Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Trøndelag har engasjert seg med et tydelig standpunkt i sidemålsdebatten: «Det er åpenbart for de aller fleste at kravet om tre karakterer i norsk, er overflødig. Det hjelper ikke at en liten åndselite forlanger å holde norskfaget som gissel med begrunnelser som for lengst er gått ut på dato», skriver han.
Elever sliter tungt med motivasjonen for faget, fordi relevansen oppleves for svak. Og norsklærere over hele landet slår alarm, skriver Tore O. Sandvik. (Foto: Fotolia)
Etter at jeg tok til orde for én karakter i norsk, har jeg blitt utskjelt som en reaksjonær og kunnskapsløs høyrepopulist av sentrale målfolk. I tillegg til at jeg er en idiot, selvfølgelig.
Adressa, som ikke akkurat flyter over av nynorsk på redaksjonell plass, har skrevet en forvirret lederartikkel hvor de roter seg inn i et underlig resonnement som ender med at selve filosofi- og vitenskapshistorien, samt grunnleggende opplæring i kritisk tenkning på universitetet, står i fare om vi får én norskkarakter. Til overmål presterer Adressas kommentator å utrope sidemål til noe av det viktigste elevene lærer på skolen, samt at de som ikke bruker sidemålet, er dummere enn andre. Kommentaren er skrevet på bokmål.
Både lederartikkelen og kommentaren er delt med stor jubel av Mållaget. For å si det forsiktig, så er ikke den brede forskningen som er gjort internasjonalt på flerspråklighet entydig på slike sammenhenger.
Norsklærere slår alarm
Norsklærere over hele landet slår alarm, og elever sliter tungt med motivasjonen for faget, fordi relevansen oppleves for svak. Svaret fra flere av de ivrigste målentusiastene på dette, er at lærerne med vilje undergraver faget, og elevene er lettkjøpte offer for populisme. Jeg tror ikke det. Jeg tror lærerne i norsk skole strekker seg langt i lojalitet til læreplanen, så langt at de med fortvilelse ser at karakterkrav i fag som strøs tynt ut over en overfylt læreplan, svekker mulighetene for å legge opp til bruk og praksis innen fagene, og gjør dybdelæringen vanskeligere. Spesielt i norskfaget.
Elever som vil ha én karakter i norsk, er verken late, dumme eller viljesløse offer for lettvint populisme. De er barn av sin tid, med utpreget nese for hvilke ferdigheter samfunnet stiller krav til, mener fylkesordføreren.
Adressa, som ikke akkurat flyter over av nynorsk på redaksjonell plass, har skrevet en forvirret lederartikkel hvor de roter seg inn i et underlig resonnement som ender med at selve filosofi- og vitenskapshistorien, samt grunnleggende opplæring i kritisk tenkning på universitetet, står i fare om vi får én norskkarakter.
Til overmål presterer Adressas kommentator å utrope sidemål til noe av det viktigste elevene lærer på skolen, samt at de som ikke bruker sidemålet, er dummere enn andre. Kommentaren er skrevet på bokmål. Både lederartikkelen og kommentaren er delt med stor jubel av Mållaget. For å si det forsiktig, så er ikke den brede forskningen som er gjort internasjonalt på flerspråklighet entydig på slike sammenhenger.
Norsklærere over hele landet slår alarm, og elever sliter tungt med motivasjonen for faget, fordi relevansen oppleves for svak. Svaret fra flere av de ivrigste målentusiastene på dette, er at lærerne med vilje undergraver faget, og elevene er lettkjøpte offer for populisme. Jeg tror ikke det. Jeg tror lærerne i norsk skole strekker seg langt i lojalitet til læreplanen, så langt at de med fortvilelse ser at karakterkrav i fag som strøs tynt ut over en overfylt læreplan, svekker mulighetene for å legge opp til bruk og praksis innen fagene, og gjør dybdelæringen vanskeligere. Spesielt i norskfaget.
Overlesset norskfag
Elever som roper ut at argumentene for karakter i skriftlig sidemål minner om keiserens klær, er verken late, dumme eller viljesløse offer for lettvint populisme. De er barn av sin tid, med utpreget nese for hvilke ferdigheter samfunnet stiller krav til å beherske i framtida. Der tynges de allerede dessverre av så mange krav, at virkeligheten gjør dem langt mer treffsikre i sin analyse, enn de som tviholder på karakterkravet i sidemål. Et karakterkrav som også utfordrer behovet for mer dybdelæring i fagene.
Det er på tide å frigjøre norskfaget – til beste for både hovedmålet og sidemålet. Om ikke keiseren mangler klær, er han i hvert fall usedvanlig tynnkledd etter forholdene. Den store fagfornyelsen som nå pågår i norsk skole, må ende opp med én skriftlig karakter i norsk. Slik det er i dag risikerer du å gå ut med seks norskkarakterer, om du kommer opp i norsk skriftlig og muntlig til eksamen. Norsk er viktig, men det er ikke seks ganger viktigere enn matematikk. Elevene undervises i både geometri og algebra, selv om de ikke får egne karakterer i de fagene.
Vellykket forsøksprosjekt
Godt over 100 skoler deltar i et forsøksprosjekt med en eller to norskkarakterer (samlet, eller skriftlig muntlig), hvor karakteren i skriftlig sidemål er integrert i den ene karakteren. Erfaringene fra forsøket er overveldende gode, noe som disse sitatene fra delrapport 2 i evalueringen viser:
1: For det første uttrykker lærerne at de nå̊ har mulighet til å «gå̊ i dybden» i norskfaget gjennom undervisningen. For det andre gir lærerne elevene flere og løpende, uformelle tilbakemeldinger med henblikk på økt læring og mulig forbedring av arbeid som er under utforming.
2: Lærerne uttrykker dette som at ordningen med færre karakterer ved halvå̊rsvurdering fører til at elevene få̊r økt mengdetrening i skriving, og elevene får flere muligheter til å̊ øve seg enn hva som var tilfelle da lærer måtte sikre vurderingsgrunnlag for tre karakterer ved halvårsvurdering.
3: Disse norsklærerne formidler i intervju at en samlet karakter i norsk skriftlig (hovedmål og sidemå̊l) understreker og styrker sidestillingen av de to må̊lformene i undervisningen.
La oss ha tillit til norsklærerne.
(Dette innlegget ble første gang publisert i Adresseavisen 5. juni 2018 og gjengis med tillatelse.)