Hadde vi snakket om film på samme måte som vi snakker om bøker, ville ingen ungdom brydd seg om film, mener forfatter og forlagssjef Sverre Henmo.
— Selv om det er nyttig å lære om tekstanalyse og språklige virkemidler, må vi også få frem spenningen og opplevelsen ved å lese bøker, sier Sverre Henmo.
Som leder for Aschehoug barn og ungdom kjenner han godt til hvor utfordrende det er å få vekket leselysten blant unge. Henmo mener at den minskende interessen for fritidslesing blant barn og unge delvis skyldes at det ofte fremstilles som noe fornuftig og lurt. At man ikke leser fordi det er en fornøyelse, men fordi man kommer til å få bedre karakterer på skolen eller få en bedre jobb.
Dreper lesegleden
— Når vi snakker om det å lese som en plikt, at man må lese nok for å kunne si eller mene noe om det, så tror jeg vi dreper lesegleden litt, sier Henmo.
I forbindelse med Den kulturelle skolesekken dro forfatteren på besøk til ulike skoler, satt på musikk for elevene, og ba dem rekke opp en hånd da de hørte noe de likte. Det tok maks 10 sekunder før alle visste om de likte det eller ikke. Deretter leste han høyt fra en bok. Han leste ganske lenge før han måtte spørre: Er det ingen av dere som mener noe om dette?
— Mange føler på en måte at «dette er noe jeg må svare riktig på», mens musikk er mer en magefølelse, sier Henmo.
Han forteller at det er mange elever som sier de har forsøkt å lese bøker flere ganger, men at de ikke liker å lese. Dersom man viser et barn fire ulike filmer og barnet ikke liker noen av dem, så sier de ikke «nei, nå har jeg prøvd film, det var ikke noe for meg.» Men det gjør man av en eller annen grunn med bøker.
Les også: Unges skriveferdigheter: Som snekring i blinde?
Bøkene åpner døren til en annen spennende verden. Likevel oppfatter mange unge bøker som noe tørt og kjedelig. (Foto: Dreamstime)
Barn og unge har blitt fratatt selvtilliten rundt litteratur, mener Henmo. Norskundervisningen ber de unge analysere tekster og sette seg inn i språklige virkemidler, og selv om dette er nyttige kunnskaper trenger ikke det være det eneste som settes i fokus. Han vil heller fremheve at det er en opplevelse, og at noen ganger er den opplevelsen kanskje språkløs og vanskelig for elevene å sette ord på.
— Kan de ikke få lov til å lese dårlig litteratur, kan de ikke få lese uten å måtte mene noe om det? Jeg leser stadig ting jeg ikke har noe lyst til å snakke om, la nå barna få gjøre det samme.
Lær barna å lese for moro skyld
Når det gjelder hvor viktig det er for barn og ungdom å lese på fritiden, sier forlagssjefen at det er to måter å svare på det.
— Den ene er å si at det ikke er viktig, akkurat som at det ikke er viktig å se film eller tv-serier, eller høre musikk. Man kan gå hele livet uten å se en eneste film, og likevel leve et godt liv, men man går glipp av mange store opplevelser.
Man kan alltids gjengi høydepunktene i en film på få minutter, men da får man ikke med seg selve opplevelsen. Det samme gjelder bøker; man går glipp av en helt annen verden. Fritidslesing er et tilbud han synes det er veldig rart at unge bare går rett forbi, fordi det gir opplevelser og erfaringer på en helt annen måte enn andre kunstuttrykk gjør.
Henmo sier at den andre måten å svare på hvorfor fritidslesing er viktig, er at det styrker empatiutvikling og språkutvikling. Dessuten evne til å fortolke, bedre karakterer og alle de andre tingene som det er forsket på at boklesing gir. Men for mange unge fremstår bøker som noe utrolig kjedelig når man bare snakker om dem på denne måten.
Bøkene taper mot iPaden
Ansvaret ligger hos de voksne, hos pressen og i media. Hvis vi hadde omtalt det som noe spennende som gir oss en god opplevelse, så tror jeg det vil påvirke de unge i stor grad.
Barna imiterer oss, og dessverre er det sånn at færre og færre leser bøker som en belønning eller en måte å slappe av på. Under PISA-undersøkelsen 2018 oppga 50 prosent av elevene at de ikke leser på fritiden. Det er en økning på 15 prosent fra PISA-undersøkelsen i år 2000. I tillegg henger den minskende interessen for fritidslesing også sammen med digitaliseringen.
— Det er som å sette et barn i sandkassen med en bok og be dem om å lese, mens alle de andre barna rundt leker og gjør andre ting. Så det er litt av problemet med iPaden, det er så kort vei til tusen andre ting som skjer, kommenterer Henmo.
«Mormor og de åtte ungene» ikke lenger relevant
En annen faktor han påpeker, er at voksne anbefaler barna bokklassikere fra egen oppvekst. Dette er noe de lenge har slitt med innenfor barnebokfeltet. Aschehoug selger fortsatt barnebøker som er 30, 40 og 50 år gamle, men barna trenger å lese om sin egen samtid, mener Henmo.
— Vi må gi barna relevant, moderne litteratur, og det er vanskelig fordi voksne ikke blir eksponert for det. «Mormor og de åtte ungene» er ikke lenger relevant for barn i dag.
Men hvordan løser vi dette? Hvordan kan man stimulere til mer lesing blant barn og unge?
— Tja, hvem vet? ler Henmo. Det er jo nettopp det vi forsøker å finne ut av, alle vi som jobber med barne- og ungdomslitteratur.
Mange forlag og litteraturforeninger prøver å nå barna med leselystkampanjer og premier, i tillegg til å publisere litteratur om interessene deres. Det har blitt skrevet mye ungdomslitteratur om blant annet fotball, men nesten alle er ifølge Henmo skrevet av folk som ikke kan så mye om fotball, og som derfor ender opp med å skrive om noen som er dårlig i fotball.
— De som er interessert i fotball vil jo ikke lese om han som sitter på reservebenken, de vil lese om noen som mestrer det. Det hele kan tyde på at vi trenger mer mangfold i forlagene og i forfatterstallen, pluss nytenking når det gjelder å nå frem til foreldrene og forbildene.