• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Uncategorized / Quiz-svar: «Det var en mørk og stormfull natt»

Quiz-svar: «Det var en mørk og stormfull natt»

29/11/2021 AV Redaksjonen

Den hyppig siterte innledningen stammer fra en roman helt fra 1830.

1. «Det var en mørk og stormfull natt …» Slik lyder setningen som ofte er blitt sitert som et eksempel på en klisjéaktig innledning i en roman. Men hvem er kjent for ha skrevet nettopp denne linjen, som på originalspråket lyder slik: «It was a dark and stormy night …». Her skal dere få tre valgmuligheter:
1A. CHARLES DICKENS. 1B. JANE AUSTEN. 1C. EDWARD BULWER-LYTTON.

SVAR: 1C. Kommentar: Edward Bulwer-Lytton (1803-1873) var en britisk forfatter og politiker. Han skrev mye og fikk mange lesere, men er i dag mest kjent for den nevnte åpningssetningen i romanen «Paul Clifford». Bokens melodramatiske og overlessede stil er opphavet til den årlige Bulwer-Lytton-prisen, som kårer gode parodier på åpningssetninger. Men Bulwer-Lytton er også kjent for andre kjente sitater, som f. eks. «pennen er mektigere enn sverdet.»

2. Navnet på høstmåneden oktober har vi fra latin. (2 poeng mulig).
2A. Hvilket latinsk grunnord er navnet oktober avledet av?
SVAR: Octo
2B. Hva betyr dette ordet?
SVAR: Åtte. Kommentar: Oktober var den åttende måneden i den romerske tidsregningen.

3. Nå skal vi over til setningsanalyse og finne ut hva vi kaller setningsleddene i denne setningen: Legen ga pasienten medisin. (4 poeng mulig)
3A. Legen. Hvilket setningsledd?
SVAR: Subjekt
3B. ga. Hvilket setningsledd?
SVAR: Verbal
3C. pasienten. Hvilket setningsledd?
SVAR: Indirekte objekt, hensynsledd
3D. medisin. Hvilket setningsledd?
SVAR: Direkte objekt

Kommentar: Det vanskeligste i denne oppgaven er å se forskjellen på direkte objekt og indirekte objekt (tidligere kalt hensynsledd). Det direkte objektet kan vi finne ved å spørre: Hva ga subjektet? Altså er det direkte objektet medisin. Det indirekte objektet gir uttrykk for hvem handlingen berører på en eller annen måte, hva eller hvem handlingen er til fordel for eller går ut over. Svært ofte er det indirekte objektet en person. I dette tilfellet er det pasienten.

4. Her har vi sakset en setning som skurrer: «I Språkrådet har alarmklokkene lyst rødt i lengre tid.» (2 poeng mulig)
4A. Hvilket substantiv brukes feil i denne setningen?
SVAR: Alarmklokkene
4B. Hvilket substantiv burde det stå isteden?
SVAR: Varsellampene
Kommentar: Varsellampene lyser rødt, og alarmklokkene ringer.

5. Riksmålsforbundets tre mediepriser ble tidligere i høst delt ut for forbilledlig bruk av språket. Her ønsker vi navnene på de tre prisvinnerne. (3 poeng mulig)
5A. Hvem fikk Gullpennen?
SVAR: Sturle Scholz Nærø
5B. Hvem fikk Lytterprisen?
SVAR: Anne Cathrine Straume
5C. Hvem fikk TV-prisen?
SVAR: Rima Iraki

6. Makrellbekken er et stedsnavn i Oslo, men makrell har det aldri vært i bekken der. Dagens navn er en forvanskning av et eldre navn med en annen mening som man kanskje kan tenke seg frem til. Hva het Makrellbekken opprinnelig? (Her godtar vi to skrivemåter. 1 poeng)
SVAR: Markskjellbekken, Markskillebekken.
Kommentar: Bekken het opprinnelig Markskjellbekken fordi den utgjorde skillet (grenseskjellet) mellom deler av utmarken til gårdene Holmen, Huseby, Voksen og Skøyen. (Kilde: Oslo byleksikon)

7. Vi forbinder gjerne kansellistil med gammelmodige ord og stivt språk i for eksempel lover og regler. Finn det rette synonymet til disse ordene / uttrykkene. (3 poeng mulig)
BEFORDRE

SVAR: 7B. Frakte
ERLEGGE
SVAR: 7D. Betale
GJØRE VITTERLIG
SVAR: 7G. Kunngjøre

Oskar Braaten skildret tilværelsen for fattigfolk langs Akerselva og på Oslos østkant. (Maleri av Axel Stephansen, Oslo Museum)

8. I denne oppgaven skal dere se etter spor i ord. Her er et litterært sitat, i sin opprinnelige rettskrivning: «De ligger desverre oftest i krig med hverandre, de fra forgaarden og de fra bakgaarden. Det er kun utad der vises enighet, det er kun utad de ophøier sig selv til indbyggere i «Komplekset». Graabeinpakk! skriker forgaardens madamer til kjerringene i bakgaarden, naar sandhetens ild er faret i dem. Og kjerringene i bakgaarden læner sig ut av vinduene, de knytter nevene mot forgaardens barn: Se aa dra dere ind i hiet deres, rampunger! – Men barnene vører ikke, de ser paa kjerringene en stund, de ser paa hverandre, de ler, de glemmer. Forgaardens og bakgaardens barn er oftest venner. De leker med hverandre. De slaass.

Til denne teksten har vi to spørsmål:
8A. Hva heter romanen?
SVAR: Ulvehiet
8B: Hva heter forfatteren?
SVAR: Oskar Braaten
(2 poeng mulig)

9. I denne oppgaven går vi videre til poesien. Her er de første linjene i diktet «Er dette den samme kjærligheten?»:

Da vi var unge, ble vi rammet av kjærligheten
som om vi var de første elskende i verden!

Og langsomt løste livet seg ut i smerte … Da
spurte vi: Var dette øyeblikket verdt et helt liv

I tillegg til sine mange lyriske skildringer av kjærlighetslivet skrev opphavspersonen essays, romaner og skuespill, og utfoldet seg også som billedkunstner. Dere skal få én ledetråd til med et sitat av dikteren:

Stein Mehren fikk Riksmålsforbundets litteraturpris i 1974.

Jeg er vel en slags kråke
som stjeler blanke ting
fra språket

Hva heter lyrikeren? (1 poeng)
SVAR: Stein Mehren

10. Hvilke to ord bør strykes i denne setningen fra en omtale av et slagsmål: «Tidligere denne måneden kom nyheten om at en svensk programleder var i trøbbel med TV4, etter at han skal ha angrepet seg på en kvinnelig kollega.»

11. Vi går videre til et par spørsmål om norsk språkhistorie.
11A. Hva kalles i norsk språkhistorie den perioden som kom etter gammelnorsk og som varte fra ca. 1350 til ca. 1525. (1 poeng)
SVAR: Mellomnorsk. Kommentar: Etter svartedauden på midten av 1300-tallet var landet svekket. I dansketiden ble det gammelnorske skriftspråket gradvis sammenblandet med dansk, som ble stadig mer dominerende på 1400-tallet. Innen Norge endte som et lydrike under Danmark i 1536, var dansk skriftspråk allerede enerådende.

11B. Ivar Aasen er kjent som nynorskens far, men det er ikke like godt kjent hvem som regnes som både bokmålet og riksmålets far. Hva het han? (1 poeng)
SVAR: Knud Knudsen. Kommentar: Knud Knudsen (1812-1895) var skolemann og språkreformator. Hans arbeid med å fornorske det dansk-norske skriftspråket på 1800-tallet dannet grunnlaget for rettskrivninger som senere fikk betegnelsene riksmål og bokmål.

12. Fra England har vi fått tekakene de kaller muffins, og vi har tatt med oss den engelske betegnelsen på kjøpet. Men på engelsk heter det a muffin i entall, så da burde det vel hete en muffin også på norsk? Eller heter det en muffins? Og hvordan blir bøyningen i flertall? I denne oppgaven skal dere bøye ordet korrekt på norsk. (4 poeng)
12A. Entall ubestemt form
SVAR: Muffins
12B. Entall bestemt form
SVAR: Muffinsen
12C. Flertall ubestemt form
SVAR: Muffinser
12D. Flertall bestemt form
SVAR: Muffinsene
Kommentar: Om et lånord fra engelsk fester seg med sin flertallsform i entall på norsk, så blir det slik i rettskrivningen selv om det kan virke ulogisk. Det er på samme måte med ordet caps, skyggelue.

13. Når vi først snakker om muffins, kan vi gå videre til muffens. Svenskene har nesten det samme ordet for å beskrive noe mistenkelig, men de skriver det litt annerledes. Hva er det svenske ordet for muffens?
SVAR: Fuffens

14. Hvilket ord kan bety både en kritikkverdig handling og noe man transporterer? (1 poeng)
SVAR: Last

15. Finn feilen, er oppgaven i de tre følgende setningene. Det er én stavefeil i hver setning:
HAN VAR INNFORSTÅTT MED AT INSTALLERINGEN VAR AVLEGS.
15A: Skriv det feilstavede ordet slik det skal skrives.
SVAR: Avleggs
IFØLGE OPPOSISJONSLEDEREN HAR STATSRÅDENS INKOMPETANSE GJORT SITUASJONEN VÆRRE.
15B. Skriv det feilstavede ordet slik det skal skrives.
SVAR: Verre
I DEN RØYKFYLTE BYGGNINGEN INHALERTE DE GIFTIGE GASSER.
15C. Skriv det feilstavede ordet slik det skal skrives.
SVAR: Bygningen

16. Nå skal det dreie seg om tre faste forbindelser – to ord med og imellom, hvor man skal finne ord nr. 2.

16A. Jeg ser henne dann og . . .
SVAR: vann
16B.  Med andres penger skal man ikke skalte og . . .
SVAR: valte
16C. Fengsel på vann og . . .
SVAR: brød
Tilleggsspørsmål:
16D. Fra hvilket språk kommer ordene i A og B?
SVAR: Tysk
Kommentar: Det tyske ordet i A er wann, som er adverbet når. Tysk: Dann und wann «av og til».  –  Det tyske ordet i B er walten, som betyr «herske (over), styre». Tysk: schalten und walten «styre og stelle etter eget behag». Schalten er samme ord som norsk sjalte.  – Vann og brød var en form for strengere fengselsstraff (opphevet i 1958). Istedenfor vanlig fangekost fikk man bare vann og brød, men kunne til gjengjeld spise så mye man ville. Man kunne dømmes til inntil 20 dager på vann og brød, og én dag gjaldt for tre dager vanlig fengsel. Ble man dømt til én måneds fengsel, kunne man altså sone straffen med 10 dager på vann og brød.

17. Hva er den tradisjonelle norske betegnelsen på halloween, altså kvelden den 31. oktober?
SVAR: Allehelgensaften. Kommentar: Halloween er egentlig en engelsk forkortelse for all-hallow-even, «alle helgeners aften».

18. Hva betyr ordet markskrikersk?
SVAR: 18B. Påtrengende (og høyrøstet).

19. Uttrykket «fra arilds tid» betyr fra de eldste tider, som for eksempel i setningen «I denne dalen har bøndene dyrket jorden fra arilds tid.» Men opprinnelsen til uttrykket «fra arilds tid» har ingenting med mannsnavnet Arild å gjøre. Fleip eller fakta?
SVAR: Fakta. Kommentar: Uttrykket kommer fra norrønt ár alda, som betyr «i tidenes begynnelse». Siden er tid tilføyet og deretter genitiv -s, og på den måten er uttrykket blitt knyttet til mannsnavnet Arild.

20. Sammen med flere språk- og litteraturorganisasjoner har Riksmålsforbundet i år aksjonert for å styrke norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning mot presset fra engelsk. En av de nyutnevnte statsrådene fulgte opp i VG under overskriften «Vil dempe engelsk i høyere utdanning». Hva heter statsråden som kom med dette språkpolitiske utspillet?
SVAR: Ola Borten Moe

Arkivert Under: Uncategorized

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]