• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Banning: språkets sterke krydder

Banning: språkets sterke krydder

04/01/2019 AV Finn-Erik Vinje

Det er mye ordglede å hente i banneord. Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld har samlet de fleste i en ny bok som heter Norsk banneordbok.

Tidene skifter: I 1981 ble Espen Beranek Holms debutsingel «Dra te hælvete» bannlyst i NRK. Den ble likevel en stor hit.

– Du er så svær til at bande, Tygesen.
– En Mand med lidt skikkelig Fantasi får ellers ikke Rum i Sproget
(Fra Bjørnstjerne Bjørnson: Geografi og Kjærlighed, 1885)

I en undersøkelse oppgav omtrent 75 % av de spurte at de brukte banneord iblant. Åtte av ti sa at de nok tenke seg å ty til banneord hvis de for eksempel fikk fingrene i klem i en dør. Og mirabile dictu: En smellfet kraftglose kunne faktisk lindre smerten!

For øvrig ble det i samme undersøkelse klarlagt at banne-frekvensen er avhengig av hvem en er sammen med. Den synker markant når sjefen, små barn eller eldre slektninger er til stede.

75 % av de spurte oppgav at de brukte banneord iblant, og like mange påpekte at de mislikte banning. Pussig. Vi skulle jo tro at hvis man misliker banning, så burde man vel ikke ty til banning!

Men det er kanskje ikke så rart likevel. Forutsetningen for at banneord skal fungere som kraftuttrykk, er at folk reagerer på dem, og hvis man skal reagere på dem, kreves det at man til en viss grad misliker dem

Graderer banneordene

Ruth Vatvedt Fjeld er professor i nordisk språkvitenskap og manøvrerer seg klokt og sindig i det uregjerlige materialet.

I Ruth Vatvedt Fjelds «Norsk banneordbok» (2018) presenteres i alfabetisk rekkefølge en gedigen samling av kraftgloser og tabubelagte ord av alle de arter. Banning dreier seg i denne sammenheng ikke bare om ord og uttrykk som rammes av det annet bud , dvs. det ordstoff som dreier seg om Gud og Djevelen og deres oppholdssteder. Ordene handler like gjerne om slikt som angår menneskers seksuelle aktivitet og preferanser og fysiologiske prosesser, konsentrert om fordøyelseskanalen og især dens nedre løp.

Fjeld er raus og lar dette ordstoffet paradere i alle kraft-språklige varianter: forbudte ord, slangord, sjargong, obskøne ord, blasfemier, allment forsterkende ord, upassende kjønnsord, stygge ord, fule ord, uartige ord, ukvemsord, tabuord, upassende ord.

I sannhet en broket bukett! Har man sans for den slags, er det mye sann ordglede å hente i Fjelds forråd!

Og hun ikke bare samler ordene, hun sprer med løs hånd etymologiske og semantiske notiser over sidene. Dessuten – og det er nytt! – vurderer og klassifiserer hun glosenes og uttrykkenes stilistiske verdi, uttrykt i en notasjon som er en fiks variant av avisenes terningkast.

Banneord: Hvor går grensen?

I et fyldig forord manøvrerer Fjeld klokt og sindig i det uregjerlige materialet. Den vanskelighet hun er stilt overfor, er nok ikke først og fremst forårsaket av snerpete reaksjoner fra besteborgere, den springer ut av problemer med selve klassifiseringen. Og jeg gjentar: Hva skal regnes for banneord? Hvor går grensen mellom banneord og f.eks. slangord? I denne ordboka paraderer som sagt en broket skare: talespråklige og skriftspråklige gloser, tradisjonelle ordformer, slang, sjargong, upassende ord, kraftuttrykk, stygge ord . Men Fjeld gir seg fryktløst i kast med et uoversiktlig materiale og kommer godt fra det.

Les også: intervju med Ruth Vatvedt Fjeld i Dagbladet. 

For eksempel innlemmer hun sine gloser i stilistisk baserte styrkegrader i et slags terningkastsystem som angir «grad av tabu», som hun skriver. «Kjøss meg bak» får to merker, mens «morrapuler» får fire, «død og pine» to, «fillern» étt. Og «jammen» får ikke noe merke i det hele tatt, det er stilistisk nøytralt.

«Norsk banneordbok» er en prunkløs veiviser uten store ambisjoner. Men Fjeld kvier seg ikke for fra tid til annen å flette inn stilistiske, historiske og etymologiske notiser. Dette gjør boka morsom å bla i.

Ordboksredaktører ikke lenger pripne

Glosene i denne brokete buketten handler gjerne om Gud, Djevelen, sex eller fordøyelseskanalens nedre løp.

Ordboksredaktører har ofte vært anstendige mennesker. De blunder gjerne på begge øyne når de kommer over språkstoff som kan virke støtende eller krenkende. I den ikoniske» Ordbog over det danske Sprog» (27 bind) står det således i innledningen: «alle grove, plumpe og liderlige Ord og Talemaader, som stride imod Ærbarheden er forvist fra ODS.» Også Ivar Aasen var tilbakeholden, likesom Knud Knudsen.

Men hverken Fjeld eller forgjengeren Tone Tryti («Norsk slang» 2008) legger til grunn slike begrensninger. På tjuehundretallet er menneskene blitt mer hardføre.

Tvilsom teori om «morrapuler»

Fjeld serverer her og der noen etymologiske notiser, og jeg avslutter med å kommentere et lite ordproblem som Fjeld lanserer.

Slår man opp på bokstaven M, treffer man på ordet «morrapuler», som angivelig skal være en oversettelse av amerikansk «motherfucker» – absolutt ikke noe pent ord. Hos Fjeld får vi altså vite at «morra-» er en oversettelse av «mother-».

Mon det. Jeg vil tro at dette neppe kan stemme. Ordet «morrapuler» har nemlig etter hva jeg erfarer åpen å-lyd i første stavelse, noe som tyder på at utgangspunktet er «morra» i betydningen ‘morgen’ Jf. at det innenfor samme betydningssfære finnes et «morrabrød», dvs. ‘erigert penis om morgenen’.

Og dessuten: Hvis førsteleddet i «morrapule»r skulle romme ‘mor’, er konstruksjonen uregelrett. Det substantiviske forleddet i sammensetninger står nemlig normalt i ubestemt form, jf. at det heter «morkake, morsplikt».

Fattig ordforråd?

Når spørsmålet om bannskap og andre stygge ord kommer på tale, får vi fra de bekymrede ofte høre at den slags ordstoff vitner om språklig forarmelse.

Men det er nå en drøy påstand. Banneord og den slags kan bli en uvane på samme måte som andre skjemmende språklige stereotypier, f.eks. når byråkrater og politikere trår vannet mens innholdstomme fraser renner ut av halsen på dem.

Men bruken av stygge ord sier i og for seg ingenting om størrelsen på eller kvaliteten av individets ordforråd.

Ruth Vatvedt Fjeld:
«Norsk banneordbok»
Humanist forlag 2018

Artikkelen er også trykt i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet nr. 4, 2018.

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]