Når er det egentlig betimelig å rette på andres språkbruk? Hva er bagateller, og hva er brølere? En glipp av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har ført til debatt i avisen Glåmdalen om hvor grensen går.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får både ros og ris. (Foto: Marte Garmann)
Opprinnelig ble saken tatt opp i Aftenposten, da Per Egil Hegge i sin spalte Språket vårt påpekte at kunnskapsministeren i et innlegg i samme avis hadde brukt ordet bekymringsverdig. «Hans bekymring gjaldt den høye strykprosenten blant lærere som var oppe i deleksamen i matematikk. Men den er altså bekymringsfull, ikke bekymringsverdig», skrev Hegge.
En som fant denne ordsammenblandingen bekymringsfull, var Gudbrand Ødegaard. Han skrev blant annet dette i et innlegg i Kongsvinger-avisen Glåmdalen: «Vår kunnskapsminister bør være like god i norsk som den vanlige nordmann, og da er det bekymringsfullt at han ikke vet at det ikke er noe som heter ‘bekymringsverdig’. Han burde nok gå inn for bedring av norskkunnskapene først, og så fikk matematikken komme etterpå.»
I et motinnlegg mente Thorbjørn Johan Sander at kunnskapsministeren ble urimelig uthengt. Som han skrev:
«Det er utrolig hvor mye vesen det er gjort her i avisa av at kunnskapsministeren har brukt et galt ord, for øvrig i en lite betydningsfull sammenheng. Et lite glipp, og han er blitt hengt ut som et skrekkens eksempel på hvor dårlig det står til med norsk skole. Det er heldigvis sjelden vi ser slike eksempler på at man gjør en mygg til en elefant. Noen burde skamme seg. Tro endelig ikke at det er noen som er fullkomment feilfrie i norsk, og slett ikke lærere, verken gamle eller unge. Kunnskapsministeren behersker trolig norsk bedre enn de fleste med høyere lærerutdannelse. Men kanskje han ikke fikk tid til å lese gjennom det han hadde skrevet, så han kunne ha oppdaget feilen selv? Jeg har da også gjort meg skyldig i lignende fadeser. Ingen av oss er overmennesker som aldri gjør feil.»
For ordens skyld: Riksmålsforbundet arbeider for å fremme god språkbruk, men ønsker ikke å kritisere enkeltpersoner for språkfeil. Vi vil spre språkglede og inspirere til god ordlegging – uten rødblyant og pekefinger. Bli medlem!