• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Begge målformer er like norske

Begge målformer er like norske

04/06/2015 AV Trond Vernegg

Ni av ti nordmenn bruker riksmål/bokmål. Likevel er det en gjenganger i språkdebatten at denne majoriteten skriver dansk. Selv om språkhistorie er interessant, befinner vi oss i 2015. Begge våre målformer er like norske.

Det er ikke særlig klokt å hevde at 90 prosent av oss her i landet skriver dansk, mener Trond Vernegg.

Det er ikke særlig klokt å hevde at 90 prosent av oss her i landet skriver dansk, mener Trond Vernegg. (Foto: Fotolia.com)

Språksak engasjerer. Denne våren har innleggene om språket vårt virkelig blomstret i avisspaltene landet rundt og i sosiale medier. Det vidner om stort engasjement; det er bra! Engasjement stimulerer til språkbevissthet og språkinteresse.

Det skrives om sidemål, vei- og gårdsnavn, målloven og mye annet. Vi har også vært aktive i spaltene, med flere innlegg i et stort antall i aviser fra sydligste sør til nordligste nord.

I et av innleggene krever vi endringer i målloven. Vi vil at målformen for statsansatte innen et fylke ikke skal avgjøres på grunnlag av hvilken målform flertallet av kommuner i fylket velger, men etter målformen for flertallet av innbyggerne. Vi ønsker også at en statsansatt skal kunne svare på skriftlige henvendelser i den målform han selv føler som sin egen. Innlegget er ikke blitt stående uimotsagt, men har vært innledningen til mange diskusjoner. Noen av reaksjonene har ikke uventet vært skarpe, men de har vært bemerkelsesverdig få. Man lærer mye av språkdebatt når man oppsummerer.

Vår oppfatning er at begge målformer her i landet – riksmål/bokmål og nynorsk – er viktige deler av norsk kultur, kulturarv og samfunnsliv. Schizofren må man være for å mene det, mente en litt hissig motdebattant. Uten å kunne noe om faget tror jeg at jeg har de fleste spesialister innen psykiatrien med meg når jeg mener at det neppe er riktig diagnose for en som har respekt for nynorskens plass i norsk kultur- og samfunnsliv, men som er uenig i motdebattantens virkemidler. Det må være samme takhøyde i språkpolitikken som i annen politikk. Man kan for eksempel være enig om at det skal være godt helsestell i Møre og Romsdal, uten at man derved må være enig om fylkessykehuset skal ligge i Molde eller i Kristiansund. Man kan være enig om at fredsarbeid er viktig, uten å være enig om hvorledes fred best fremmes.

Gjensidig respekt

Man kan bli både lei av og lei seg over enkelte gjengangerargumenter i språkdebatten. Dansk, det er det språket vi riksmåls- og bokmålsskrivere skriver, må vite. «Men hadde eg jobba for staten hadde eg ikkje lengre vore privatperson. Difor skulle eg, om eg skreiv til Vernegg, ha skrive så purt og reint bokmål at han nesten sikkert ville ha kjent Dannebrog vaie over Amalienborg», skriver nestleder Kristofer Olai Ravn Stavseng i Målungdommen i et svar til meg i den utmerkede lokalavisen Hallingdølen. Dessverre er han ikke helt alene om å hevde at vårt språk er dansk. Noen sier det enda mer rett ut enn Stavseng.

Jeg synes ikke det er særlig klokt å hevde at det språk 90 prosent av oss her i landet skriver er dansk. Min norsk er like norsk som den Kristofer Nikolai Ravn Stavseng skriver. Vi befinner oss i 2015, og det er dagens verden de fleste av oss forholder oss til, heldigvis. Så kan språkhistorie og annen historie være interessant, men det er 2015-språket de fleste av oss skriver, enten det er riksmål/bokmål eller nynorsk. Vi kan av og til lese at nynorsk kultur er så mye mer verdifull og bedre enn den kultur som skapes på riksmål/bokmål. Slike påstander tjener ikke den som fremmer dem til ære. Høyverdigheten og verdien av kultur måles ikke etter målform, men etter andre kriterier.

Den kultur som skapes på nynorsk er like verdifull og god som den kultur som skapes på riksmål og bokmål. Men den kultur som skapes på riksmål og bokmål er også like verdifull som den som skapes på nynorsk. Du skriver like norsk som meg. Jeg skriver like norsk som deg, enten du skriver nynorsk eller riksmål. Min kultur er like god som din. Din kultur er like god som min. Ditt språk er like mye verdt som mitt. Mitt språk er like mye verdt som ditt.

Dette er formannens lederspalte i Ordet 2/2015. Den har også vært publisert i Østlendingen.

 

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]