Lisbeth David-Andersen: En estetiker i eteren

– Hun velger presist ut de ordene hun skal bruke, og snakker varmt og rolig med den lune stemmen sin, sa kultursjef Hege Duckert i NRK om vinneren av Riksmålsforbundets lytterpris. Les hele talen her.

Lisbeth David-Andersen og Hege Duckert 2

Lisbeth David-Andersen og Hege Duckert under overrekkelsen av Lytterprisen for 2016. (Foto: Stig Michaelsen)

For to uker siden svingte jeg inn i kulturavdelingens korridor i tredje etasje i radiohuset i NRK. Der traff jeg en dame i pysjamas. Jeg tror i hvert fall det var en pysjamas hun hadde på seg, en sånn en som man pleier å kle på svært små barn – da kalles det en buksebjørn. I Kulturavdelingen i NRK er vi vant til mange eksentriske gjester, og jeg er litt nærsynt – så det tok meg noen sekunder å se at damen inni bjørnen var Lisbeth.

«Oj!» sa jeg.

«Ja, her er jeg!» sa Lisbeth.

«Det var litt av et antrekk», sa jeg.

«Ja, man må jo gjøre det man kan for å lyse opp», svarte Lisbeth.

Original og modig dame

Og nå må dere ikke tro at jeg forteller om klærne til Lisbeth David-Andersen fordi det er sånt man gjør når vakre kvinner får fine priser. Nei, jeg forteller om pysjamasen eller buksebjørnen eller jumpsuiten eller vårens antrekk fra en eksentrisk, japansk designer, for alt jeg vet – fordi Lisbeth lager radio akkurat som hun kler seg. Hvis du går på jobben i noe som likner en pysjamas – og her vil jeg opplyse at jeg er gammel motejournalist, så jeg har sett flere spesiell antrekk enn de fleste – så vitner det om tre egenskaper: Mot – originalitet – og en helt spesiell lyst til å glede sitt publikum.

Det er disse tre egenskapene jeg vil trekke frem.

Lisbeth David-Andersen er modig. Det er en verdi hun deler med NRK, som faktisk har mot som en av bedriftsverdiene. Hun tør å spørre om det hun lurer på. Det virker kanskje ikke som en oppsiktsvekkende side ved en journalist, som tross alt lever av å stille spørsmål, men jeg forbauses ofte over hvor vanskelig det kan være å legge av seg prestisje, forfengelighet, konvensjoner og misforstått høflighet – og faktisk spørre presist om akkurat det man lurer på.

Estetisk til fingerspissene

Lisbeth er ualminnelig nysgjerrig, og genuint opptatt av andre menneskers liv. Hun er estetisk, hun snakker estetisk og jeg tror også tankene hennes er estetiske – de har en liten kledelig gullkant, der de danser i vei på hjernens catwalk.

Lisbeth er opptatt av å glede sitt publikum. Stemmen hennes snakker helt spesifikt til deg som lytter, også når den snakker med noen andre, de som er med i programmet.

Robert McKee – som er litt av en guru for mediefolk som er opptatt av å fortelle godt – har skrevet at når flinke folk lager dårlige manus er det fordi de er «forblindet av sin egen idé eller drevet av et altfor følelsesladet behov». Men når flinke folk lager gode manus, eller god radio, da er det fordi de er «beveget av et ønske om å røre ved publikum».

Radio er et intimt medium, som bare virker optimalt når avsender og mottaker samarbeider. Kontakten mellom den som snakker og den som lytter, skal oppleves sterk og naturlig, formidlerens engasjement skal dryppe inn i øret på mottakeren omtrent som en god olivenolje, – og siden dette er Lisbeth – type extra virgin.

Lisbeth kler seg i pysjamas og spør om kontrollbehov og blåmerker og skilsmissefrekvens fordi hun vet at hun representerer lytteren, når hun møter kjente personligheter og undersøker små og store saker. Hun velger presist ut de ordene hun skal bruke, og snakker varmt og rolig med den lune stemmen sin.

Og med jevne mellomrom tar hun på seg et uventet antrekk og bruker noen originale formuleringer fordi hun vet at det lyser opp dagen til lytteren, og til den hun måtte treffe i korridoren.

Gratulerer med Lytterprisen, Lisbeth – vi i NRK er veldig stolte av deg!

Se og hør også Lisbeth David-Andersens takketale – klikk her.