• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Akademiets Thorleif Dahl-pris til Jan Erik Vold

Akademiets Thorleif Dahl-pris til Jan Erik Vold

20/11/2018 AV Per Qvale

– Hva har Jan Erik Vold ikke gjort? Ja, si det – vi fant ingenting ugjort, sa juryleder Per Qvale da han 19.november overrakte Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl til en av Norges allsidigste diktere og kulturpersonligheter. Les hele talen her.

«Han er uforbederlig lekende – men også lekende lærd,» sier juryen om Jan Erik Vold, her med preses Nils Heyerdahl i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (Foto: Stig Michaelsen)

Jan Erik Vold (f. 18.10. 1939) er Norges kanskje mest omtalte, mest publiserte, mest prisbelønnede forfatter etter krigen. Han er mottager av bl.a. Doblougprisen, Gyldendalprisen, Aschehougprisen, Norsk kulturråds ærespris, et par Bragepriser og han har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris to ganger.

Så hvorfor får han da Akademiets pris? Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl? Jo, nå skal vi høre:

Jan Erik Volds diktergjerning begynner med at han i 1965 får Tarjei Vesaas’ debutantpris for diktboken Mellom speil og speil, med frie vers. Året etter følger hele to diktsamlinger (blikket og HEKT), alt dette er nyskapende både tekstlig og visuelt, før den språkeksperimenterende prosaboken Fra rom til rom SAD & Crazy i 1967.

I 1968 følger Mor Godhjertas glade versjon, Ja. –  den folkekjære med dikt om loffen og trikkeskinnene – men også med det lange, klaustrofobiske diktet om en grottevanding – i Grønligrotta. Her ligger et stort alvor under. Nei, Jan Erik Vold var ikke den sorgløse spøkefuglen, enn si rabiate rabulisten mange først tok ham for å være. I 1969 kommer diktsamlingen Kykelipi, en svært språkkritisk affære, noe som følges opp neste år i Spor, snø. Så kommer bøkene slag i slag; det er foreløpig blitt 23 diktsamlinger.

Han ble karakterisert som ”nyenkel”, men her var dybder ikke alle oppdaget til å begynne med. Den tilsynelatende enkle overflaten var for det første omhyggelig bearbeidet – og den hadde sprekker man kunne ramle ned i: Da havnet man i dyp som rommet ettertenksomhet, rommet sorg … Kanskje kan man si at motivkretsen er problematikken rundt identitet, sammenheng, samvær, fravær. (Men kanskje er dette en litt anstrengt magistral vaskeseddel eller leseanvisning.)

En beat som pulserer gjennom hele hans verk

– Han har inspirert, irritert og influert, og ingen poet i samtiden har vel nådd så bredt ut, sa juryleder Per Qvale (t.v.) om Jan Erik Vold. Prisen til minne om Thorleif Dahl består av en bronsefole av Per Hurum og 100 000 kroner.

Jan Erik Vold er altså ikke å sette i bås som en nyenkel eller konkret lyriker. Han er genreoverskridende. Han er en grenseoverskridende poet, og forbildene er en rik tradisjon av poeter. De har navn som Henrik Wergeland, Sigbjørn Obstfelder, Olaf Bull. Jeg gjentar: Wergeland! Og jeg gjentar fremfor alt: Olaf Bull! La meg nagle det fast, med ømhet!

Det kan virke som om prisvinnerens forfatterskap er høyst usammenhengende. Hans 10 første diktsamlinger utmerket seg – utmerket seg også – ved sin vesensforskjellighet. Dette ga kritikerne mye å tenke på. Det man i ettertid kan slå fast, er at den kluriga poeten hadde tilstrebet en systematisk forskjellighet. Bøkene er antitetiske, de er utforskende.

Det er nesten som Bob Dylan: Innimellom er han folkekjær, innimellom forkjetret, feinschmeckerne elsker ham, om han så breker, skurrer, er stakkato eller banal (Jeg snakker naturligvis nå om Bob Dylan!) Men i likhet med den nobelprisede trubadur har Jan Erik Vold en inciterende grunnrytme, en beat som pulserer gjennom hele hans verk. Denne grunnrytmen er ikke uten sammenheng med poetens kvalifiserte jazzinteresse. Så har han da også opptrådt med – og utgitt plater sammen med – Jan Garbarek, Chet Baker, Egil Kapstad og flere av jazzens størrelser.

Han har skrevet haiku-dikt også. Et av dem går slik:

”Svarttrosten.

Fuglenes Lester Young.”

Selv er han poesiens kvitrende, syngende måltrost, hagesanger, grønnfink, samt urovekkende kattugle og nøtteskrike!

«Loffestoff» og «ultkuruke»

Forfatterens språk favner vidt; det rommer jazzsjargong, den kjappe oslotonen, sleivete slang, og fornøyelige nyord (”loffestoff”, ”ultkuruke” m.m.). Det er et språk som freidig støter an mot noen opptrådte grenser, men som i sitt brede register likevel samles i et  uklanderlig riksmål.

Det er da visstnok blitt 23 diktsamlinger. Og 11 essaysamlinger, en av dem heter treffende nok Entusiastiske essays (1975). Vold er en lidenskapelig skribent – og produktiv: samlingen er på 700 entusiastiske sider. Essaysamlingen Det norske syndromet (1980) er en sterkt kritisk behandling av norsk lyrikk og kritikk, men selv som refsende polemiker er Jan Erik Vold en redelig og samvittighetsfull kombattant. (Og hans lokalpolitiske engasjement viser seg ofte å være et riksanliggende.)

I 2016 kom en betimelig oppfriskning med essaysamlingen, eller oppsamlingen, Kánon/Kannon/Kanón, som nå når mange nye lesere med sin entusiasme. Ja, han er uforbederlig lekende – men også lekende lærd. I 1991 ble han statsstipendiat, i 2000 ble han æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Til hans foreløpig rundt 70 utgivelser teller også et dusin gjendiktninger, og omtrent like mange forfatterbiografier, samt 25 antologier over andre forfatterskap, foruten noen prosabøker og et par hørespill. Og 20 plateutgivelser. Han er utgitt på tysk, dansk, svensk, kroatisk, koreansk, fransk, italiensk, spansk og engelsk. (Når det gjelder korrekte tall for alskens utgivelser og annen publisering, er nok statistikeren Vold, også kjent som mannen med petimeterstaven, den rette å spørre.)

Har fått andre frem i lyset

Med empati og temperament har Jan Erik Vold formidlet en rekke andre forfatterskap og skjebner, mener Akademiets jury.

Gjennom alle år har man iakttatt hvordan denne forfatteren har vært talsmann for andre forfattere, ukjente eller miskjente stemmer. Med empati og temperament har Jan Erik Vold formidlet en rekke andre forfatterskap og skjebner. Han har skrevet om Gunvor Hofmo, Ruth Maier, Olav H. Hauge, Tarjei Vesaas, Sverre Udnæs, Gunnar Larsen, og utgitt Ernst Orvils og Gunvor Hofmos samlede dikt. Han har oversatt henholdsvis gjendiktet Samuel Beckett, Tomas Tranströmer, Frank O’Hara, Wallace Stevens, Bob Dylan, William Carlos Williams, Robert Creeley og Cornelis Vreeswijk. I år kom en ny oversettelse av Richard Brautigan.

Til overmål har han mellom alle andre gjøremål redigert og utgitt sakset avisstoff i den årlige blekka Voldposten, som tilstilles venner og andre fortjente. Ja, allerede i gymnasieårene på Fagerborg fant preseteristen tid til å utgi en stensilavis. Siden ble han en sentral medarbeider i de litterære tidsskriftene Profil (1966–68), Vinduet (1970–74) og Basar (1975–81).

Hva har Jan Erik Vold ikke gjort?  Si det – vi fant ingenting ugjort. Han har inspirert, irritert og influert sitt lesende og skrivende publikum – det er neppe noen annen samtidspoet som har generert så mange andre tekster. Og ingen poet i samtiden har vel nådd så bredt ut. Vi syntes det var på tide at Akademiet viser at vi verdsetter dette. Det er med glede vi overrekker Jan Erik Vold Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl.

Vi gratulerer!

 

 

 

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]