snakke om egen hund og andres bikkjer; på samme måte som man kan snakke om egne barn og andres unger.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten

Hverken fugl eller fisk

– VG skriver: Nå kommer «fisk» som ikke er fisk. Derav anførselstegnene, får man tro.
Språkkommentar i Klassekampen

Foreldet frase

– Setningen «dette snakker vi ikke om», tilhører fortiden.
Tuva Fellmann, programleder i NRK, til Dagens Næringsliv

Skjedelig

– «Kristoff mistet skjede».
VG-sporten rapporterer fra Tour de Franc

Kort er godt

– Hvorfor skal vi si riksmeglingsmann når vi kan si riksmegler?
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten

Islams lære på nynorsk

– Den muslimske forsamlingen i Vinje i Telemark er den første av sin sort. Her snakker imamen vinjemål, og forkynner islams lære på nynorsk.
Nyhetsmelding i Vårt Land

Gode, gamle ord

– I gamle dager fantes et fint uttrykk: inkjevetta, kanskje best oversatt med dumskap.
Kari Vilde Risvand, pensjonist, i Klassekampen

Språklig anarki i NRK?

– Dei som trur at med dialekt slepp ein unna plagsame språkkrav, er ikkje kvalifiserte til å snakka i NRK. Omfattande kunnskapar i språk må til, anten ein talar dialekt eller standardmål.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Metaforer i fleng

– Jeg tror restauranteier Andersen bør ta skjeen i en annen hånd når han leter etter den siste spikeren i næringslivets kiste.
Fra en kronikk i Tønsbergs Blad

Sedlaust linjeskift

– En klassikar (på Sørlandet) er den gongen då eit uheldig linjeskift i Fædrelandsvennen laga ordet offs-horeprest. Desken burde ha gripe inn.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Fra sportsjournalistikken

– Tysvær Bygdeblads sportsredaksjon dekket i helga kampen mellom Skjold og Frøyland: «Så nær tap, men også så nær seier». Eller uavgjort som vi sier ellers i landet.
Språkkommentar i Klassekampen

Fra krimjournalistikken

– Det dreier seg om en hensynsløshet over tid som man sjelden ser i retten.
Fra en rettsreportasje i Tønsbergs Blad

Moteordene vi ikke så komme

– Forrige uke hadde jeg stor suksess med å lyse bann over uttrykkene å adressere (istedenfor å ta opp), og narrativ (istedenfor fortelling). Jeg la til utfordring (istedenfor problem) og kunne med fordel ha tatt med mulighetsrom (istedenfor mulighet). Høyt oppe på ventelista setter jeg «den så jeg ikke komme».
Arild Rønsen, kommentator, i Klassekampen

Takk, tante

– Vi er i stand til å bringe en takksigelse i en masteroppgave ved Universitetet i Oslo for mange år siden: «Takk til min familie som har fulgt meg gjennom prosessen. Takk til tante Gry for korrektrulesing». Selv takk, ja.
Språkkommentar i Klassekampen

Språkengasjement – en klassemarkør

– Det å gremme seg over dårlig norsk er en av de fremste klassemarkørene vi har her i landet og danner grunnlaget for et usynlig fellesskap som strekker seg på tvers av økonomi, utdanning og politisk tilhørighet, og kjennetegnes av sin evne til å kanalisere sin kjærlighet til fedrelandet på sosialt akseptable måter. Språk er identitet.
Aksel Kielland i Morgenbladet 

Bæring tar hevn

– Jeg kommer fra Bærum og mener derfor at jeg har rett til å snakke nedsettende om alle andre landsdeler og bydeler som hevn for årevis med nidord. Ikke prøv deg.
Kristin Storrusten, journalist, i Aftenposten