«Grunnen er det finslepne, nyanserte og presise språket som Tom Egeland bruker til å formidle hans væremåte, replikker og indre følelsesliv», skriver forlagsredaktør Øyvind Pharo om vinneren av Riksmålsprisen.
Både lesere og litteraturvitere lar seg begeistre av bøkene til Tom Egeland, vinneren av Riksmålsforbundets litteraturpris 2016.
Det er en stor heder både for forfatter og forlag at en kriminalroman får en pris som er primært språklig begrunnet. Riksmålsprisens jury slår fast at Tom Egelands språk er «uttrykksfylt, ledig og ubesværet innenfor språktradisjonen».
Nå er det jo likevel slik at det er en sammenheng mellom språklig og litterært nivå. Derfor bidrar prisen både til å høyne kriminallitteraturens status og til å bevisstgjøre forfattere, forlag og lesere om betydningen av litterær kvalitet i kriminallitteraturen. Avstanden mellom såkalt litterær krim og den mer rendyrkede sjanger- og underholdningslitteraturen kan i så fall skrumpe inn ytterligere i en tid der man ikke lenger skiller så klart mellom høykultur og populærkultur. Men det er ikke det samme som at kravene til kvalitet er blitt mindre viktige.
Høykultur og populærkultur
Tom Egeland skriver bestselgende thrillere med teologisk-historisk innhold. Bøker om arkeologen Bjørn Beltø, som i kraft av intuisjon, følsomhet, analytiske evner og faglig ekspertise løser kriminalsaker, er originale og nyskapende. Med sin analytiske begavelse, intuisjon og faglige ekspertise oppklarer Beltø forbrytelser som utspiller seg i vår egen rasjonelle samtid, men som viser seg å ha utspring i en fjern historisk fortid, noe som i sin tur krever kunnskaper om religiøse, okkulte og magiske tradisjoner, om mysteriereligioner og mytologiske forestillingsverdener fra tiden før jødedom, kristendom og islam oppsto i Midtøsten. Oldtidsfunn, skatter og hellige gjenstander inngår i mysteriene som Bjørn Beltø skal oppklare. Intet mindre.
«Kode-krim»
Disse teologisk-historiske spenningsbøkene om Bjørn Beltø blir derfor ofte kalt for «kode-krim». Beltø tolker hellige skrifter, den symbolske betydningen til fortidens skattkammere, relikvier og magiske gjenstander. Det er en gjenklang av Kong Salomos miner i flere av Bjørn Beltø-bøkene. Spesielt i Lucifers evangelium, som ble hedret med Rivertonprisen for årets beste kriminallitterære utgivelse i 2009. Der bakgrunnshistorien for oppklaringen går 4000 år tilbake i historien og til sivilisasjonen mellom Eufrat og Tigris.
Tom Egeland er en av mange spenningsforfattere som i dag visker ut skillene mellom kriminalromanen, der hovedpersonene enten er en politietterforsker eller privatdetektiv, og thrilleren, som handler om en vanlig person som får snudd hverdagen opp ned og kommer i livsfare og blir forfulgt. Beltø-romanene kombinerer mange elementer av ulike sjangre av spenningslitteratur. Konspirasjonsthriller er en av dem.
Det var i 2001 at Egeland introduserte Beltø som romankarakter og etterforsker i Sirkelens ende. Konspirasjonsteoriene i denne boka var de samme som senere ble brukt av Dan Brown i verdenssuksessen Da Vinci-koden, men utformingen av de to bøkene er svært forskjellig.
Konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteorien dreier seg om tilblivelsen av Det nye testamente, om kristendommens hellige gral og om at Jesus ikke døde på korset, men flyktet til Frankrike og giftet seg med Maria Magdalena. Konfliktene handler om hvordan arkeologiske oppdagelser kan true etablerte makt-interesser, ikke bare pavekirkens lære og autoritet, men også etablerte vitenskapelige sannheter. Mye står på spill og den nervesvake, men analytiske Bjørn Beltø er en troverdig antihelt og sympatisk alternativ til hardkokte krimhelter. Beltø er albino og sliter med selvbildet, og er en etterforsker det er svært lett å like.
Etter Sirkelens ende har Egeland fortsatt å skrive Beltø-romaner som handler om hvordan fundamentale dogmer innenfor kristendommens og kristenhetens trosgrunnlag blir utfordret av den standhaftige arkeologen. Forfatteren turnerer en svimlende historisk og religionshistorisk oversikt med dyp innsikt i bibelske og kirkehistoriske spørsmål.
Både klassisk krimgåte og psykologisk krim
Øyvind Pharo er forlagsredaktør i Aschehoug.
Også Djevelmasken foregår på flere tidsplan, men i motsetning til i de tidligere Beltø-bøkene er handlingen for det meste lagt til ett sted, i et lite lokalmiljø, i det fiktive bygdesamfunnet Juvdal mellom folkevisenes og sagntradisjonens Setesdal og Telemark.
En ung journalist fra bygda blir funnet drept i 2015 mens han er i ferd med å skrive bok om uoppklarte historiske dødsfall i Juvdal. Beltø blir tilkalt av det lokale politiet, og en skjult historie om djeveldyrkelse og religiøst hysteri rulles opp. Egeland har her skrevet en Beltø-roman som har sterke elementer av både en klassisk kriminalgåte og psykologisk krim der etterforskerens evne til å tolke de mellommenneskelige forholdene i bygda er like viktig for løsningen som hans kunnskaper om det okkulte.
Grunnen til at leserne opplever Bjørn Beltø som skarp, nervøs, observant, intuitiv og selvironisk og som en romanskikkelse man trives med, er det finslepne, nyanserte og presise språket som Tom Egeland bruker til å formidle hans væremåte, replikker og indre følelsesliv.