Nils Heyerdahl
Oddrun Grønvik gir i en kronikk og i et oppfølgingsintervju i Klassekampen 5. april uttrykk for en bekymring for hvordan det skal gå med Universtetets morsmålsamlinger når det store og viktige prosjektet Norsk Ordbok 2014 er avsluttet. Det er forståelig. Samtidig gir hun inntrykk av at dette ordboksverket for nynorsk og dialekter rommer hele den norske språkverden idag. Merkelig nok nevner hun ikke at det språk som bortimot 90 % av den norske befolkning sogner til, bokmål/riksmål, skal få sitt eget ordboksverk: Det Norske Akademis Store Ordbok, som er en digital videreføring på nett av Norsk Riksmålsordbok.
Dette er et historisk, beskrivende ordboksverk som dokumenterer språket i fortid og nåtid gjennom et vell av belegg fra Wergeland til idag. Redaksjonsspråket er moderat bokmål, som etter de siste reformer av offisiell rettskrivning er omtrent identisk med moderne riksmål. Dette prosjektet har en rekke høyt kvalifiserte leksikografer arbeidet med i mange år og bygger nå på en avtale som Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur har inngått om en «Bokmålets og riksmålets ordbase». Om driften av prosjektet foreligger en avtale mellom Akademiet og landets ledende ordboksforlag, Kunnskapsforlaget.
Det var meningen at Norge skulle ha publisert nasjonale ordbøker for både nynorsk og bokmål i 2014, i henhold til to stortingsmeldinger. Det er nå klart at innenfor denne tidsplanen vil vi få ordboken for nynorsk og dialekter, men ikke for den språkformen som de fleste nordmenn bruker. Verket har i flere år vært underfinansiert. Kulturdepartementets begrunnelsen har vært at Inntil Norsk Ordbok 2014 er fullført, finnes det ikke tilstrekkelige midler til verket for flertallsspråket.
Norsk Ordbok 2014 har gjennom årene blitt tilgodesett med en offentlig finansiering på over 350 mill. kr. Det er vel og bra. At Universitetets språksamlinger også i fremtiden må få tilstrekkelige midler til et forsvarlig vedlikehold, burde være selvsagt. På den annen side: bokmålsordboken har bare mottatt rundt 30 mill. kr i offentlig støtte – under 10 % av det nynorskprosjektet har fått. For å kunne fullføres innen 2017 trenger bokmålsverket de neste fire årene et samlet tilskudd på størrelse med bare ett års tilskudd for nynorskverket. Hittil er det dessverre lite som tyder på at departementet har til hensikt å rette opp den grove skjevheten.
Slik er situasjonen i Språkåret 2013, som ifølge programerklæringer også skulle løfte frem bokmålet. Man skulle tro at en ordboksredaktør med omsorg for norsk språk i hele sitt mangfold ville være opptatt av at det nå bør være denne språkformens tur til å bli tilgodesett. På et seminar i Språkrådet om norsk ordbokpolitikk fikk nylig denne omsorgen et oppsiktsvekkende uttrykk: Oddrun Grønvik og andre nynorskleksikografer ved Universitetet i Oslo foreslo at de etter å ha fullført Norsk Ordbok 2014 skulle overta ansvaret for bokmålsverket!
Man gnir seg i øynene. Er forslaget alvorlig ment? Skal et sysselsettingsproblem for nynorsk-leksikografer løses ved at målfolk overtar ordboksansvaret for bokmålet? Vi får stole på at myndighetene ser at dette ikke bare er en språkpolitisk urimelighet, men også vil ha som konsekvens at man påbegynner et nytt og kostbart ordbokprosjekt som det vil ta flere tiår å fullføre.
Av Nils Heyerdahl
Preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 10.04.2013.
Innlegget er et svar på Oddrun Grønviks kronikk med oppfølgingsintervju i Klassekampen 05.04.2013.