• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Ordet / 5 fakta om riksmålet

5 fakta om riksmålet

20/06/2018 AV Stig Michaelsen

Den norske språksituasjonen er komplisert og vår språkhistorie stormfull. Derfor er det ikke så rart at det finnes misoppfatninger om hva Riksmålsforbundet står for. Her er fem oppklaringer om riksmålet og Riksmålsforbundet.

Mange myter fra språkstriden er seiglivede. Her avliver vi noen av dem. (Foto: Fotolia)

1. Vi er for språklig valgfrihet. Det er nesten ingen forskjell på moderne riksmål og moderat bokmål. Den offisielle bokmålsnormen har imidlertid mange varianter. Mens radikalt bokmål har mange a-endelser (f.eks. dattera og kasta), har riksmål/moderat bokmål for det meste en-endelser (datteren og kastet). En annen typisk forskjell gjelder ord som vet, hjem, gulv, selv og sen, som på radikalt bokmål staves veit, heim, golv, sjøl og sein. Ved å velge riksmål/moderat bokmål, følger du en rettskrivning som er konsekvent og helhetlig i stil og tone. Det er det standardspråket som oppfattes av andre som tradisjonelt og nøytralt.

Dette betyr ikke at Riksmålsforbundet vil forby radikalt bokmål. Den enkelte må få velge, og de aller fleste velger i dag moderat bokmål/riksmål. Vi mener at bokmålet har altfor mange tillatte skrivemåter som ikke eller nesten ikke brukes. Villniset av valgmuligheter gjør bokmålet uoversiktlig og forvirrende, ikke minst for skolebarn. For eksempel kan et enkelt ord som høytlønnet staves på tolv forskjellige måter. Riksmålsforbundet mener at ordformer som ikke er i skriftlig bruk, bør tas ut av skriftnormen.

Moderne riksmål: Tove Nilsen og Tom Egeland er blant forfatterne som har fått Riksmålsprisen.

2. Moderne riksmål/moderat bokmål er dagens hovednorm. Det er den målformen du leser her og som du finner i aviser og ukeblader, som snakkes i radio og tv og som du finner i de fleste bøker. Noen forbinder riksmål med gamle former som sprog, nu og efter, men det er lenge siden språk, nå og etter ble vanlig brukte riksmålsformer.

Alle språk utvikler seg, det gjør også riksmålet. Det er en misforståelse at riksmålet bare har en-endelser. Kua og budeia er bare eksempler på naturlige a-endelser på riksmål. Etter at tvangstilnærmingen mellom målformene ble gradvis oppgitt frem mot årtusenskiftet, har de moderate og tradisjonelle formene i bokmål vunnet frem. Tidligere forbudte riksmålsformer ble tillatt gjennom rettskrivningsreformer for bokmål i 1981 og 2005. I sin masteroppgave fra 2015 tok universitetslektor Kjersti Wictorsen Kola for seg fordelingen av radikale og moderate ordvarianter i et bredt kildemateriale. Andelen moderate former var 84 %, mens de radikale formene utgjorde 16 %. Det store flertall foretrekker det konvensjonelle standardspråket, en konklusjon som bekreftes også av andre språkforskere.

3. Skriv riksmål – snakk dialekt. Det er en ingen motsetning mellom dette. Riksmålsforbundet arbeider for den skriftnormen vi kaller riksmål eller moderat bokmål, ikke for at folk skal endre sin dialekt. Det er forskjell på skriftspråk og talespråk. Det muntlige språket er mye friere, og ingen snakker som en ordliste. Vi tilpasser språket etter omstendighetene, og derfor finnes det situasjoner der et standardisert talemål er en fordel, for eksempel i nyhetssendinger. Riksmål og moderat bokmål representerer et slikt muntlig fellesspråk som er lett å forstå for alle nordmenn og enklere å lære for utlendinger.

4. Riksmålsforbundet respekterer nynorsken. Vi er uenige med Noregs Mållag i flere saker, men det betyr ikke at vi er mot nynorsk. Vi anerkjenner at norsk har to likeverdige skrifttradisjoner. Likevel spres det stadig myter om at Riksmålsforbundet ønsker å bekjempe nynorsken. Det gjør vi ikke, men vi er imot ordninger som favoriserer nynorsk på bekostning av flertallets målform.

Blant annet vil Riksmålsforbundet styrke skoleelevenes norskferdigheter ved å gjøre den skriftlige sidemålsundervisningen valgfri. Dagens sidemålsordning er en unødvendig byrde ikke minst for svake elever, og den skaper dessuten motvilje mot nynorsk. Vi mener at Målloven må endres. Den slår udemokratisk ut ved at det er kommunenes språkvalg, ikke folkeflertallet, som bestemmer målformen for statlige organer i et fylke. I skolekretsenes valg av hovedmål mener vi at foreldrene må få tilbake bestemmelsesretten. Vi mener også at statsansatte bør få bruke sitt hovedmål og ikke tvinges til å skrive på sidemål. Frihet til å bruke det naturlige hovedmålet vil gi bedre språkbruk. Les også Lars Roar Langslets artikkel om riksmålet og nynorsken.

5. Riksmål og bokmål er like norsk som nynorsk. Nesten 9 av 10 nordmenn skriver bokmål/riksmål. Det er dette språket som det store flertall har vokst opp med. De har lært det hjemme og på skolen og oppfatter det som sitt norske morsmål. Målformen deres er ikke mindre norsk selv om det har røtter i det dansk-norske språket fra foreningstiden med Danmark.

Gjennom generasjoner har nordmenn utviklet, pleiet og fornorsket dette språket til vårt eget. Størstedelen av vår litterære arv er skrevet på riksmål og bokmål. Ivar Aasen skapte nynorsken ut fra et utvalg av norske dialekter for over 150 år siden, da språksituasjonen var helt annerledes. Siden den gang er riksmål og bokmål det språk som vårt samfunns- og kulturliv først og fremst har utfoldet seg i. Det har en ubestridelig rett til å kalles norsk. Å hevde det motsatte, gjenspeiler en forsnevret og isolasjonistisk oppfatning av nasjonalitet.

Støtt Riksmålsforbundet – meld deg inn her!

 

 

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT