– Både myndighetene, byggenæringen og fagbevegelsen må gå sammen om å styrke norsk som fellesspråk på byggeplassene, oppfordrer Riksmålsforbundet.
I SINTEFs undersøkelse av byggenæringen svarer 29 prosent at de har opplevd eller observert en ulykke eller nestenulykke som følge av språkutfordringer, iallfall delvis. (Foto: Dreamstime)
– Utfordringen er språk. At de ikke kan norsk. Det er den store utfordringen. (Norsk tillitsvalgt)
– Det er ikke rart de ikke lærer norsk, når de putter 3-4 polakker sammen og 10-12 på andre siden. (Utenlandsk bas)
– Ja, men det er veldig vanskelig å få tak i folk. Å finne en mann som kan jobben og språk, er ikke lett. (Utenlandsk bas)
– Noen ganger gjør jeg feil når jeg ikke forstår. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke spør på nytt. Jeg kjenner ikke menneskene som jobber her, og jeg føler at jeg burde forstå. (Polsk arbeidstager)
– Nei, vi lærer oss ikke norsk. Det er bare jobb, jobb, jobb. Vi har ikke tid. Det er alltids en polakk som snakker norsk. (Polsk arbeidstager)
Dette er typiske svar i en omfattende undersøkelse SINTEF har gjort for Byggenæringens Landsforening (BNL) og som ble presentert i rapporten «Flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen – muligheter og utfordringer». Den er fra 2017, men ifølge BNL har situasjonen endret seg lite siden da. – Vi ser de samme trendene, sier Iwona Kilanowska, rådgiver i BNL.
Rapporten viser at kommunikasjonssvikt oppleves som et sentralt problem på norske byggeplasser. Ettersom en tredjedel av arbeidstagerne er utenlandske, kan språkproblemer medvirke til byggefeil, farlige situasjoner og dårligere trivsel i arbeidsmiljøet. I undersøkelsen svarer 29 prosent at de har opplevd eller observert en ulykke eller nestenulykke som følge av språkutfordringer, iallfall delvis. Årsaken til en arbeidsulykke kan være sammensatt, men uansett viser statistikk for 2018 fra Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt at innvandrere i håndverksyrker skades fire ganger oftere enn norske.
Norskopplæring hverken et krav eller en rett
– Mange av våre medlemsbedrifter tilbyr ansatte språkopplæring fordi det å ha kompetente ansatte er en konkurransefordel, sier Iwona Kilanowska i Byggenæringens Landsforening.
– Funnene i vår rapport tyder på at språk ikke kan sees uavhengig av andre forhold – kultur, varighet på relasjoner, ansettelsesforhold og sikkerhetskulturen i bedriften, påpeker Kilanowska. – Det er store forskjeller på norskkunnskapene blant arbeidsinnvandrere. Det er en tydelig sammenheng mellom hvor lenge man har vært i landet, og om man er fast ansatt eller midlertidig engasjert. – Jo sterkere bånd man får til Norge, jo viktigere blir språket, forklarer Kilanowska.
Men i motsetning til for eksempel flyktninger har landets ca. 370 000 arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-land hverken rett eller plikt til gratis norskopplæring i offentlig regi. Ifølge Arbeidstilsynet har ikke regelverket direkte krav om norskkunnskaper, «men opplæring, instruksjon og skriftlige instrukser skal gis på et språk mottaker forstår. Et minimum av felles språkkunnskaper kreves når det er nødvendig for å ivareta sikkerheten.»
Selv om alle er enige om at god kommunikasjon på bygg- og anleggsplasser er viktig, regnes det ikke som realistisk eller nødvendig at alle arbeidsinnvandrere lærer seg like mye norsk. Norge trenger utenlandsk arbeidskraft og skal heller ikke diskriminere innvandrere, så språkkravene må ikke bli uforholdsmessig høye.
På mange byggeplasser er det vanlig å sette håndverkere med felles språk, f. eks. polsk, i samme lag, men med én bas som også kan norsk. Basen fungerer dermed også som tolk. En slik organisering er praktisk, men den kan også være et hinder for å lære norsk og bli bedre integrert. Den kan føre til at utenlandske håndverkere ikke får brukt sin kompetanse fullt ut. Andre arbeidsgivere blander bevisst lagene med norske og utenlandske håndverkere, men det kan ha andre ulemper for fellesskapet i laget.
Ifølge SINTEF-rapporten vil ikke engelsk være noen løsning som fellesspråk i byggebransjen ettersom mange av både de utenlandske og de norske arbeidstagerne ikke kan det godt nok.
LO har norsk som «førstevalg»
– Fellesforbundet vil styrke arbeidsinnvandrernes mulighet til å lære seg norsk, men uten at det skal være en plikt eller et krav, opplyser Edvard Eidhammer Sørensen, rådgiver i Fellesforbundet.
Men løsningen er heller ikke å pøse på med norskkurs i blind iver, siden både behovene og motivasjonen er forskjellig blant utenlandske arbeidstagere. I likhet med Byggenæringens Landsforening er også fagbevegelsen opptatt av språkproblemer i arbeidslivet. «Felles arbeidsspråk, der norsk er førstevalget, er viktig for å bygge god sikkerhetskultur på arbeidsplassen,» står det i LOs handlingsprogram. Partene er enige om at arbeidsinnvandreres muligheter for å lære seg norsk språk og arbeidskultur må styrkes, men uten å gjøre norskopplæring til en plikt eller et krav.
– Det er nå nedfelt i overenskomstene at partene skal arbeide for at arbeidsinnvandrere som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur, uttaler Edvard Eidhammer Sørensen, rådgiver i Fellesforbundets samfunnspolitiske avdeling. – Ansvaret for å lære seg dette må ligge både på den enkelte og bedriftene, men myndighetene må ha hovedansvaret for å legge til rette for at dette er en reel rett og mulighet for dem som måtte ønske det, sier Sørensen.
Norsktalende arbeidsinnvandrere blir gull verd
Iwona Kilanowska i BNL påpeker at både språkkrav og tilbud om språkopplæring for arbeidsinnvandrere varierer fra bedrift til bedrift innen bransjen. – Mange av våre medlemsbedrifter tilbyr ansatte språkopplæring fordi det å ha kompetente ansatte er en konkurransefordel. Arbeidere som lærer seg norsk, tar oftere fagprøve og utvikler sin kompetanse, noe som er en fordel både for dem og for bedriftene og bransjen, sier Kilanowska.
En studie utført av språkforsker Kamilla Kraft om språkproblemer på byggeplasser bekrefter også dette. De fleste polske arbeiderne hun fulgte, kunne ikke norsk. – Ettersom de var midlertidig ansatt, var ikke arbeidsgiver interessert i å investere i norskkurs for dem. Det var likevel noen som hadde lært seg norsk på egen hånd på fritiden. Dette hadde krevd mye av dem. De hadde selv betalt for kurset og brukt det lille de hadde av fritid på dette, forteller Kamilla Kraft til forskning.no.
Hun påpeker i studien at de som lærer seg språket, blir gull verdt for arbeidsgiver. De får en viktig posisjon på arbeidsplassen som bindeledd mellom de polske, norske og svenske kollegene, og dermed blir de innleid igjen og igjen eller blir etter hvert fast ansatt.
En språkpolitisk oppgave
– Vi må i fellesskap gjøre det lettere for arbeidsinnvandrere å lære norsk, sier Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet.
Riksmålsforbundet har i likhet med Språkrådet påpekt at også kommunikasjonsproblemene på byggeplasser angår norsk språkpolitikk. – Vi har hatt et for snevert syn og knyttet språk for ensidig til kultur, skole og utdanning, men språkspørsmål angår hele samfunnet. Jeg har tidligere sagt at det kanskje må en dødsulykke til før vi får øynene opp for sikkerhetsrisikoene ved manglende fellesspråk i byggenæringen. Vi må i fellesskap gjøre det lettere for arbeidsinnvandrere å lære norsk, sier Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet.
Han maner både myndighetene, bedriftene og arbeidsorganisasjonene til å gå sammen om å finne løsninger. Regjeringen har nettopp bevilget 16 millioner kroner til et prøveprosjekt gjennom Kompetansepluss-ordningen, som skal bidra til at Norge utdanner nok fagarbeidere. Abeidstagere uten formell kompetanse, men med lang arbeidserfaring skal få mulighet til å ta fagbrev.
– Dette tilbudet vil komme også arbeidsinnvandrere til gode og styrke deres norskferdigheter, så det er et skritt i riktig retning, mener Vernegg. – Det er viktig at positive erfaringer av tiltak som allerede gjøres, blir delt i bransjen. For eksempel måter å organisere arbeidet på slik at arbeidsinnvandrere får mulighet til å trene på å snakke norsk. Vi nordmenn kan ikke vente at utlendinger lærer seg et nytt språk hvis vi ikke gir dem sjanse til å praktisere det, sier Riksmålsforbundets formann.
Støtt Riksmålsforbundets språkarbeid – bli medlem!