• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / Tjuesju, tjuesyv, tyvesyv og syvogtyve

Tjuesju, tjuesyv, tyvesyv og syvogtyve

11/05/2020 AV Tor Guttu

Til vår språkspalte har vi fått spørsmål om uttalen av tallet 27. Er det en uheldig eller en akseptabel  sammenblanding når Lotto-programlederen sier «tjuesyv»? Og hvorfor lever den gamle tellemåten fortsatt videre? Ordboksredaktør Tor Guttu svarer.

Programleder Ingeborg Myhre bruker den mest moderate av de tillatte bokmålsformene – tjuesyv. Hun er forøvrig blant de støeste riksmålsbrukere på skjermen, skriver Tor Guttu. (Foto: Skjermbilde fra NRK)

Norsk språkråd foreslo i 2003 å gjeninnføre syv, tyve og tredve som valgfrie former i bokmål, men Kulturdepartementet godkjente bare syv (2005). Antagelig fryktet departementet at det gamle tallordsystemet med enerne foran tierne var liv laga, og at det ville hevde seg om det ble sluppet fri. Man kan jo forstå departementet; det dreiet seg om over 60 år gammel språkpolitisk prestisje.

Tjuesyv og lignende former er eksempler på «sammenblanding»  Slikt må man regne med her i landet, og bokmålet vrimler av lignende tilfeller. De oppstår ofte når to ord med to eller flere varianter settes sammen til ett. Ta som eksempel tykkmelk: I det ordet har hvert av leddene to former – tykk/tjukk og melk/mjølk. De kan fritt kombineres i sammensetninger, og ordet tykkmelk får dermed fire former, alle offisielle. I bestemt form entall har både melk og mjølk valgfrihet -a eller -en. Dermed er vi oppe i åtte former av tykkmelken. Finn dem for moro skyld!  – Viser de seg å ha underholdningsverdi, kan man fortsette med tykkmaget.

Variantformer med ulik stilverdi

«Til gjennomføringa får ein ta den tida som trengst,» sa kirke- og undervisningsminister Lars Moen om tallordreformen av 1951. Reformatorene anslo denne tiden til fem år, men nesten 70 år senere bruker mange fortsatt det gamle tallordsystemet.

Vi står ved et gjennomgående trekk ved bokmålet: variantformer som har ulik stilverdi, men som har språkpolitisk papir på å være «like gode». Formene tjue og syv spriker ikke mer enn f.eks. tykk og mjølk, men det kommer et moment i tillegg: påbudet av 1951 om at tierne skal komme foran enerne. Med det brøt man med en 500 år gammel tradisjon, og man brøt med systemet i alt norsk talespråk. I 2005 fikk vi altså syv tilbake, men ikke de to andre, som levde og fortsatt lever i beste velgående.

Tallordreformen i 1951 var uheldig (på flere måter, som jeg ikke skal komme inn på her). Det er ikke for sterkt å si at den var feilslått. De som stod bak den, var ikke snauere enn at de regnet med en overgangstid på omtrent fem år – ja, optimistene tenkte seg tre. Vi er nå inne i tredje generasjon etter 1951 og kan stadig høre barn og unge bruke «den gamle tellemåten», for ikke å tale om oss eldre. De som taler dialekt, holder stort sett på den. De som bruker et mer eller mindre standardisert talespråk, har hatt lettere for å bruke den nye, og da helst i sammenhenger som krever en viss formell stil (kundebehandling, referering av tallstørrelser av mange slag).

«Språklig mangfold» i NRK

Men omgangstonen i de fleste samfunnslag og situasjoner er blitt mer uformell, og i den institusjonen som mer enn noen annen skulle bidra til å innarbeide «den nye tellemåten», har stilen tatt preg av det. «Mangfold» er en ledestjerne, og det er vanskeligere å drive eksersis enn f.eks. i kringkastingssjef Fostervolls tid. Det skal vi på en måte være glade for, men pendelen kan også svinge for langt inn i mangfoldet. Uansett hva man gjør eller ikke gjør, vil det ta mer enn 100 år fra 1951 for den nye tellemåten å slå igjennom, om den i det hele tatt gjør det.

Jeg begynte i annen realskoleklasse i 1951 og tok artium i 1955. I de årene var det bare én av lektorene ved min skole som var «lojal» og brukte de nye tallordene, og blant elevene var den selvsagt ikke å høre. Dette sier litt om hvordan mottagelsen var i praksis. Det var lett nok å erklære generell sympati for en reform som skulle gjøre det «greiere» å hanskes med fler- og mangesifrede tall, men å bruke det nye var noe ganske annet. Reformens skjebne fra 1951 og fremover er behandlet grundig i en hovedfagsavhandling av Vibeke Lauritsen ved høyskolen i Agder i 1996. Hun konkluderte med at de nye tallordene ble brukt av noen og førti prosent av befolkningen. Men tilslutningen varierte på flere måter. Vi vet ikke hvordan det forholder seg i dag.

Gammel og ny «tellemåte» lever side om side

Begge tallordsystemene er likestilt i riksmålet. Både syvogtyve og tjuesju lever side om side, og slik vil det fortsette, skriver Tor Guttu.

Norsk språkråds vedtak i 2003 var liberalt; jeg var selv med på det. Vi forstod at det gikk smått med de nye tallordformene, selv etter mer enn 50 års påbud, og mente det var riktig å tillate vanlig brukte former som ble ansett som normale, nemlig de nevnte tre. Vi tenkte oss at folk ville bruke fornuft, og at man med tiden ville se en utvikling i en eller annen retning, som man kunne innrette seg etter. Men departementet sa altså delvis nei. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (som normerer riksmålet) har tatt konsekvensen av dagens situasjon og likestilt gammelt og nytt system, altså både syvogtyve og tjuesju. De lever side om side, og slik vil det fortsette.

Lotto-damen det siktes til – Ingeborg Myhre – har med sitt tjuesyv tydeligvis valgt å holde seg til de moderatest mulige formene i offisiell rettskrivning, og det må respekteres. Hun er for øvrig min favoritt blant Lotto-folket, og med sin diksjon og generelle språksikkerhet er hun blant de støeste riksmålsbrukerne på skjermen. – Det usammensatte tyve hører man rett som det er i alle kanaler. For eksempel er det hos meteorologene i NRK ofte konflikt mellom natur og opptuktelse når det gjelder dette tallet. Hør bare, når maksimumstemperaturene ligger omkring 20 grader.

Formen tyvesyv er omtrent så gammel som tallordreformen. Den første som brukte den, var antagelig Finn Amundsen (1897-1958), sportsredaktør i Morgenbladet og legendarisk skøytereferent i NRK. En annen kjent bruker er tidligere statsminister Kåre Willoch. Skriftlig har den vært brukt i tilfeller hvor det kreves både sifre og bokstaver (på sjekker o.l. og i dommer). Det kan ikke utelukkes at en slik form ville ha festet seg en gang i fremtiden hvis departementet hadde fulgt Norsk språkråds anbefaling anno 2003. Kanskje kommer den til å feste seg allikevel; den er ikke rarere enn tjuesyv. Ifølge Riksmålsgrammatikken (2017) ser tyvesyv ut til å «bre seg i yngre menneskers talespråk».

 

Arkivert Under: Aktuelt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]