De nye tallene for målformer innen skole og høyere utdanning dokumenterer en stabil språksituasjon, men bekrefter også i år at nynorskandelen halveres i overgangen fra grunnskole til videregående skole; fra 12,7 prosent til til 6,24.
Nynorskprosenten er høyest i grunnskolen og på Vestlandet.
Årets tall fra Utdanningsdirektoratet bekrefter at Norge er et språkdelt land. Forskjellen mellom landsdelene er voldsom. I ti av Norges nåværende 19 fylker finnes det nesten ingen grunnskoleelever som har nynorsk som hovedmål. Alle nynorskelevene i de ti fylkene kan samles i en skoleklasse med 24 elever, mens mer enn 342 386 elever har bokmål som hovedmål.
17 nynorskelever fra Trondheim og nordover
Fylkene som ikke har noen nynorskelever i grunnskolen, er Oslo, Vestfold, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Østfold som er hjemfylket til lederen av Noregs Mållag, Magne Aasbrenn, har én nynorskelev, men hele 34 688 bokmålselever. Akershus har 4 nynorskelever, Hedmark to. Sør-Trøndelag 14 og Troms tre. Fra Trondheim og nordover er det altså bare 17 elever som har nynorsk som hovedmål.
Nynorskbastionen i vest
To fylker har nynorskflertall blant elevene i grunnskolen, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I Sogn og Fjordane er nynorsken helt dominerende med 98,04 prosent av elevmassen. 13 720 elever har nynorsk som hovedmål, bare 275 bokmål. I Møre og Romsdal er det mer jevnt mellom målformene. 16 367 elever (50,29 prosent) undervises i nynorsk hovedmål, 16 179 i bokmål. De nye tallene for de to andre vestlandsfylkene viser at det er 38,58 prosent nynorskelever i Hordaland, 22,93 prosent i Rogaland. Tallene viser at det i Hordaland er 38 871 elever som har bokmål, 24 413 som har nynorsk. I Rogaland er det 47 823 bokmålselever, 14 230 som har nynorsk
Marginalisert målform
De nye tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at nynorsken er marginalisert i den grad at den nesten ikke finnes i skoleverket i store deler av landet. Selv i fylker der markante nynorskaviser er daglig lesning blant folk flest, er nynorskelevene blitt en liten minoritet. Oppland og den prisbelønnede nynorskavisen Valdres er et eksempel på det. Samlet viser tallene at det i skoleåret 2018/2019 er 551 214 elever som har bokmål som hovedmål i undervisningen, 76 352 som har nynorsk.
12 prosent blir til seks i den videregående skolen
De nye tallene for målformene i den videregående skolen viser det samme i år som i fjor og i forfjor og årene før det: Halvparten av elevene som har nynorsk som hovedmål i grunnskolen velger bokmål når de fritt får velge målform. Ser man landet under ett, har 12,17 prosent av elevene i grunnskolen nynorsk som hovedmål. I den videregående skolen er prosenten nynorskbrukere redusert til 6,24. Går man videre til høyskoler og universiteter, reduseres nynorskandelen ytterligere, til bare et par prosent.
De siste tilgjengelige tallene fra UiO viser en andel på bare 1,9 prosent nynorskbrukere blant studentene. UiS hadde 3,6 prosent nynorskbrukere, UiT 1,35 prosent (tall fra 2015), NTNU 3,9 prosent (2016) og UiB 8.57 prosent.
Forskjellen mellom landsdelene er like stor når det gjelder elevene i den videregående skolen, som for elevene i grunnskolen. Ser man på situasjonen fra Trondheim og nordover til Finnmark, kan alle nynorskelevene i den videregående skolen samles i en skoleklasse med 25 elever. 23 av dem er i Trøndelag, i Nordland og Troms er det bare en nynorskelev i hvert fylke. Finnmark har ingen.
Antall vgs-elever med nynorsk i Nord-Norge: 3
I resten av landet er det i østlandsfylkene Østfold, Akershus og Oslo bare 26 elever som har nynorsk som hovedmål, mens hele 14 346 har bokmål. I Østfold er det tre nynorskelever, mens 2771 har valgt bokmål. Det er 2348 bokmålselever i Vestfold, men bare en nynorskelev i fylket. I Telemark, der nynorsken lenge sto sterkt, er det bare 46 nynorskbrukere, mens 1601 sogner til bokmålet. I prosent utgjør nynorsken i Telemark bare 2,79 prosent. Situasjonen er langt på vei den samme i Oppland der 1483 elever har valgt bokmål, mens bare 96 holder seg til nynorsken.
Sogn og Fjordane er det eneste fylket der nynorsken har en dominerende posisjon, med hele 87,71 prosent av elevmassen. Bak prosenttallet skjuler det seg 785 nynorskelever i den videregående skolen, bare 110 bokmålsbrukere. Når det gjelder Møre og Romsdal, der det var tilnærmet jevnt løp mellom målformene i grunnskolen, har andelen nynorskbrukere sunket fra 50,29 prosent i grunnskolen til 29,93 prosent i videregående. 1728 møringer har valgt bokmål, 738 nynorsk. I de to andre vestlandsfylkene er situasjonen den at i Hordaland er det 4108 elever som har valgt bokmål, 1024 nynorsk (19,95 prosent). I Rogaland er bokmålet helt dominerende i den videregående skolen, 4427 rogalendinger velger bokmål som hovedmål, bare 341 nynorsk (7,15 prosent).
