• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Ta Helene Uris språkquiz

Ta Helene Uris språkquiz

10/11/2015 AV Redaksjonen

Kveldsakademiet heter laget som kom på førsteplass i Helene Uris språkquiz 10. november. Hvis du gikk glipp av quizkvelden, får du en ny sjanse til å prøve deg her.

1. Skal det alltid være stor eller liten forbokstav etter kolon?

2. Hva sier a) engelskspråklige griser? Og hva med b) franske og c) tyske?

Quizlaget Kveldsakademiet gikk av med seieren i Riksmålsforbundets språkquiz med Helene Uri. Fra venstre: Lasse Tømte, Kim Kolstad, Jan Christian Nilssen, Jørgen Gaare og Knut Are Tvedt.

Quizlaget Kveldsakademiet gikk av med seieren i Riksmålsforbundets språkquiz med Helene Uri. Fra venstre: Lasse Tømte, Kim Kolstad, Jan Christian Nilssen, Jørgen Gaare og Knut Are Tvedt.

3. Hvilket dyr skjuler seg i ordene røsslyng og hvalross?

Hva er hans valgspråk?

Hva er hans valgspråk?

4. Sett inn altfor og alt for i disse setningene:

a) Kongens valgspråk er _______ Norge.

b) Nå har du spist ________ mange marsipangriser!

Sett inn ifølge og i følge i disse setningene:

c) Hun kom ______ med alle de andre advokatene.

d)______ denne loven er dette strengt forbudt.

5. Lefèvre, Faber, Kovacs, Ferraro – dette er vanlige etternavn i Europa. På hvilken måte henger de sammen?

6. Du kan invitere en antropofag til middag. Bør du la det være? Med andre ord hva betyr antropofag?

7. Hvem skrev dette?

Grunnen til at en nordbo står fullstendig måpende overfor en talende islending, er dels islendingens gammelmodige, stive, bøyningsendelser, i de forskjellige kasus av både adjektiv og substantiv: det er som en røst fra graven, en røst fra katakombene, – dels, og mest, islendingenes bruk av lespelyder. Den merkelige, stemte, stungne d (ð), som, likesom den ustemte th (þ), frembringes ved å stikke tungen ut mellom leppene, mellom tennene, er ellers totalt avskaffet i Skandinavia: både nordmenn og svensker og dansker har senere trukket tungen inn i munnen – danskene sogar helt bak i halsen – og har beholdt den der, og stikker den ut bare ved spesielle anledninger, som når det uttrykkelig skal spyttes, geipes, eller slikkes; det interessante er imidlertid at disse bløte tungespiss-lyder som skandinavene forkastet fordi de virket tunge, upraktiske, våte, og ganske latterlige – det er jo faktisk et komisk syn å se en manns tunge, mens han snakker, plutselig komme ut mellom leppene på ham: man har vanskelig for å oppfatte hva han sier, man blir fascinert og avsporet av tungen, det er like distraherende som om han hadde en bussemann, en boble, som for annethvert ord gikk ut og inn av nesen på ham, eller som om han for annethvert ord flagret med øret, eller vrengte øyet, eller åpnet buksen og tok frem sitt mannslem og veivet med det – og alt dette uten noensomhelst forbindelse med det ord i setningen som eventuelt skulle understrekes – denne tungetale, sa vi, som er helt avskaffet i Norden, fordi den jo hindrer enhver intelligent kommunikasjon, den har til gjengjeld ikke bare overvintret på Island, men er helt og fullt overtatt av England, som jo fikk sitt språks basis fra vikingene, – med det resultat at ikke bare englenderne, men også amerikanerne, kanadierne, australierne, og i noen grad inderne, – ja, faktisk den halve verden går rundt og lesper, lespher, som om de befant seg på vikingestadiet, på runestadiet!

8. Flora og fauna i faste uttrykk – fullfør:

  1. a) Skyte … med kanoner
  2. b) Kjøpe … i sekken
  3. c) Love noen gull og …
  4. d) Sette seg på sin høye …
  5. e) Spise … med de store

9. Appelsiner dyrkes ikke i Norge, men etymologien er likevel interessant. Hva er opprinnelsen til ordet appelsin?

10. Fra hvilket språk har vi fått ordene a) algebra, almanakk og alkohol? Hva betyr b) al- i disse ordene?

11. Til hvilken språkfamilie hører maltesisk?

12.  Hva er morfologi (for språkvitere)?

13. God i slang? Hva betyr:

  1. a) dleg
  2. b) yolo

14. Når man har forberedt seg godt, har man tatt sine f…-regler.

15. Dette spørsmålet gjaldt lydopptak av en dialekt som vi dessverre ikke får gjengitt her.

16. Hvilket ord mangler her:

Å kaste en hvit ____ etter noen/noe.

17. Hvorfor er det relevant i en quiz som denne å spørre om hvem Ludwig Lazarus Zamenhof er?

Spenningen var til å ta og føle på da lagene kjempet om seieren i Helene Uris engasjerende quiz.

Spenningen var til å ta og føle på da lagene kjempet om seieren i Helene Uris engasjerende quiz.

18. Hvilke språk er dette:

  1. a) A shprakh iz a dialekt mit an armey un flot
  2. b) Dizze dame sil foar alles betelje
  3. c) Mies vau pan à la paniero qu’un bèl ome à la carriero
  4. d) Paskalya bayramınız kutlu olsun

19. Hva kalles et ord som er laget av forbokstavene til andre ord? Et eksempel er laser (light amplification by stimulated emission of radiation).

20. Bruker man og eller å etter et verb i presens partisipp når det kommer en infinitivsform etterpå?

21. Ord som Mat-Norge, Påske-Oslo og Lakse-Norge – det dreier seg altså om to ord forbundet med bindestrek, der det siste ordet er et stedsnavn – skrives de med:

  1. a) stor bokstav i ordet både før og etter bindestreken (Mat-Norge)
  2. b) stor forbokstav i det første ordet, men liten i det neste (Mat-norge)
  3. c) liten forbokstav i det første ordet og stor i det siste (mat-Norge)

(bare et svar her – 1 poeng)

22. Hva heter putevar på svensk?

23. Og hva betyr Vintergatan?

24. Hvem sa ”Wer keine Fremdsprache kennt, kennt nicht seine eigene Sprache”?

25. Hvilken bereist person finnes i genitivsform i et fast uttrykk der det også forekommer en fuglerelatert gjenstand?

26. NRK hadde en konkurranse i 2013 der det fineste dialektordet skulle kåres. Vinnerordet ble smøyestol. Hva betyr dette ordet?

27. Hva er et palindrom?

28. Og hva er et pangram?

29. Hvilken italiensk dessert betyr i direkte oversettelse ’dra meg opp’?

30. Språkrådet anbefaler tre avløserord for hashtag. Nevn minst ett av dem.

 

Klikk på fasiten for å se de riktige svarene.

Synes du Riksmålsforbundets arbeid er viktig? Støtt saken og meld deg inn her!

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]