• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / All grunn til å juble for Thorleif Dahls Kulturbibliotek

All grunn til å juble for Thorleif Dahls Kulturbibliotek

05/01/2017 AV Rune Slagstad

60-årsjubileum: Thorleif Dahls Kulturbibliotek passerer en ny milepæl. Prosjektet er enestående og legger ikke skjul på sin kulturelle dannelsesambisjon, skriver Rune Slagstad.

14681075_1128760593874008_4837427377609898047_oThorleif Dahl (1891-1967) var en usedvanlig mann. Han var en dannelsesagent av et slag det er få av i det norske system, foruroligende få: personer med pekuniær, for ikke å si kommersiell, innsikt og forstand, i kombinasjon med en kulturell skaperkraft som vil hvelve en høyere himmel over sine liv som samfunnslivet for øvrig. Thorleif Dahl var en person som ble en institusjon, festet til Thorleif Dahls Kulturbibliotek.

Thorleif Dahl var Kristiania-gutt, examen artium på engelsklinjen på «Otto Anderssens Skole», cand.philol. fra Det kgl. Frederiks Universitet: historie hovedfag med norsk og engelsk bifag. Hovedfagsavhandlingen, Bosnia og Hercegovina 1875-1909 (utgitt i Thorleif Dahls Kulturbibliotek 1994).

Like etter at verdenskrigen var slutt, var han ett år lærer for norske elever ved Lycée Corneille i Rouen. Med gode kunnskaper i fransk og med en hovedfagsavhandling om Europas urolige hjørne, syntes Dahl som skapt for en karriere i utenrikstjenesten, og begynte i 1920 i UD som sekretær.

Et vendepunkt i livet

Men da hans eldre bror Georg Sverdrup Dahl døde i 1922, følte han seg forpliktet til å videreføre annonsebyrået Sverdrup Dahl A/S. Kinoreklamen kom etter hvert til å spille hovedrollen i byråets annonseformidling. Det hadde vært reklame på kino i Norge siden 1910-tallet. Reklamebyråer tilbød presentasjon av bedrifter på kino gjennom slides. Fra 1916 hadde Sverdrup Dahl A/S enerett på å vise reklameslides på de største kinoene i hovedstaden, mens firmaet distribuerte reklamefilmer til kinoer fra 1922. Sverdrup Dahl A/S hadde i en årrekke monopol på kinoreklame. Firmaet gikk godt, og Thorleif Dahl la seg etter hvert opp betydelige midler. Sverdrup Dahl A/S sluttet med kinoreklame midt på 1990-tallet.

Under andre verdenskrig med kinostreik fikk firmaet vanskeligheter. Dahl startet da Sverdrup Dahls forlag, hvor han bl.a. utga sin egen bok om Tordenskiold, som ble en skikkelig salgssuksess. Etter krigen gjenopptok firmaet sin vanlige virksomhet og forlaget ble nedlagt.

Finansierte et kulturelt løft

Under krigen hadde Dahl arbeidet med et opplegg til en omfattende verdenshistorie, som han overlot til Aschehoug forlag. Med Arne Ording som medredaktør utga han Aschehougs verdenshistorie i 8 bind (1953-58), deretter ble han redaktør for Aschehougs Vårt folks historie (1961-64) i 9 bind.

Fondet for Thorleif Dahls Kulturbibliotek opprettet Dahl i 1956 med et gavebrev på 2 millioner kroner. Fondskapitalen er siden ved klok kapitalforvaltning og jevnlige, generøse tilskudd fra familien Dahl økt til over 40 millioner kroner.

Det første fondsstyret ble ledet av Thorleif Dahl med klassisk-filologen Leiv Amundsen, språkforskeren Georg Morgenstierne og direktør Fredrik Lange-Nielsen som styremedlemmer. Bibliotekets første bind utkom i 1960.

herodot

Norske oversettelser av klassikere fra antikken var blant de første utgivelsene i Thorleif Dahls Kulturbibliotek.

De første utgivelsene var: Herodots historie I-II (1960), Thukydides, Peloponneserkrigen I-II (1962), tre bind Xenofon (1966, 1967), oversatt og kommentert av professor i klassisk filologi Henning Mørland. Blant de første utgivelsene på 1960-tallet var også klassikere fra norrøn litteratur, bl.a. Sverres saga: en tale mot biskopene og Håkon Håkonssons saga ved Anne Holstmark, professor i norrøn filologi. Men innslaget her ble vesentlig mindre enn den antikke hovedstamme, og var forsåvidt mindre prekært kulturelt sett da det fantes to viktige bokserier i nynorsk regi («Norrøne Bokverk» og «Klassiske Bokverk»).

Med Asbjørn Aarnes, som har hatt den lengste formannsperiode i Kulturbiblioteket (1979-2000), skjedde det en markant tyngdeforskyvning i retning nyere tid i tråd med Aarnes’ faglige orientering som professor i moderne europeisk litteraturhistorie.

Middelalderlitteraturen fikk en langt sterkere representasjon. Fremfor alt er dette kapitlet Helge Nordahls, som har brakt en serie storartede utgivelser fra Sant Brendans havseilas (1980) til Den hellige treenighet av Jacques Coret (2007). I Aarnes’ tid kom nytidens klassikere stadig nærmere vår egen tid med bl.a. Montaigne, Descartes, Pascal, Tocqueville, Bergson, frem til Emmanuel Levinas og Paul Ricoeur.

aarnesbilde

Asbjørn Aarnes ledet Kulturbiblioteket i over 20 år. Han var professor i moderne europeisk litteraturhistorie og sørget for utgivelser av nyere klassikere. (Foto: Vidarforlaget)

Kulturbiblioteket bestyres idag av Karin Gundersen, Christian Janss, Morten Zondag, Trond Vernegg og Eirik Weilo, med Kitty Dahl, Thorleif Dahls barnebarn, som leder. Derved er den familiære ringen sluttet 45 år etter gründerens død. Nå har familien vært kontinuerlig til stede i hele den mellomliggende periode. Thorleif Dahls sønn, høyesterettsadvokat Jan Dahl (1931-2016), var styrets sekretær og forretningsfører i mer enn fire tiår – diskret, vennlig, men klippefast i sin sammenbindende rolle. Jan Dahl var, som sin far, en kulturell dannelsesagent – en påminnelse om at det fortsatt kan finnes advokater med en uegennyttig samfunnsmoral.

Hånd i hånd med Det Norske Akademi

Aschehoug, som i alle år har vært Kulturbibliotekets forlag, var fra mellomkrigstiden og utover i betydelig grad et kulturkonservativt forlag. Kulturkonservatismen fantes i en mer militant og en mer temperert variant. Den militante ble artikulert av Aschehoug-forfatteren Frederik Ramm, som i 1931 gjennom Morgenbladet meldte seg med artikkelen «En skitten strøm flyter utover landet», med Gyldendal som en umoralens høyborg. Den tempererte variant ble formulert av A.H. Winsnes, som i 1932 hadde utgitt Den annen front, en retningsgivende studie for denne fløy. Winsnes ble en av Aschehougs pregende konsulenter, i noen år også redaktør for Samtiden, fra 1938 var han professor i europeisk litteraturhistorie og fra 1946 landets første professor i idéhistorie. Winsnes ble en samlende skikkelse for den dannede borgerlighet også i Gerhardsens epoke. Det ble aldri noen stor krets. Etterkommerne av dannelsesborgerskapet fra embetsmannsstatens tid, altså embetsmannseliten, ble etter 1945 i viktige henseender et styringsborgerskap under Gerhardsens lederskap.

Thorleif Dahls Kulturbibliotek er i stor grad blitt båret frem av medlemmer av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Akademiet ble grunnlagt i 1953 etter initiativ fra bl.a. Arnulf Øverland og A.H. Winsnes «til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge».

Kulturkonservative og kulturradikale

Det er uomtvistelig slik at Akademiet har vært – og er – en institusjon med et kulturkonservativt tyngdepunkt. Men «the founding fathers» var ingenlunde bare en krets av konservative i tradisjonell forstand, med bl.a. Francis Bull, professor i litteraturhistorie. Mens Winsnes hørte til hos Aschehoug på den ene side av Sehesteds plass, befant Bull seg på motsatt side hos Gyldendal. Winsnes som i Mykle-saken (1956-57) på eget initiativ hadde meldt seg på aktoratets side, hadde i sitt forsvar for utuktparagrafen for byretten hevdet «at det bør og skal være en grense for hva en forfatter kan tillate seg å skrive, spesielt i skildringer av den fysiske side ved kjærlighetslivet. Et visst minimum av bluferdighet må man kunne kreve.» Mykle lå ifølge Winsnes under for «en ulykksalig trang til fotografisk nøyaktig gjengivelse av kjønnsakten». For Gyldendal og Mykle opptrådte på den annen side Francis Bull, styreformann i Gyldendal, men også andre av Winsnes’ kolleger fra Akademiet: Arnulf Øverland og Sigurd Hoel.

I Akademiet ble også Thorleif Dahl medlem, ganske sent, i 1963. Heller ikke han følte seg vel egentlig helt hjemme i det som var Akademiets toneangivende, kulturkonservative krets, forbundet som han var via sin hustru, Konni Dahl (f. Nyquist), med en av det moderne, kulturradikale gjennombrudds fremste skikkelser, Edvard Brandes, bror av Georg. Edvard Brandes var far til Vanda Brandes, Konni Dahls mor.

Det avgjørende for Akademiet har ikke nødvendigvis vært å få flest mulig brukere av riksmålet – det var Riksmålsforbundets prosjekt, – men å verne om innsikten i riksmålet og dets kulturdannende formverk: språket som et samfunnsfenomen av en egen art, underlagt en egen logikk, som er vesensforskjellig fra den logikk som gjelder økonomisk vekst eller politisk-administrativ makt.

Slik kunne professor Ingerid Dal, den fremste germanist i Norge gjennom 1900-tallet, tenke, dypt preget som hun var i sin språkfilosofi av Kant – og i sin politiske tenkning av Marx. Hun var «kommunist», ble det sagt i Akademiet. Langt mer interessant i forhold til Akademiets oppdrag er altså at hun var en disippel av Kant – han som har lært oss å tenke transcendentalfilosofisk: språket som en mulighetsbetingelse for en enhver sivilisert tanke, enten den nå er konservativ eller radikal.

Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl som utdeles årlig (100.000 kroner), gis som belønning for fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap på riksmål eller for oversettelse til riksmål av skjønnlitteratur eller faglitteratur. Prisen ble utdelt første gang i 1983 til Arnold Eidslott, i 2015 gikk den til Kaj Skagen og i år til Merete Alfsen.

Kulturbiblioteket: En motvekt til «avlatiniseringen»

Thorleif Dahls Kulturbibliotek kan sees som et forsøk på å begrense de mulige, kulturelle langtidsskadene av den radikale gymnasreformen av 1896 med to hovedlinjer: en real- og en engelsklinje. «Avlatiniseringen», som i Norge ble langt mer radikal enn i andre land, inklusive Sverige og Danmark, var reformens fremste symbolsak. Som det første land i Europa opphevet Norge kravet om latinkunnskap som adgangskriterium til universitetet og innførte i stedet realfag og moderne språk.

Mens reformens tilhengerne i den så et «Exempel» for «den øvrige civiliserede Verden», fryktet motstanderne «et Sprang ud i Mørket». Blant disse var Eiliv Skard, professor i antikk åndshistorie, som på slutten av 1940-tallet karakteriserte skoleloven av 1896 som en reform «uten sidestykke i Europas skolehistorie, i alle fall hvis vi ser bort fra revolusjonen i Russland i 1917».

slagstad-utsnitt

Artikkelforfatteren, professor dr. philos. Rune Slagstad, er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

Avlatiniseringen fikk selvfølgelig sin emosjonelle kraft fra det symbolske oppgjør med den gamle embetsstand og dens eksklusive dannelseskultur. Men den hadde en videre begrunnelse, nemlig den å gi dannelsen et videre grunnlag i det moderne. Kulturbiblioteket var et svar på denne utfordringen. Det kom på et tidspunkt da vi mest av alt trengte det, som Asbjørn Aarnes skrev ved 40-årsmarkeringen i 1996: «Latin og gresk var på vei ut som skolefag, og det ble stadig færre som kunne lese de klassiske verkene på originalsprogene.»

Kulturbiblioteket er et prosjekt som ikke legger skjul sin kulturelle dannelsesambisjon. Sitt 60-årsjubileum markerer Thorleif Dahls Kulturbibliotek med utgivelsen av en filosofisk klassiker: Immanuel Kant, Om pedagogikk.

Les mer på hjemmesiden til Thorleif Dahls Kulturbibliotek.

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]