Under debattmøtet «Trenger vi norsk på universitetene?» i Bergen kom det frem at den økende bruken av engelsk ved høyere utdanning skaper problemer for studentene.
Fra venstre: Arnstein Bjørke, Oscar dos Santos Kvalsvik, Åse Wetås, Margareth Hagen og Sunniva Whittaker. (Foto: Anneline Nordahl.)
Tirsdag 23. november inviterte Bergenstudentenes riksmålsforening til debattmøte sammen med Riksmålsforbundet, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Forleggerforeningen og Bergens Riksmålsforening.
Debatten ble ledet av Forleggerforeningens Bjørgulv Borgundvaag, som i sitt åpningsinnlegg fortalte at andelen engelsk undervisning på universitetsnivå har økt fra 15 prosent til 25 prosent de siste ti årene.
Borgundvaag leste også utdrag fra eksamensoppgaver der dyktige, hardtarbeidende studenter ga sin besvarelse delvis på norsk, men med engelske fagtermer. – Hvis universitetene ikke tar hånd om dette vil ingen gjøre det, fordi vi er et så lite land, kommenterte Borgundvaag.
Utfordrende
Oscar dos Santos Kvalsvik er tredjeårsstudent i kjemi og fagansvarlig i studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, og var studentenes representant under debatten.
Kvalsvik forstår hvorfor noen studenter bruker engelske fagtermer i en ellers norsk besvarelse, og fortalte at dette er noen av utfordringene som kan dukke opp når undervisningen blir holdt på norsk, men fagbøkene er på engelsk.
– Fagbøkene på engelsk er ofte skrevet utrolig komplisert. Jeg og andre medstudenter har prøvd å finne fagbøker på norsk, men det er vanskelig, sa Kvalsvik.
Med den raskt økende globaliseringen i tankene, stilte Kvalsvik spørsmålet: Hvordan kan vi utvikle godt fagspråk og pensum på norsk, i tillegg til å bli konkurransedyktige internasjonalt?
Ønsker norske pensumbøker
SlÃ¥r alarm: – Ni av ti forskningsartikler fra norske universiteter og høyskoler er pÃ¥ engelsk, pÃ¥pekte Bjørgulv Vinje Borgundvaag. (Foto: Anneline Nordahl)
Til stede var også Arnstein Bjørke, som var med på å starte Fagbokforlaget og som i dag er bokhandler i Akademika. Han kunne fortelle at på Akademika i Bergen har de omtrent 10 000 unike titler, og nesten 80 prosent av disse er på andre språk enn norsk.
– Vi får ofte spørsmål om pensumet finnes på norsk. Hver eneste dag melder studentene om sitt savn etter norsk pensum, fortalte Bjørke. På spørsmål om de engelske fagbøkene heller bare kan oversettes, svarte han at det også handler om økonomi. – Det er ikke god butikk for internasjonale forlag å gi lisens til å oversette fagbøkene til norsk. Da selger de mindre av sin engelske versjon.
Utenlandske forelesere
Direktør Åse Wetås i Språkrådet mener at det bør være et system for at utenlandske undervisere skal lære seg norsk innen et gitt antall år.
– Det å lære på eget morsmål er nok vesentlig mye enklere enn å lære på engelsk. Det er veldig stor forskjell på engelsk dagligtale og engelsk fagspråk, sa Wetås.
Språkrådsdirektøren mener at et av de største problemene er i tilfeller der det annonserte undervisningsspråket blir endret til engelsk ved studiestart. Det fører til at det blir mindre dialog i forelesningsrommet. – Studentene kommer heller og snakker med foreleseren i ettertid, og dermed går man glipp av et felles læringsutbytte.
Norsk formidling
– Fagbøkene på engelsk er ofte skrevet utrolig komplisert, og det er vanskelig å finne fagbøker på norsk, sa Oscar dos Santos Kvalsvik (t.h.). Arnstein Bjørke i Akademika bokhandel i Bergen kjenner godt problemet. (Foto: Anneline Nordahl)
Sunniva Whittaker, styreleder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Agder, synes det er viktig at man arbeider med denne problemstillingen på tvers av institusjoner, og forteller at de ved UiA nå begynner med kursing innen fagspråk og terminologiarbeid.
– Man kan gjerne publisere forskning på engelsk, men formidlingen må komme på norsk, mener Whittaker.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, tror at studentene kan leve med litt engelsk pensum, men at det er behov for mer norsk pensum og litteratur.
(Foto på forsiden: Stig Michaelsen)