Student og pensjonist sammen om ny riksmålsforening

Olaf Kjell Wathne Garh ble lei av ikke å komme til orde med språkspørsmål i lokalavisen. For å få større tyngde startet han like godt et lokallag som han nå er formann i – Haugesund riksmålsforening.

Generasjonskløften har ikke vært noe problem for Olaf Kjell Wathne Garh og Gaute Risholt. – Vi utfyller hverandre, sier de to foreningsstifterne.

Sammen med Gaute Risholt og i samråd med Riksmålsforbundet tok Garh tidligere i år initiativ til å stifte Haugesund riksmålsforening, eller rettere sagt gjenopplive lokalforeningen som en gang fantes i den stolte havnebyen. De to er begge innfødte haugesundere. Garh er pensjonist og har nylig flyttet tilbake til Haugesund etter å ha bodd halve livet i Oslo, mens viseformann Risholt for tiden er jusstudent i Bergen og dessuten formann i Bergenstudentenes riksmålsforening.

– Til sammen har vi 100 års erfaring, humrer Garh. Han legger til at de to samarbeider godt på tvers av generasjonskløften. Gaute Risholt sier seg enig: – Å stifte lokalforening med 60 års aldersforskjell har bare vært en styrke. Vi er født i hver vår generasjon, og derfor har vi to helt forskjellige innfallsvinkler til samme sak. Det gjør at vi utfyller hverandre på en god måte og dekker et bredt kunnskapsområde. Det kommer godt med!

Protesterer mot endringer av stedsnavn

Begge mener at den nye lokalforeningen har en rolle å fylle.  – De fleste haugesundere foretrekker riksmål eller moderat bokmål, og Haugesund er en bokmålskommune. Mållaget her er veldig aktivt, og vi trenger en riksmålsforening som motvekt. Forøvrig tror mange at språkkampen er over, men det er mye rart språk å se. Vi må sørge for å dyrke det fantastiske språket vi er glad i, sier Garh.

En av sakene som tenner de to aktivistenes engasjement, handler naturlig nok om de nære ting: fremmedgjøring gjennom endring av gamle stedsnavn. – Kommunen har forandret gatenavn som er innarbeidet gjennom flere generasjoner i over 100 år. For eksempel ble Thuhauggaten til Tuhauggata, Karmsundsgaten til Karmsundgata og Skjoldeveien til Skjoldavegen. Det er en helt unødvendig «modernisering». De som bestemmer i gatenavnkomiteen, vil ha radikale former og tar ikke hensyn til tradisjonen og at navnene ble til i en annen tid, mener Garh.

Andre eksempler på skrivemåten på veiskilt er bru istedenfor bro og veg istedenfor vei, i strid med både dialekten og den rådende målformen i distriktet.

Lokale aktiviteter

Men stedsnavnene er bare én av mange saker, og foreningsformannen varsler flere lokale aktiviteter etter hvert. Koronakrisen satte en stopper for fremdriften i våres, men foreningen er nå formelt stiftet med vedtekter og styre.

– Vi satser på blant annet på forfattermøter og debattmøter på biblioteket når koronasituasjonen tillater det, opplyser Garh. Den aktive haugesunderen har nemlig ikke tenkt å tilbringe pensjonisttilværelsen i en gyngestol. Han er spesielt interessert i språk, er utdannet cand. philol. med tysk som hovedfag og har arbeidet som tysklektor, i NRK Dagsnytt, Norsk Arbeidsgiverforening og NHO.

Øverland i Haugesund

– Under sprÃ¥kstriden i min ungdom ble jeg inspirert av store kanoner som Arnulf Øverland, sier Olaf Kjell Wathne Garh, her foran Statens æresbolig Grotten, hvor Øverland bodde i over tyve Ã¥r.

– Jeg husker godt at jeg ble veldig engasjert under et språkmøte i 1950-årene da jeg var 15-16 år. Olav Hestenes var generalsekretær i Riksmålsforbundet og holdt et flammende innlegg. Språkstriden hadde en helt annen stemning den gang, med folkemøter og store kanoner på talerstolen. Arnulf Øverland harselerte mot samnorsken som tilsa at hans dikt Vi overlever alt! burde hete Vi lever over alt! forteller Garh.

Øverland reiste på denne tiden land og strand rundt som foredragsholder for Riksmålsforbundet og kom også til Haugesund. Ifølge Lars Roar Langslet hadde Øverland en egen evne til å avpasse stil og form etter den forsamling han møtte. «Noen muntre ord kom vel med når ting klikket,» skriver Langslet i I kamp for norsk kultur. «Som i Haugesund, der Øverland opptrådte i Bedehuset, og lyset gikk midt under foredraget. Det ble stummende mørkt og tilløp til panikk. Men Øverlands malende bergensstemme skar igjennom: Herregud, er Trygve Bull her også?»

Samnorsktiden er forlengst over, men ikke språkdebatten. Vi ønsker Haugesund riksmålsforening lykke til!

Vil du bli medlem av Haugesund riksmålsforening, finner du kontaktinformasjon her.